Rent mel i posen

Det tok Håvard Melnæs ni år og en telefonsamtale fra moren til Petter Nome før han gikk ut av Se og Hørs lokaler for aller siste gang.

På det ene kon­toret i Se og Hørs lokaler sit­ter kona til Rune Rud­berg og under­skriv­er skilsmis­sep­a­pir­er, mens hun rådvill forhør­er seg med fotografen om hun bør smile på bildene. I gan­gen uten­for sit­ter Rud­berg selv og klimprer på gitaren sin. Dette var en av mange helt van­lige dager på jobben for Håvard Mel­næs.

— Jeg fikk betalt for å jobbe i en russeav­is, det fun­ket fint for meg.

Mel­næs sit­ter foran en skokk av vite­begjærlige mediefagsstu­den­ter på Uni­ver­sitetet i Bergen. Han stir­rer ned i bakken mens han forteller om sine talte dager i uke­bladet som “gjør livet gladere”. Arbei­d­splassen er, ifølge ham selv, et stort etter­ret­ning­sor­gan der penn og papir må vike for sjen­erøse sjekkhefter.

— Du er i 40-årslag, tre­f­fer en fyr som job­ber i Nordea, småprater litt om store beløp og vips så har du skaf­fet deg en ny kilde.

Etterretningsorgan

Tak­tikken er effek­tiv og beløpene likeså, for Se og Hør har kilder i poli­ti­et, Folk­ereg­is­teret, kred­it­tko­rt­sel­skap, banker, NRK, TV 2 og på Slot­tet. For å nevne noen.

Mel­næs har mye på hjertet, og noe av det har han sam­let i den kon­tro­ver­sielle boken “En helt van­lig dag på jobben — Se og Hør fra innsi­d­en.” Boken førte til offentlige opp­vaskmøter og huskestue i Se og Hør-ledelsen. Mel­næs’ tidligere sjef utropte ham til en quis­ling og mente hans jour­nal­is­tiske kar­riere var ødelagt.

Håvard Melnæs møtte mediestudenter i Bergen (foto: Johan Lie Hammerstrøm).

Håvard Mel­næs møtte medi­es­tu­den­ter i Bergen (foto: Johan Lie Hammerstrøm).

— Jeg føler meg ikke som en tys­ter, men at jeg er på lag med leserne. Jeg har selvsagt ikke kon­takt med alle av mine tidligere kollegaer.

Hvor­for en slik bok ikke har kom­met ut før, men­er Mel­næs har med uke­bladets måter å håndtere kri­tikk på.

— Se og Hør skyr ingen midler. De er gode til å dementere kri­tikk. Det første Se og Hør gjorde når de fant ut at jeg skrev denne boken var å støv­suge PC-en min for all doku­men­tasjon. Det er slikt som skjer når en er i krig med Se og Hør.

Debattinnlegg

Å gå til offentlig krig mot Nor­dens største uke­blad krev­er en god grunn. Det har blitt spekulert i motivene bak boken.

— Først og fremst øns­ket jeg at boken skulle være utgangspunkt for en debatt. Jeg håper at folk blir mer bevis­ste og åpn­er øynene for hva som foregår. Kjendis­er er også etter­trak­tet stoff i Akers­ga­ta. Media må se seg selv i speilet og ikke bare leke “pekeleken” hvor ingen tar ans­var. Medie-Norge er en gut­tek­lubb der alle sit­ter i glasshus og beskyt­ter hveran­dre. Å ta selvkri­tikk lig­ger ikke for jour­nal­is­ter og redak­tør­er, det råder en verdensmestermentalitet.

Mel­næs’ avs­løringer har fått kon­sekvenser. Se og Hørs metoder er under gransk­ing av Presseforbundet.

— Jeg er veldig spent på utfal­l­et. Jeg fryk­ter at Norsk Presse­for­bund tar for lett på opp­gaven og ikke leter godt nok. Det typiske vil være at Se og Hør får en ekstra smekk på fin­grene, men at det hele er glemt en måned senere.

