De kasteløse — et ansvar for norske bedrifter i India?

Har norske bedrifter som engasjerer seg i India et ansvar for å ta opp de kasteløses situasjon?

India opplever en fan­tastisk økonomisk vekst, og norske bedrifter vil være med på fes­ten. Sam­tidig sliter 167 mil­lion­er men­nesker i lan­det med et stem­pel som kasteløs. De kasteløse, eller dalitene, blir utestengt fra arbei­d­sliv og opplever daglige over­grep. Hvem skal være “fes­t­brems” og ta opp disse aspek­tene ved det indiske sam­funn? Er denne rollen kun for­be­holdt ide­al­is­ter og FN-sys­temet, eller har også bedrifter et ansvar?

Svein Lang er hon­orær kon­sul ved Indias gen­er­alkon­sulat i Bergen. Kon­sulatet fun­ger­er som et bindeledd og en tilret­te­leg­ger mel­lom norske bedrifter og India.

– Ting beg­yn­ner å skje, og det fort. India er en vok­sende økono­mi. Norske bedrifter invester­er mye penger og ressurs­er i lan­det. Spe­sielt innen­for olje, skips­fart og IT. 9. okto­ber 2007 åpnet DnB Nor kon­tor i Mum­bai. Dette kan sees på som en milepæl for norske næringsin­ter­ess­er i India, sier Lang.

Det finnes store sosiale prob­le­mer i India. Spe­sielt tenker jeg da på dalitene. Støter norske bedrifter bort­på denne problematikken?

– Det har jeg aldri hørt om. Norske bedrifter job­ber for det meste med indere med høy utdan­nelse. Likev­el tror jeg vi vil møte på dette prob­lemet etter­som norske han­delsin­ter­ess­er øker i India.

Har norske bedrifter et ans­var for å bedre forhold­ene til dalitene?

– Her lig­ger nok ans­varet hos poli­tik­erne i India. Det er nok hov­ed­sake­lig et hold­ning­sprob­lem. Der­for er det ikke så mye vi kan gjøre. Det er heller ikke noe vi fokuser­er på når bedrifter opp­søk­er oss. Å blande seg opp i et lands poli­tikk er ikke bedrifters ans­var­som­råde. Det ville vært som om et tysk sel­skap kri­tis­erte norske veier. Alt­så helt uhørt. Det vi kan bidra med er å skape arbei­d­splass­er ved å investere og effek­tivis­ere i det indiske samfunnet.

Kunne det vært aktuelt for en norsk bedrift å kvotere daliter, for å viske ut forskjel­lene i arbeidsmarkedet?

– Det hadde det blitt rabalder av, og for meg høres det helt unaturlig ut. Et slikt kvo­ter­ingssys­tem finner vi på uni­ver­siteter og skol­er. Det er ikke noe norske bedrifter skal dri­ve med, sier Lang.

Raftos­tif­telsen rep­re­sen­tert ved styreled­er Arne Lil­jedahl Lyn­ngård er av en annen opp­fat­ning. Han men­er at daliter havn­er på utsi­den i pri­vat sek­tor og at alle, spe­sielt bedrifter, har et ansvar.

– Siden 1991 har India lib­er­alis­ert sin økono­mi. Dette har gått hardt utover dalitene. I offentlige insti­tusjon­er har det vært van­lig å kvotere kasteløse for å skape et mer ret­tfer­dig arbei­ds­marked. Nå som mer og mer blir over­latt til det pri­vate, havn­er dalitene på utsi­den. Vi men­er at bedrifter har et ans­var for å ikke eksklud­ere de svakeste grup­pene i et sam­funn, sier Lynngård.

For å øke opp­merk­somheten om dalitenes sak har Raftos­tif­telsen gitt Rafto­prisen 2007 til dalitenes organ­isas­jon Nation­al Cam­paign on Dalit Human Rights (NCDHR).

