Velsignet uklarhet

Er verbal uklarhet en velsignelse eller en forbannelse?

Min søster sier ofte ting klart og utvety­dig. Da jeg en jul gav henne en genser til  sa hun umid­del­bart og uten å nøle: “Nei, den synes jeg ikke var særlig fin. Den vil jeg bytte. Har du hus­ket en byttesed­del?” Selv om jeg virke­lig verd­set­ter ærlighet hadde jeg nok fore­trukket en for­sik­tig under­driv­else eller en høflig uklarhet som: “Åhh, en genser. Den er …øhh … blå. Kan­skje de har den i andre farger?”

Slik sett kan unnvikende uklarhet være en høflig vel­signelse. Det vet man­nen hvis lub­ne kone bekym­ret spør om hun er lubben. Hvis han er klok, og høflig, svar­er han: “Kjære, du er akku­rat som jeg lik­er deg”.

At slik vel­signet uklarhet til og med kan være nasjon­ssam­lende vis­er min kol­le­ga Anders Johansen på tankevekkende og under­hold­ende vis når han i boken Talerens tro­verdighet beskriv­er Werge­lands berømte 17. mai tale ved Krogh-støt­ten i 1833. I en halv time bergtok og beveg­et Werge­land entu­si­astisk tilhør­erne med nærmest kom­plett uforståelige set­ninger som disse:

Ja, saaledes er det, at dette Æresminde er en his­torisk og alt­saa nød­vendig Ret­færdighed­shan­dling af os, er en Følge af Kroghs Han­dlinger og disse af hans Sinds Ypperlighed, og at det saaledes er anskuet af Ham, tilhør­er hans Selv, er ind­taget som en Pry­delse i hans Him­mel lige­som Tem­plerne og Kup­plerne gjen­skinne hist høit i den klare Syd­luft – saaledes er det, at Æresmin­det formedelst de ædle følelse af Erk­jendt­lighed, som ere stærke og naturlige i Men­neske­hjertet, og formedelst den inderlige Erk­jen­delse af hans fort­jen­ester måtte være en nød­vendig følge af disse.

Dette er kun halve del av en set­ning, som har dobbelt så langt til et punk­tum. Som Johansen bemerk­er, kan tilhør­erne ikke “ha forstått et dugg”. Likev­el var de åpen­bart enige i deres hyllest av Werge­land og den norske nasjonen.

Jo mer uklart noe uttrykkes, desto vanske­ligere er det å være uenig. Uklarheter har nem­lig den fordel at hver tilhør­er kan tilskrive den mening som er mest passende for ham eller henne. Denne uklarhetens åpen­het kjen­ner også vår tids poli­tikere og byråkrater som kan kun­sten å uttrykke seg slik at deres utsagn kan bety det den enkelte tilhør­er ønsker de skal bety. Med generelle, selvinnl­y­sende og meningstomme utsagn inviteres vi til selv å fylle inn den menin­gen vi sym­pa­tis­er­er med. Når poli­tik­eren sier “Vi må poli­tikere må arbei­de hard­ere for dem som trenger det”, tenker de fleste av oss at nå gjør de endelig noe for meg.

Slike uklare og generelle for­mu­leringer finnes i over­mål i par­tienes pro­gram­mer, hvor det i samme pro­gram både kan stå utsagn som  “vi må ta vare på det enkelte indi­vids ret­tigheter” og for­sikringer om at “hvert enkelt men­neske må ta ans­var for seg selv og andre”. Det høres jo både klart og for­nuftig ut. Men hva betyr det egentlig konkret? Og finnes det noe som helst norsk par­ti som ikke kunne ha dette stående i par­tipro­gram­met sitt?  Og kan du gjette hvilket par­tipro­gram set­nin­gene er tatt fra?

Da Lars Spon­heim var par­tiled­er for Ven­stre opp­sum­merte han engang med klar røst par­ti­ets landsmøte slik: “Noen av oss har en vei å gå. Det vil jeg som led­er også gjøre”. Det er tydelig at han skal ut å gå, men det er ikke så tydelig hvor han skal hen.

Slik tilsynela­tende klar uklarhet som kan tilpass­es hva som helst, min­ner litt om den vi finner i avisenes horoskop­er. I BA kunne du som er sko­r­pi­on eksem­pelvis få føl­gende spå­dom: “Jo bedre du plan­leg­ger, jo bedre vil du løse en vanske­lig situ­asjon som du vet vil dukke opp. En rekke nye per­son­er kom­mer inn i livet ditt i dag, hva som vil skje videre er opp til deg”. Kan­skje kom­mer Spon­heim gående inn? Han er jo ute å gå. Nor­malt er Spon­heims prob­lem ellers at han er alt for klar og tydelig i mælet. Han har for eksem­pel omtalt sitt eget regeringssamar­beid med Sen­ter­par­ti­et som “klaus­tro­fo­bisk” og har har hevdet Sen­ter­par­ti­et “lid­er av notorisk fremtidsfrykt”.

Nei, da er uklarhet mye bedre. Som språkets utkok­te potet pass­er den til alt. Spe­sielt godt går den til næringslivsled­ernes gry­teretter av dårlige nyheter til de ansat­te. Som omskrivende under­driv­elser moses uklarheten ut over en sak eller en han­dling for å dekke, tilsløre eller ufarlig­gjøre dens alvor og kon­sekvenser. Det gjorde den danske SAS-sjef og styre­for­mann i Braa­thens, Jør­gen Lin­degård, da hani 2008 fork­larte til TV2 Nyhetene hvor­for SAS/Braathens måtte si opp omkring 1000 ansat­te. Han fork­larte seg slik:

Vi har i dag val­gt den løs­ning som giv­er Braa­thens langt den bed­ste økonomiske udvikling, som er vigtig for Braa­thens fremtid som fly­sel­skab. Og vores juris­ter har da vur­deret at den out­sourc­ing som der find­er sted, skal fore­tages på den måde at over­tal­lighe­den find­er sted i Braa­thens. Og der­for er slut­pakkerne også lavet med udgangspunkt i Braathens.

Lin­degård kan åpen­bart ikke kri­tis­eres for noe som helst. Han har nem­lig tilsynela­tende ikke selv bestemt noe, men kun han­dlet som situ­asjo­nen og juris­tene dik­ter­er det. Han har gjort det som er best for Braa­thens. Ja, han han­dler fak­tisk for Braa­thens. Han har ikke engang bestemt at noen skal avskjedi­ges, sies opp eller enda verre sparkes. Nei da, slike ord tar han ikke i sin munn. Det er i stedet juris­tene som har vur­dert at det skal finne en “out­sourc­ing” sted og at den “skal fore­tages på den måde at over­tal­lighe­den find­er sted i Braa­thens”. Etter denne “out­sourc­ing” og “over­tal­lighed” fant sted  i Braa­thens, kunne Lin­degård lene seg tilbake i arbei­dsstolen etter sitt – som han omtalte det – “omhyggelige” arbei­de. Imens kunne 1000 ansat­te i Braathes slå seg ned i len­estolen hjemme foran fjern­synet og få servert flere vel­signede uklarheter som de kan være enige i. For hva annet skulle de ta seg til?

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen