Maktskifte i Sør-Korea: Fortsatt ”solskinnspolitikk”?

Det knyt­ter seg usikker­het til Sørko­re­as nye prsi­dent, Lee Myung-Baks poli­tikk over­for Nord-Korea. Flere ekspert­er reg­istr­erer sam­tidig at USA, hvis inter­esse for Nord-Kore­as atom­ne­drust­ningsar­beid var påfal­l­ende i fjor, nå vel­ger å rette fokus mot andre kon­flik­ter. Pres­i­dent Lee har så langt gitt sterke sig­naler om at han vil sørge for å styrke lan­dets forsvar, blant annet ved å mot­sette seg tidligere ved­tak om å bygge ned forsvaret i både stør­relse i antall. Foruten dette har han uttalt at han mer enn gjerne vil møte Nord­ko­re­as led­er Kim Jong-il; Lee sine krav om nød­vendi­ge betingelser som må ligge til grunn gjør imi­dler­tid et slikt møte prak­tisk talt umulig.
 
Hva angår USAs videre engas­je­ment i sak­en synes uklart. Bush-admin­is­trasjo­nens spe­sia­lut­send­ing i atom­forhan­dlin­gene med Nord-Korea, Christo­pher Hill, har gjort vik­tige grep for å myke opp USAs hold­ning til Nord-Korea-spørsmålet. I Det Hvite Hus råder det imi­dler­tid uenighet om hva som bør være lan­dets poli­tikk. Dette svekker den videre utviklin­gen, og mulig­gjør at prob­lemet blir satt mer eller min­dre på vent frem til USAs neste pres­i­dent er på plass.
 
Blant tilhengerne av for­son­ing og forhan­dling finner vi tidligere uten­riksmin­is­ter under Bill Clin­ton, Madeleine Albright. Hun advar­er amerikanske og sørko­re­anske myn­digheter mot å gjenin­n­føre en kon­frontasjon­spoli­tikk – utelukkende på moral­sk grunnlag. Ifølge Albright  vil dette tjene hverken sikker­hets- eller men­neskerettighetssi­tu­asjo­nen på den kore­anske halvøy.
 
”Sol­skinnspoli­tikken” ble navnet på tidligere pres­i­dent Kim Dae-Jungs for­son­ingspoli­tikk over­for Nord-Korea. Som  lan­dets led­er fra 1998–2003 val­gte han forhan­dling frem­for kon­frontasjon. For sitt arbeid mot­tok han både Rafto­prisen og Nobels Fred­spris i 2000. Kim Dae-Jung var sørko­re­as pres­i­dent fra 1998–2003.