Mødre må forlate sine barn som er for svake til å fortsette eller allerede døde langs veien i sin vandring etter mat (Josette Sheeran, direktør FNs matvareprogram, Reuters 25. juli). Den humanitære krisen på Afrikas horn har vært varslet lenge av hjelpeorganisasjonene, men det var først 20. juli da FN erklærte hungersnød i to områder i Somalia at TV-bildene av sultne og døende barn grep tak i oss. Det er typisk at responsen på tørke- og sultkatastrofer kommer sent og at media venter med å rapportere til den humanitære katastrofen er et faktum. Mer påfallende er det at mediene har vært tause når det gjelder å belyse betydningen av klimaendringer for den pågående tørkekatastrofen.
Varsler mer tørke
Regnet har uteblitt i flere påfølgende sesonger. Regnskyll kommer utenom regnsesongen. Skyldes disse nedbørsendringene naturlige eller menneskeskapte klimaendringer? I likhet med andre ekstreme værhendelser er det ikke mulig å trekke en direkte kobling mellom en bestemt hendelse, som tørken på Afrikas horn, og global oppvarming.
Men, klimaforskere har i flere år varslet at tørkeperioder vil komme oftere og bli mer omfattende på store deler av det afrikanske kontinentet. Produksjonen fra landbruket vil bli hardt rammet, noe som igjen går på bekostning av matsikkerhet og forverrer underernæring. Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel konkluderer at i noen afrikanske land kan avkastningen fra jordbruket bli halvert innen 2020 (IPCC 2007).
Tørken i Øst-Afrika tvinger mennesker på flukt (foto: Colin Crowley, Save the Children USA, CC: by-nc-nd)
Klimavariasjoner og ‑endringer kan ikke bære hele skylden for sultkatastrofen i Øst-Afrika. FNs generalsekretær Ban Ki-moon kaller situasjonen en “katastrofal kombinasjon av konflikt, høye matvarepriser og tørke” i en kommentar i Los Angeles Times 22. juli. I tillegg kommer feilslått radikal markedspolitikk, som har trukket tilbake støtteordninger for husdyrbønder, ifølge journalist og forfatter Christian Parenti (DemocracyNow! 22. juli).
Klima og matsikkerhet
Noen av nøkkelhendelsene som har bidratt til å dra opp matvareprisene er fjorårets tørke i Russland — den verste tørken som har vært dokumentert. Tørken og branner ødela en fjerdedel av Russlands kornavlinger, og bidro til eksportforbud på korn resten av året. Siden Russland er en av verdens største korneksportører bidro dette til en prisdobling av viktige kornsorter på det globale markedet. Samtidig erfarte Pakistan den verste flomkatastrofen i landets historie, og det var omfattende flom i Kina og betydelige oversvømmelser i USA og Canada.
Den humanitære katastrofen som nå utspiller seg har vært varslet siden februar. Likevel har ikke mediene plukket opp krisen under oppseiling. Ved hjelp av medieovervåkingsverktøy fra Retriever fant undertegnede totalt 310 artikler som omtaler sultkatastrofen i løpet av de siste syv månedene i norske papiraviser. De fleste av disse har vært på trykk i siste halvdel av juli. Av disse artiklene er det bare en god håndfull som trekker frem klimaendringer som bidragende faktor til tørken (derav to nyhetsartikler, to lederartikler, to kommentarer og to leserinnlegg). Så langt har mediedekningen av sultkatastrofen hovedsakelig dreid seg om å mobilisere nødhjelp til de kriserammede. Det er viktig. Men vi må også tenke langsiktig.
Fremme et motstandsdyktig landbruk
Ifølge Verdensbanken bidrar nedbørsbasert jordbruk til 23 prosent av bruttonasjonalproduktet i Afrika sør for Sahara (med unntak av Sør-Afrika) og sysselsetter 80 prosent av befolkningen (WDR 2010: 6). Dette understreker hvor kritisk fremtidig tørke under global oppvarming er for utviklingen av det afrikanske kontinentet.