Mel­næs håper at boken kan ha en pre­ven­tiv effekt på kjendiseriet.

— Jeg fryk­ter at de nye jour­nal­is­tene er de nye glam­our­mod­el­lene. De ønsker selv å være i media, henge med kjendis­er og gå på premierer.

Kjøpt og betalt

Som ung og nyut­dan­net jour­nal­ist hadde Håvard Mel­næs ambisjon­er om å være på lag med man­nen i gata, og fortelle his­to­ri­er ingen hadde hørt før. Se og Hør var en fremmed ver­den. Han fik­set den dårlig i beg­yn­nelsen, inntil han med alko­hol og vil­lige sedler fikk kjøpt seg en av de mest attrak­tive kildene i Se og Hørs his­to­rie, Sven O. Høi­by. Høi­by ble raskt Mel­næs’ jok­er og venn, og jour­nal­is­ten rykket rett til værs i Se og Hør-hier­arki­et. I boken utlev­er­er Mel­næs kro­n­prins­essens far i stadig beruset tilstand.

— Det finnes ikke en set­ning i boken som ikke har vært vanske­lig å skrive. Det har vært mange hen­syn å ta, både etiske, men­neske­lige og rettslige. Jeg har prøvd å gi folk hele bildet, da måtte jeg nød­vendigvis også fortelle fra kulis­sene. Alle mine «hat­ter» i forhold til Sven O. var prob­lema­tisk og gjorde til slutt at jeg våknet.

Med utgangspunkt i disse hat­tene har Mel­næs havnet i situ­asjon­er som overgår den mest kreative fan­tasi. Han har for eksem­pel trålt Oslo-regio­nen rundt i bil, med en rasende Sven O. på nedadgående rus. Dette for å forhin­dre skan­dale da en stolt beste­far, på TV 2s reg­n­ing, «board­et» første fly til hov­ed­staden med hen­sikt å besøke dat­teren og hennes nyfødte tronarv­ing på Rik­shos­pi­talet. Mel­næs hadde i flere år Mette-Mar­it og co. som hov­ed­case. Han har i løpet av denne tiden jaget, kjøpt, betalt og skålt med kro­n­prins­essens far og ekskjærester.

— Mye av det jeg har holdt på med kan jeg hverken stå inne for eller være stolt av. Sven O. var min mann, men det nære forhold­et gjorde at det gikk over stokk og stein. Jeg prøvde også å beskytte ham, men han var skruppelløs.

Resultatorientert

Til tross for daglig sjekkhefte­jour­nal­is­tikk og utnyt­ting av kjendis­er, tok det Mel­næs ni år å si opp jobben i Nor­dens største uke­blad. Han men­er han fortrengte mer enn han tenkte.

— Jeg hadde lenge en iro­nisk dis­tanse til meg selv og det jeg holdt på med. Jeg ville gjerne prestere og var mer opp­tatt av resul­tatene enn hvor­dan jeg opp­nådde dem. I Se og Hør er det lett å la seg rive med. En er vil­lig til å lure seg selv ganske lenge når en lykkes med noe.

Men èn tele­fon­sam­tale fikk senior­re­porteren til å våkne.

— Jeg hadde skrevet en sak om Pet­ter Nome, som hadde falt for kol­le­gaen sin og for­latt kone og barn. Damen som ringte var moren hans. Hun gråt og skrek inn i røret: “Tenker du ikke på fam­i­lien? På bar­na? Du eier ikke folkeskikk!”
— Jeg har stor respekt for eldre men­nesker, og det at jeg skulle man­gle folkeskikk var en tung erk­jen­nelse for meg.

Mel­næs fort­sat­te ett år til, for å sam­le doku­men­tasjon til boken sin.

— Med boka prøver jeg å legge alle kor­tene på bor­det, men jeg er hverken noen engel eller djevel.

Artikkelfor­fat­terne stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen. Artikke­len er tidligere pub­lis­ert i net­tavis­pros­jek­tet Brostein.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen