Verdens største demokrati med uløst apartheidproblem

Rafto­prisen blir i 2007 tildelt organ­isas­jo­nen Nation­al Cam­paign for Dalit Human Rights (NCDHR) for deres arbeid for dalitenes ret­tigheter og for å syn­lig­gjøre at diskrim­iner­ing på bak­grunn av herkomst fremde­les er et stort prob­lem. Dalitene er det indiske sam­fun­nets utstøtte, en gruppe på anslagsvis 167 mil­lion­er men­nesker som står ned­er­st på den sosiale rangsti­gen. Dette kom­mer av hin­duis­mens forestill­ing om dalitene som de “uberør­bare” og “ure­ne”.

India kalles ofte “ver­dens største demokrati”, men hvor demokratisk er det med et slikt sys­tem? Den indiske grunnloven sier klart at det ikke er tillatt å diskrim­inere på bak­grunn av kaste, og reg­jerin­gen job­ber med å ta det eksis­terende lovver­ket i bruk. Statsmin­is­ter Man­mo­han Singh gikk i fjor så langt som til å sam­men­likne dalitenes situ­asjon med de svartes still­ing i Sør-Afri­ka under apartheid.

En gruppe dalit-barn (foto: Tim­o­thy Gill/Raftostiftelsen)

Teori og praksis

Uni­ver­sitetsstipen­di­at Dag Erik Berg ved Insti­tutt for admin­is­trasjon og organ­isas­jonsviten­skap, Uni­ver­sitetet i Bergen (UiB), forsker på dalitenes situ­asjon. Han sier at det indiske lovver­ket ser bra ut på papiret, men at prak­tisk poli­tikk er svært annerledes. Selv om daliter har stem­merett og i flere til­feller har blitt val­gt inn i par­la­mentet, er det et prob­lem at poli­tikere fra høyere kaster ofte kjøper stem­mer. Det er her ressursene lig­ger, og på tross av lavkasters poli­tiske mobilis­er­ing fort­set­ter mak­ten å primært ligge hos den tradis­jonelle eliten, selv om enkelte daliter har vært med på å forme den indiske poli­tiske virke­ligheten. En av hov­ed­mennene bak den indiske grunnloven, daværende justismin­is­ter Bhim­rao Ramji Ambed­kar, var dalit, og er på mange måter flere daliters store helt og for­bilde i dag.

Berg men­er at prob­lemet ikke er så mye lovver­ket, som implementeringen:

— Den indiske kon­sti­tusjo­nen forhold­er seg til en enorm sosial kom­plek­sitet og er en svært mod­erne kon­sti­tusjon, men reg­jerin­gen kan vanske­lig ha kon­troll helt ned på lokalnivå i et så stort land. Vi snakker i til­legg om et prob­lem som både er religiøst, sosialt og kul­turelt, og er dermed ikke lett å hanskes med på en enkel måte, sier Berg.

Også poli­ti­et er ofte en trussel mot daliter på grunn av sterk kastelo­jalitet, ifølge Berg. Uvil­jen mot å etter­forske krim­i­nalitet begått mot daliter er stor, og langt de fær­reste sak­er ender i dom­fel­lelse. Dette prob­lemet er størst på lands­byg­den og i de nordlige del­statene, siden det er langt let­tere å skjule bak­grun­nen sin i de kao­tiske og anonyme storbyene.

Daliter i Ker­ala, India (foto: Nat­man­du. CC:by-nc-sa).

Et annet prob­lem for indiske daliter er at de gjerne blir utsatt for sosial boikott og eksklud­er­ing om de hevder sine ret­tigheter. Arbei­ds­gi­vere kan utestenge daliter som for eksem­pel krev­er å få bruke lands­by­brøn­nen på lik lin­je med de andre lands­by­boerne, eller vil ha høyere lønn eller andre goder.

Ifølge men­neskerettighet­sor­gan­isas­jo­nen Human Rights Watch risik­er­er også daliter å bli angrepet av medlem­mer av høyere kaster der­som de prøver å hevde sine ret­tigheter. Raftos­tif­telsen har doku­mentert at det daglig begås grove over­grep som drap, ned­bren­ning av hus, vold og voldtekt mot daliter, og at gjern­ings­mennene sjelden straffes.

Kontroversiell kvotering

Reg­jerin­gen arbei­der stadig med tiltak for å begrense diskrim­iner­in­gen av dalitene, blant annet med en lovpålagt kvo­ter­ing til offentlige still­inger, høgskol­er og uni­ver­siteter. Ifølge Knut A. Jacob­sen, pro­fes­sor i reli­gion­shis­to­rie ved UiB, er ande­len studieplass­er reservert for daliter i enkelte del­stater så høy som 75 pros­ent. Det debat­teres for tiden om denne kvo­ter­ingspoli­tikken skal utvides til også å gjelde for pri­vat sek­tor, som er i kraftig vekst (se egen artikkel om sam­funnsans­var for norske bedrifter i India).

Dag Erik Berg men­er at kvo­ter­ing av daliter er et pos­i­tivt trekk, men at det sam­tidig sementer­er de eksis­terende forskjel­lene og stig­ma­tis­er­er dalitene som gruppe. I til­legg bidrar en slik poli­tikk til å øke spen­nin­gen mel­lom dalitene og medlem­mer fra høyere kaster som blir kvotert bort. Det har da også vært demon­strasjon­er fra andre stu­den­ter som føler at de blir diskrim­in­ert til fordel for min­dre kval­i­fis­erte dalit-studenter.

Like rettigheter

Den demokratiske situ­asjo­nen er kom­pleks. Et lib­er­alt demokrati for­dr­er like ret­tigheter for alle lan­dets innbyg­gere, men det indiske kastesys­temet, selv om det er off­isielt avskaf­fet, byg­ger på at men­nesker er av fun­da­men­talt ulik verdi.

Den amerikanske organ­isas­jo­nen Free­dom House utgir hvert år en rap­port om demokrati­ets still­ing i ver­den. Den måler poli­tiske og sivile ret­tigheter på en skala fra en til syv, hvor en er best og syv er verst. India får i 2007 to på poli­tiske ret­tigheter og tre på sivile ret­tigheter, og sta­tus som “fritt”. Free­dom House peker spe­sielt på behan­dlin­gen av dalitene som et demokratisk prob­lem, og skriv­er at det er denne grup­pen som får den ver­ste behan­dlin­gen av alle i India.

Det er likev­el liten grunn til å stille spørsmål ved om India kan betrak­tes som et demokrati. Lovver­ket er til stede, val­gene er i prin­sip­pet frie, og reg­jerin­gen arbei­der med å bedre dalitenes situ­asjon. Rettsvesenet er imi­dler­tid gjen­nom­syret av kor­rup­sjon, og dette utgjør kan­skje den største trusse­len. Der­for er årets Rafto­pris til NCDHR et vik­tig sig­nal til India om at dalitene ikke blir glemt, og at diskrim­iner­in­gen ikke kan fortsette.