India opplever en fantastisk økonomisk vekst, og norske bedrifter vil være med på festen. Samtidig sliter 167 millioner mennesker i landet med et stempel som kasteløs. De kasteløse, eller dalitene, blir utestengt fra arbeidsliv og opplever daglige overgrep. Hvem skal være “festbrems” og ta opp disse aspektene ved det indiske samfunn? Er denne rollen kun forbeholdt idealister og FN-systemet, eller har også bedrifter et ansvar?
Svein Lang er honorær konsul ved Indias generalkonsulat i Bergen. Konsulatet fungerer som et bindeledd og en tilrettelegger mellom norske bedrifter og India.
– Ting begynner å skje, og det fort. India er en voksende økonomi. Norske bedrifter investerer mye penger og ressurser i landet. Spesielt innenfor olje, skipsfart og IT. 9. oktober 2007 åpnet DnB Nor kontor i Mumbai. Dette kan sees på som en milepæl for norske næringsinteresser i India, sier Lang.
Det finnes store sosiale problemer i India. Spesielt tenker jeg da på dalitene. Støter norske bedrifter bortpå denne problematikken?
– Det har jeg aldri hørt om. Norske bedrifter jobber for det meste med indere med høy utdannelse. Likevel tror jeg vi vil møte på dette problemet ettersom norske handelsinteresser øker i India.
Har norske bedrifter et ansvar for å bedre forholdene til dalitene?
– Her ligger nok ansvaret hos politikerne i India. Det er nok hovedsakelig et holdningsproblem. Derfor er det ikke så mye vi kan gjøre. Det er heller ikke noe vi fokuserer på når bedrifter oppsøker oss. Å blande seg opp i et lands politikk er ikke bedrifters ansvarsområde. Det ville vært som om et tysk selskap kritiserte norske veier. Altså helt uhørt. Det vi kan bidra med er å skape arbeidsplasser ved å investere og effektivisere i det indiske samfunnet.
Kunne det vært aktuelt for en norsk bedrift å kvotere daliter, for å viske ut forskjellene i arbeidsmarkedet?
– Det hadde det blitt rabalder av, og for meg høres det helt unaturlig ut. Et slikt kvoteringssystem finner vi på universiteter og skoler. Det er ikke noe norske bedrifter skal drive med, sier Lang.
Raftostiftelsen representert ved styreleder Arne Liljedahl Lynngård er av en annen oppfatning. Han mener at daliter havner på utsiden i privat sektor og at alle, spesielt bedrifter, har et ansvar.
– Siden 1991 har India liberalisert sin økonomi. Dette har gått hardt utover dalitene. I offentlige institusjoner har det vært vanlig å kvotere kasteløse for å skape et mer rettferdig arbeidsmarked. Nå som mer og mer blir overlatt til det private, havner dalitene på utsiden. Vi mener at bedrifter har et ansvar for å ikke ekskludere de svakeste gruppene i et samfunn, sier Lynngård.
For å øke oppmerksomheten om dalitenes sak har Raftostiftelsen gitt Raftoprisen 2007 til dalitenes organisasjon National Campaign on Dalit Human Rights (NCDHR).
Penger foran etikk?
I dag er over 35 norske bedrifter etablert i India. I 2006 eksporterte Norge varer og tjenester for over 2 milliarder kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå. Norske bedrifters framstøt i India avdekker utfordringer og problemer med norsk næringsliv, hevder Dag Erik Berg, universitetsstipendiat ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen.
– Næringslivets struktur baserer seg på å tjene penger. Det synes for meg at norske bedrifter fortrenger de sosiale problemene i India og på denne måten underbygger dem. Den tidligere justisministeren i India, som selv er dalit, har utformet ti prinsipper som bedrifter kan og bør følge. Et av prinsippene går ut på å aktivt utdanne og ansette daliter for å skape et mer rettferdig arbeidsmarked. En må innse at dalit-problematikken er et helhetlig problem som ikke bare omfatter religion og politikk. Hvis næringslivet trekker på skuldrene er dette en ansvarsfraskrivelse som vil gjøre situasjonen mye verre for den svakeste gruppen i India, sier Berg.
Norge sitter på gjerdet
I Mumbai i 2006 holdt handels- og næringsminister Dag Terje Andersen foredraget ”How to do business with India” for næringslivsrepresentanter fra blant annet Norge. Her poengterte han at India er et svært attraktivt marked for Norge og at regjeringen skal tilrettelegge for at norske bedrifter skal lykkes i India. I tillegg la Andersen vekt på at India ”har stor regional betydning når det kommer til politisk stabilitet og sosial og økonomisk utvikling”. Andersen berørte ikke den virkeligheten årets raftoprisvinner NCDHR skisserer. Daliter blir nektet lik tilgang til utdanning, helsetjenester og blir ekskludert i arbeidslivet. Det er heller ikke uvanlig at daliter blir myrdet, voldtatt eller banket opp fordi de er ”kasteløs”.
Hvorfor er Norge så forsiktig med å ta opp dalitproblematikken?
— Jeg tror at Norge er redd for å bli utelatt av inderne. Norge er i en situasjon der ”vi har mer bruk for India enn India har bruk for oss”. Uttalelser som setter spørsmålstegn ved Indias samfunnsproblemer kan ødelegge for våre økonomiske interesser sier universitetsstipendiat Dag Erik Berg.
Artikkelforfatteren studerer journalistikk ved Universitetet i Bergen.
Du skal selv være den forandringen du ønsker i verden(M. Gandhi)
India og Kina er blitt mektige nasjoner og med stor makt følger stort ansvar.
Norge og norske bedrifter bør våge å si ifra om Indias skyggesider selv om det kan koste noe. Det koster alltid noe å gjøre det riktige.