Penger foran etikk?
I dag er over 35 norske bedrifter etablert i India. I 2006 eksporterte Norge var­er og tjen­ester for over 2 mil­liarder kro­ner, ifølge Sta­tis­tisk sen­tral­byrå. Norske bedrifters fram­støt i India avdekker utfor­dringer og prob­le­mer med norsk næringsliv, hevder Dag Erik Berg, uni­ver­sitetsstipen­di­at ved Insti­tutt for admin­is­trasjon og organ­isas­jonsviten­skap, Uni­ver­sitetet i Bergen.

– Næringslivets struk­tur baser­er seg på å tjene penger. Det synes for meg at norske bedrifter fortrenger de sosiale prob­lemene i India og på denne måten under­byg­ger dem. Den tidligere justismin­is­teren i India, som selv er dalit, har utformet ti prin­sip­per som bedrifter kan og bør følge. Et av prin­sip­pene går ut på å aktivt utdanne og ansette daliter for å skape et mer ret­tfer­dig arbei­ds­marked. En må innse at dalit-prob­lematikken er et hel­hetlig prob­lem som ikke bare omfat­ter reli­gion og poli­tikk. Hvis næringslivet trekker på skul­drene er dette en ans­vars­fraskriv­else som vil gjøre situ­asjo­nen mye verre for den svakeste grup­pen i India, sier Berg.

Norge sit­ter på gjerdet
I Mum­bai i 2006 holdt han­dels- og næringsmin­is­ter Dag Ter­je Ander­sen fore­draget ”How to do busi­ness with India” for næringslivs­rep­re­sen­tan­ter fra blant annet Norge. Her poengterte han at India er et svært attrak­tivt marked for Norge og at reg­jerin­gen skal tilret­te­legge for at norske bedrifter skal lykkes i India. I til­legg la Ander­sen vekt på at India ”har stor region­al betyd­ning når det kom­mer til poli­tisk sta­bilitet og sosial og økonomisk utvikling”. Ander­sen berørte ikke den virke­ligheten årets rafto­prisvin­ner NCDHR skisser­er. Daliter blir nek­tet lik til­gang til utdan­ning, helset­jen­ester og blir eksklud­ert i arbei­d­slivet. Det er heller ikke uvan­lig at daliter blir myrdet, vold­tatt eller ban­ket opp for­di de er ”kasteløs”.

Hvor­for er Norge så for­sik­tig med å ta opp dalitproblematikken?
— Jeg tror at Norge er redd for å bli ute­latt av inderne. Norge er i en situ­asjon der ”vi har mer bruk for India enn India har bruk for oss”. Uttalelser som set­ter spørsmål­stegn ved Indias sam­funnsprob­le­mer kan øde­legge for våre økonomiske inter­ess­er sier uni­ver­sitetsstipen­di­at Dag Erik Berg.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

TEMA

R

aftopri
sen

17 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Kjartan Hjulstad says:

    Du skal selv være den foran­drin­gen du ønsker i verden(M. Gandhi)

    India og Kina er blitt mek­tige nasjon­er og med stor makt føl­ger stort ansvar.
    Norge og norske bedrifter bør våge å si ifra om Indias skyg­gesider selv om det kan koste noe. Det koster alltid noe å gjøre det riktige.

  2. Jeg har bodd i Norge og har følt på krop­pen diskrim­iner­ing til de grad­er at jeg ikke kan fat­te at et land som Norge kan dik­tere til andre land hva de skal gjøre. I India anerk­jen­ner man tross alt at daliter ikke er rep­re­sen­tert i pri­vat sektor. 

    Jeg fores­lår at dere forståseg­pere i Norge beg­yn­ner å ta en kikk på de grove brudd på men­neskerettigheter som begås i Norge — jeg snakker om poli­tivold, psyki­a­trien, barn­ev­ern og ikke minst når utlendinger ikke engang kan finne et sted å leie, eller en ans­tendig jobb selv når de har gode kvalifikasjoner. 

    Men nei, nå har jo Brochmann-utval­get gjort dette fremmed­hatet stuer­ent — så alle kritere av Norge bør kjenne sin besøkelsestid!

til toppen