De begraver sine barn langs veien

Sultkatastrofen på Afrikas horn viser hvor mye det haster med effektive tiltak mot klimaendringer.

Mødre må for­late sine barn som er for svake til å fort­sette eller allerede døde langs veien i sin van­dring etter mat (Josette Sheer­an, direk­tør FNs mat­vare­pro­gram, Reuters 25. juli). Den human­itære krisen på Afrikas horn har vært varslet lenge av hjelpe­or­gan­isas­jonene, men det var først 20. juli da FN erk­lærte hunger­snød i to områder i Soma­lia at TV-bildene av sultne og døende barn grep tak i oss. Det er typisk at respon­sen på tørke- og sultkatas­tro­fer kom­mer sent og at media ven­ter med å rap­portere til den human­itære katas­tro­fen er et fak­tum. Mer påfal­l­ende er det at medi­ene har vært tause når det gjelder å bel­yse betyd­nin­gen av kli­maen­dringer for den pågående tørkekatastrofen.

Varsler mer tørke

Reg­net har ute­blitt i flere påføl­gende sesonger. Reg­n­skyll kom­mer utenom reg­ns­esongen. Skyldes disse ned­børsendrin­gene naturlige eller men­neskeskapte kli­maen­dringer? I likhet med andre ekstreme værhen­delser er det ikke mulig å trekke en direk­te kobling mel­lom en bestemt hen­delse, som tørken på Afrikas horn, og glob­al oppvarming.

Men, kli­maforskere har i flere år varslet at tørkepe­ri­oder vil komme oftere og bli mer omfat­tende på store del­er av det afrikanske kon­ti­nen­tet. Pro­duk­sjo­nen fra land­bruket vil bli hardt ram­met, noe som igjen går på bekost­ning av mat­sikker­het og forver­rer under­ernæring. Den siste hov­e­drap­porten fra FNs klima­pan­el kon­klud­er­er at i noen afrikanske land kan avkast­nin­gen fra jord­bruket bli halvert innen 2020 (IPCC 2007).

Tørken i Øst-Afri­ka tvinger men­nesker på flukt (foto: Col­in Crow­ley, Save the Chil­dren USA, CC: by-nc-nd)


Kli­mavari­asjon­er og ‑endringer kan ikke bære hele skylden for sultkatas­tro­fen i Øst-Afri­ka. FNs gen­er­alsekretær Ban Ki-moon kaller situ­asjo­nen en “katas­tro­fal kom­bi­nasjon av kon­flikt, høye mat­varepris­er og tørke” i en kom­men­tar i Los Ange­les Times 22. juli. I til­legg kom­mer feil­slått radikal marked­spoli­tikk, som har trukket tilbake støt­te­ord­ninger for hus­dyr­bøn­der, ifølge jour­nal­ist og for­fat­ter Chris­t­ian Par­en­ti (Democ­ra­cyNow! 22. juli).

Klima og matsikkerhet

Noen av nøkkel­hen­delsene som har bidratt til å dra opp mat­vareprisene er fjorårets tørke i Rus­s­land — den ver­ste tørken som har vært doku­mentert. Tørken og bran­ner ødela en fjerd­edel av Rus­s­lands kor­navlinger, og bidro til eksport­for­bud på korn resten av året. Siden Rus­s­land er en av ver­dens største kornek­sportør­er bidro dette til en pris­dobling av vik­tige korn­sorter på det glob­ale markedet. Sam­tidig erfarte Pak­istan den ver­ste flomkatas­tro­fen i lan­dets his­to­rie, og det var omfat­tende flom i Kina og bety­delige oversvøm­melser i USA og Canada.

Den human­itære katas­tro­fen som nå utspiller seg har vært varslet siden feb­ru­ar. Likev­el har ikke medi­ene plukket opp krisen under opp­seil­ing. Ved hjelp av medieovervåk­ingsverk­tøy fra Retriev­er fant under­teg­nede totalt 310 artik­ler som omtaler sultkatas­tro­fen i løpet av de siste syv måne­dene i norske papi­ravis­er. De fleste av disse har vært på trykk i siste halvdel av juli. Av disse artik­lene er det bare en god hånd­full som trekker frem kli­maen­dringer som bidra­gende fak­tor til tørken (der­av to nyhet­sar­tik­ler, to led­er­ar­tik­ler, to kom­mentar­er og to leserinn­legg). Så langt har mediedeknin­gen av sultkatas­tro­fen hov­ed­sake­lig dreid seg om å mobilis­ere nød­hjelp til de kris­er­ammede. Det er vik­tig. Men vi må også tenke langsiktig.

Fremme et motstandsdyktig landbruk

Ifølge Ver­dens­banken bidrar ned­børs­basert jord­bruk til 23 pros­ent av brut­tonasjon­al­pro­duk­tet i Afri­ka sør for Sahara (med unntak av Sør-Afri­ka) og sys­selset­ter 80 pros­ent av befolknin­gen (WDR 2010: 6). Dette under­strek­er hvor kri­tisk frem­tidig tørke under glob­al opp­varm­ing er for utviklin­gen av det afrikanske kontinentet.

For å unngå lig­nende katas­tro­fer er det minst to sen­trale fak­tor­er. Den ene er at det må det bygges et mer mot­stands­dyk­tig land­bruk, som er bedre rustet til å stå imot reduk­sjon og vari­asjon i ned­bør (f.eks. byg­ging av van­nreser­voar, brøn­ner, kjøp av nye og kan­skje mer mot­stands­dyk­tige dyr som kameler).

Et prob­lem er at fat­tige stater ikke har kap­a­sitet til å håndtere kli­maen­drin­gene. Det var net­topp en av grunnene til at Vestens ledere under kli­matopp­møtet i Køben­havn 2009 lovet flere titalls mil­liarder til kli­matil­pass­ing og utslipp­sre­duserende tiltak i det glob­ale sør. Lite er blitt innfridd.

Etter Kyoto

Den andre fak­toren for å unngå lig­nende tørkekatas­tro­fer er å redusere de glob­ale klima­gas­sut­slip­pene, bremse kli­maen­drin­gene. Betyd­nin­gen av en felles glob­al avtale kan ikke under­vur­deres. En slik avtale kan sette tak på utslip­pene, for­p­lik­tende utslippsmål, en pris på utslipp og dermed utløse mer kar­bong­jer­rig teknologi.

Teknolo­giover­føring og finan­sier­ing til kli­matil­pass­ing og beg­yn­nende tiltak for å dempe utslippsvek­sten i sør må være helt sen­trale del­er av ram­mev­er­ket til en glob­al kli­maav­tale. Det gjelder å få utviklin­gen inn i mer kar­bong­jer­rige spor uten å bremse den økonomiske vek­sten i utviklings­land. De trenger økonomisk vekst for å løfte mil­liarder av men­nesker ut av fat­tig­dom. Det er imi­dler­tid ikke noen automatikk i at vek­sten blir dis­tribuert på en utjev­nende måte mel­lom rike og fat­tige i et samfunn.

Atmos­færen er felles. Vi kan ikke fort­sette med å fylle opp en uret­tfer­dig og uforsvarlig andel av atmos­færen med våre klima­gas­sut­slipp. Siden den indus­trielle rev­o­lusjon har de rike indus­tri­lan­dene stått for totalt to tre­del­er av CO2-utslip­pene — til tross for at vi utgjør kun 1 av 6 men­nesker på jor­den. De fat­tig­ste lan­dene — som også utgjør om lag 1 av 6 av jor­dens befolkn­ing — står for 6 pros­ent av dagens klima­gas­sut­slipp, inklud­ert avskoging (WDR 2010: 3). Med andre ord, den rike delen av ver­den har skapt klimaprob­lemet, som ram­mer først og hard­est fat­tige nasjon­er og folk.

Bøn­der på Afrikas horn, land­sens innbyg­gere i Bangladesh og slum­boere på tvers av hele det glob­ale sør betaler prisen for vår velferd, feil­slåtte energipoli­tikk og man­glende lederskap.

Skal vi lykkes i de inter­nasjonale kli­maforhan­dlin­gene må tilliten mel­lom det glob­ale nord og det glob­ale sør styrkes. Rike land med USA i spis­sen må ta sitt his­toriske og moralske ans­var for klimaprob­lemet. Vi må han­dle i det glob­ale fel­lesskapets inter­esse — og ikke bare ut fra kort­sik­tige nasjonale egeninteresser.

Vi må handle nå

Nord­menn er i nasjon­al kollek­tiv sorg. Medi­ene er i unntak­stil­stand. Når de ver­ste sjokkbøl­gene har lagt seg og vi igjen vender blikket fre­mover — mot høsten, mot val­get, mot kli­matopp­møtet i Sør-Afri­ka — da må vi vise vår sol­i­daritet med dem som lid­er i andre verdensdeler.

Norske poli­tikere bør gå i front for å få frem­gang i kli­maforhan­dlin­gene. Medi­ene bør i større grad fokusere på sam­men­henger mel­lom kli­maen­dringer og andre glob­ale utfor­dringer som bek­jem­pelse av fat­tig­dom, vann- og mat­sikker­het og energi­forsyn­ing. Alle bør vi bli mer bevisst vårt moralske ans­var for klimaprob­lemet i dag og i fremtiden.

Artikke­len ble først pub­lis­ert i Bergens Tidende 4. august 2011.

TEMA

K

limaend
ringer

11 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Dagens Kriser says:

    Så det er alt­så kli­makrisa som er skyld i hele elendigheten. Det har ikke noe med krig og for­driv­elser og vold­shan­dlinger mot folk å gjøre? Kan noen fork­lare meg hva som er nor­malt kli­ma i Afri­ka over tid? Har de aldri tidligere hatt tørke eller flom? Kan­skje man­ge­len på tidlig inter­esse er at IPCC rap­porte noe helt annet, og at FN og medi­er blindt stol­er på hva som blir spådd av IPCC og deres forskere?

    “Hva har “main­stream” sagt om det området? Jo, de fikk seg til å si at akku­rat der ville det bli mer ned­bør grun­net men­neskeskapt, glob­al oppvarming.”
    http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=63.msg296#new

  2. Det som er prob­lemet er det som kalles nord sør kon­flik­ten. Det er de rike lan­dene som for­bruk­er en alt­for stor del av ver­dens ressurs­er og la store dele av ver­dens befolkn­ing leve i fat­tig­dom eller ekstrem fat­tig­dom. Det siste er under to eller kan­skje en dol­lar pr da. Uansett ville en ikke kunne betalt for en buss­bil­lett for det. Det er hele ver­dens økonomiske sys­tem som er uret­tfer­dig. Intet min­dre enn det.

til toppen