Hele verden var vitne da militærjuntaens styrker i forrige måned tydde til vold mot demonstrantene. Demonstrasjonene, ledet av munker, var de første av sitt slag siden den famøse massedemonstrasjonen i 1988. Den gang måtte 3000 modige mennesker bøte med livet. Heller ikke denne gang har burmesiske myndigheters voldelige besluttsomhet gått upåaktet hen i verdens medier og diplomatiske kretser. Politisk press mot regimet har imidlertid ikke hindret at aktivistene nå synes slått av overmakten. I gatene i Burmas hovedstad Rangon er det nå stillheten og frykten som råder. Likevel er det en spenning i luften. Storstilt mediedekning, internasjonal fordømmelse og langvarige demonstrasjoner må vel telle for noe?
Ifølge The International Herald Tribune er situasjonen likevel vanskelig. Det har foregått en systematisk og selektiv bortluking av sentrale aktivister og munker. Burmesere som avisen møter i gatene forklarer at det er vanskelig å gjøre motstand uten sterke ledere til å lede an i kampen for demokrati. Men det finnes som nevnt lyspunkt. Verden over holdes ukentlige demonstrasjoner og appeller til støtte for demokratiforkjemperne i Burma, med det klare budskap om at verden ikke har glemt dem. Burmesiske myndigheter fordømmes fra mange hold, deriblant dem USA, som omtaler militærjuntaen som “ondsinnet”. Noen vil hevde at den siste tids hendelser er begynnelsen på slutten for det ulovlige regimet i Burma. Demokrati vil komme. Spørsmålet er når.
Tvunget til stillhet i Burma
Nesten en måned har gått siden militærregimet i Burma besluttet å bruke makt overfor fredelige demonstranter. Er folket tvunget til stillhet?