Makten og frykten: TV2-dokumentar

Den viktigste kontrollmekanismen over russiske medier i dag er frykten, skriver Øystein Bogen. Se hans dokumentar om pressefrihet i Russland her.

Den 7. okto­ber er det ett år siden den rus­siske jour­nal­is­ten Anna Politkovska­ja ble skutt. Et drap som rys­tet ver­den, og endret men­tal­iteten til hele den rus­siske jour­nal­ist­stand. Enkelte men­er det sat­te punk­tum for presse­fri­heten i Russland.

Doku­mentaren om presse­fri­het i Rus­s­land er laget av og vis­es med tilla­telse fra TV 2 Nyhet­skanalen (© 2007). Manus og regi: Øys­tein Bogen. I denne artikke­len forteller TV 2‑reporter Bogen om sine inntrykk fra arbei­det med fil­men. Fil­men er pro­dusert med støtte fra Norsk Jour­nal­ist­lag.

Mange jour­nal­ist­drap kamu­fleres trolig som selvmord

– Det var en påmin­nelse til oss alle hva som skjer med dem som ikke ville arbei­de slik Kreml dik­ter­er. Vi skjønte at hvis de kunne ta henne, en jour­nal­ist av inter­nasjon­al klasse, kunne de ta oss alle, forteller Annas tidligere kol­le­ga Ilja Bara­banov.

Ilja er én av stadig færre rus­siske jour­nal­is­ter som dri­ver med kri­tisk og uavhengig jour­nal­is­tikk. Det siste året er enda flere blitt skremt til taushet. Kan­skje ikke så rart.

Siden 1992 er 47 rus­siske jour­nal­is­ter blitt drept på grunn av jobben sin, ifølge tall fra the Com­mit­tee to Pro­tect Jour­nal­ists. Det gjør Rus­s­land til det tred­je farlig­ste lan­det i ver­den for jour­nal­is­ter — bare for­bigått av Algerie og Irak.

Og dette er trolig bare top­pen av et isf­jell. Mange jour­nal­ist­drap kamu­fleres trolig som selv­mord. Ilja Bara­banov, som i dag job­ber for det uavhengige nyhets­ma­gasinet New Times forteller om et trussel­brev han fikk nylig, der det skrives konkret at han vil bli drept eller “ledet til selv­mord” om han ikke lig­ger unna en bestemt sak.

Men for de aller fleste rus­siske jour­nal­is­ter er det langt i fra drastiske trusler som får dem til å jobbe med den største for­sik­tighet. Bort­sett fra et knippe uavhengige medi­er, dri­ver størst­ede­len av rus­siske redak­sjon­er i dag selvsen­sur for å unngå mulig trøbbel for pub­likasjo­nen og dens ansat­te. Det betyr at forsøk på å lage kon­tro­ver­sielle, farlige sak­er stans­es lenge før de settes ned på papiret.

I Rus­s­land styr­er eierne ruti­nemes­sig den redak­sjonelle kurs

Nylig gjen­nom­førte jeg en studie av tre ulike tv-redak­sjon­er i Mosk­va for å forsøke å finne hvilke mekanis­mer som brukes for å kon­trollere jour­nal­is­ter og redak­tør­er. Basert på mine obser­vasjon­er og dyb­dein­ter­vjuer med rundt 30 jour­nal­is­ter og redak­tør­er men­er jeg at det i svært få til­feller utøves noen direk­te myn­dighet­skon­troll med innhold­et i rus­siske medier.

Men i den atmos­fære av autoritær makt som er blitt skapt i lan­det under Putin, og etter den halvh­jert­ede etter­forsknin­gen av Politkovska­jas død, har jour­nal­is­tene skjønt at det lureste og sunneste er å holde seg på den sikre siden.

Skjermbilde fra TV2-dokumentaren Makten og frykten (foto: TV2).

Skjerm­bilde fra TV2-doku­mentaren Mak­ten og fryk­ten (foto: TV2).

Ulike inter­esseg­rup­per, fir­maer og organ­isas­jon­er som mis­lik­er at jour­nal­is­ter snok­er i deres virk­somhet, har tilsvarende skjønt at jour­nal­is­ter er fritt vilt, og at de kan tre­ffe ymse tiltak mot snushanene — og slippe unna med det.

Den vik­tig­ste kon­trollmekanis­men over rus­siske medi­er i dag er med andre ord fryk­ten. Frykt for at en mek­tig og farlig etat skal bli fornærmet; frykt for å miste jobbene sine; frykt for å miste vik­tige adgangsko­rt og akkred­i­teringer; frykt for at Lign­ingsvesenet eller en annen statlig etat plut­selig skal komme på besøk og ende­vende livene deres etter en eller annen kri­tisk artikkel.

En annen, og like vik­tig mekanisme som truer den rus­siske ytrings­fri­het er man­gel på pro­fesjon­s­stan­dard­er og integritet i redak­sjonene selv.

I Rus­s­land styr­er eierne ruti­nemes­sig den redak­sjonelle kurs

og i enkelte til­feller det konkrete innhold i avis­er, radio og tv. Selv i den uavhengige tv-stasjo­nen REN-TV som ofte smykker seg med beteg­nelser som “fri, kri­tisk og uavhengig”, er man lojal til denne prak­sisen. Den rus­siske stor­banken som eier stasjo­nen har ikke gitt noen ret­ningslin­jer, for­di alle vet hva spillere­g­lene er forteller redak­sjon­ss­jef Mak­sim Tro­je­pol­skij.

– Vi kom­mer aldri til å omtale vår hov­edak­sjonær på noen neg­a­tiv måte, eller lat­terlig­gjøre det eierne står for. Vi kan ikke bite den hån­den som gir oss mat, sier Trojepolskij.

Når hov­edak­sjonæren er stat­en eller statlige fir­maer, blir situ­asjo­nen mer kom­pleks. Den tidligere uavhengige tv-kanalen NTV eies for eksem­pel i dag av den statlige energigi­gan­ten Gazprom.

– Vi kan ikke sende noe som skad­er inter­essene til eierne, innrøm­mer nyhet­sredak­tør Tat­jana Mitko­va.

Ifølge Mitko­va finnes heller ikke i NTV nedteg­nede ret­ningslin­jer for uøns­ket redak­sjonelt innhold, men generelt må de være var­somme med alle nyheter som har poten­sial til å oppildne befolknin­gen til å gå ut i gatene og demon­strere. Dette gjen­speil­er Kremls inngrodde frykt for at man også i Rus­s­land skal oppleve en oran­sjerev­o­lusjon, som i Ukraina og Georgia.

Det som i Norge og svært mange andre vestlige land beskyt­ter mot tilsvarende inngripen er Redak­tør­plakat­en. Her står:

… En redak­tør forut­settes å dele sitt medi­ums grunnsyn og for­måls­bestem­melser. Men innen­for denne ram­men skal redak­tøren ha en fri og uavhengig ledelse av redak­sjo­nen og full fri­het til å forme medi­ets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av utgiv­eren eller styret. Kom­mer redak­tøren i uløselig kon­flikt med medi­ets grunnsyn, plik­ter han/hun å trekke seg tilbake fra sin still­ing. Redak­tøren må aldri la seg påvirke til å hevde meninger om ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Denne etiske “grunnloven” for redak­tørenes arbeid og integritet er under­skrevet både av medieeiernes og pressens organ­isas­jon­er og fast­set­ter det enormt vik­tige prin­sipp at aksjonær­er ikke skal ha mulighet til å styre innhold­et i mediene.

Anna Politkovskaja (1958-2006). Skjermbilde fra TV2-dokumentaren Makten og frykten (foto: TV2).

Anna Politkovska­ja (1958–2006). Skjerm­bilde fra TV2-doku­mentaren Mak­ten og fryk­ten (foto: TV2).

Hvis forhold­ene i medi­ene i Rus­s­land skal endres, er det naturlige første steg at rus­siske redak­tør­er får en tilsvarende overen­skomst, og gjen­nom det større pro­fesjonell stol­thet, høyere aktelse i sam­fun­net, og mere mot — til å risikere å tråkke Mak­ten på tærne.

TEMA

R

ussland

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] de blir for­t­alt,” uttalte Alek­sander Orl­vo, innen­rikss­jef for NTV i 2007 til tv2 (Se innslaget her). Når jour­nal­is­tene formi­dler direk­te og ukri­tiske bud­skap fra stat­en kaller vi dem for […]

til toppen