For å unngå lignende katastrofer er det minst to sentrale faktorer. Den ene er at det må det bygges et mer motstandsdyktig landbruk, som er bedre rustet til å stå imot reduksjon og variasjon i nedbør (f.eks. bygging av vannreservoar, brønner, kjøp av nye og kanskje mer motstandsdyktige dyr som kameler).
Et problem er at fattige stater ikke har kapasitet til å håndtere klimaendringene. Det var nettopp en av grunnene til at Vestens ledere under klimatoppmøtet i København 2009 lovet flere titalls milliarder til klimatilpassing og utslippsreduserende tiltak i det globale sør. Lite er blitt innfridd.
Etter Kyoto
Den andre faktoren for å unngå lignende tørkekatastrofer er å redusere de globale klimagassutslippene, bremse klimaendringene. Betydningen av en felles global avtale kan ikke undervurderes. En slik avtale kan sette tak på utslippene, forpliktende utslippsmål, en pris på utslipp og dermed utløse mer karbongjerrig teknologi.
Teknologioverføring og finansiering til klimatilpassing og begynnende tiltak for å dempe utslippsveksten i sør må være helt sentrale deler av rammeverket til en global klimaavtale. Det gjelder å få utviklingen inn i mer karbongjerrige spor uten å bremse den økonomiske veksten i utviklingsland. De trenger økonomisk vekst for å løfte milliarder av mennesker ut av fattigdom. Det er imidlertid ikke noen automatikk i at veksten blir distribuert på en utjevnende måte mellom rike og fattige i et samfunn.
Atmosfæren er felles. Vi kan ikke fortsette med å fylle opp en urettferdig og uforsvarlig andel av atmosfæren med våre klimagassutslipp. Siden den industrielle revolusjon har de rike industrilandene stått for totalt to tredeler av CO2-utslippene — til tross for at vi utgjør kun 1 av 6 mennesker på jorden. De fattigste landene — som også utgjør om lag 1 av 6 av jordens befolkning — står for 6 prosent av dagens klimagassutslipp, inkludert avskoging (WDR 2010: 3). Med andre ord, den rike delen av verden har skapt klimaproblemet, som rammer først og hardest fattige nasjoner og folk.
Bønder på Afrikas horn, landsens innbyggere i Bangladesh og slumboere på tvers av hele det globale sør betaler prisen for vår velferd, feilslåtte energipolitikk og manglende lederskap.
Skal vi lykkes i de internasjonale klimaforhandlingene må tilliten mellom det globale nord og det globale sør styrkes. Rike land med USA i spissen må ta sitt historiske og moralske ansvar for klimaproblemet. Vi må handle i det globale fellesskapets interesse — og ikke bare ut fra kortsiktige nasjonale egeninteresser.
Vi må handle nå
Nordmenn er i nasjonal kollektiv sorg. Mediene er i unntakstilstand. Når de verste sjokkbølgene har lagt seg og vi igjen vender blikket fremover — mot høsten, mot valget, mot klimatoppmøtet i Sør-Afrika — da må vi vise vår solidaritet med dem som lider i andre verdensdeler.
Norske politikere bør gå i front for å få fremgang i klimaforhandlingene. Mediene bør i større grad fokusere på sammenhenger mellom klimaendringer og andre globale utfordringer som bekjempelse av fattigdom, vann- og matsikkerhet og energiforsyning. Alle bør vi bli mer bevisst vårt moralske ansvar for klimaproblemet i dag og i fremtiden.
Artikkelen ble først publisert i Bergens Tidende 4. august 2011.
Så det er altså klimakrisa som er skyld i hele elendigheten. Det har ikke noe med krig og fordrivelser og voldshandlinger mot folk å gjøre? Kan noen forklare meg hva som er normalt klima i Afrika over tid? Har de aldri tidligere hatt tørke eller flom? Kanskje mangelen på tidlig interesse er at IPCC rapporte noe helt annet, og at FN og medier blindt stoler på hva som blir spådd av IPCC og deres forskere?
“Hva har “mainstream” sagt om det området? Jo, de fikk seg til å si at akkurat der ville det bli mer nedbør grunnet menneskeskapt, global oppvarming.”
http://klimaforskning.com/forum/index.php?topic=63.msg296#new