EU må behandle internettsensur fra nasjonale myndigheter som en handelshindring. Det mener et stort flertall i EU-parlamentet, som nylig vedtok et forslag om dette med 571 mot 38 stemmer.
Forslaget ble satt frem av parlamentsmedlemmet Jules Maaten, som representerer det nederlandske konservative partiet VVD. Forslaget inngår i en omfattende resolusjon om markedsadgang for europeiske bedrifter. I punkt 30 heter det at EU-kommisjonen må “håndtere alle restriksjoner på internett-tjenester fra europeiske selskaper i tredjeland som en del av EUs handelspolitikk og se på alle unødvendige hindringer mot slike tjenester som en handelshindring.”
Forslaget vil nå gå videre til Rådet for EU, Kommisjonen og medlemslandene. Det er ikke bindende ennå, men kan betraktes som en anbefaling fra EU-parlamentet. Hvis det blir vedtatt som EU-lov, vil dette ha innflytelse på fremtidige handelsavtaler mellom EU og myndigheter som utøver internettsensur. “Fremdeles er dette bare et ønske fra parlamentets side og ikke en egen lov. Vi vil uansett presse på for at Kommisjonen og Rådet formelt tar dette inn i EUs lovverk,” sier Jethro van Hardeveld, politisk rådgiver for Jules Maaten.
Global lov om ytringsfrihet på nettet
7. november i fjor ble en offentlig høring om sensur og nettdissidenter organisert av Maaten og to andre parlamentarikere fra Alliansen for liberale og demokrater i Europa (ALDE-gruppen) i Brussel. På høringen deltok nettdissidenter fra Tunisia og Kina, organisasjonen Reportere uten grenser og det nederlandske nettselskapet XS4all. Tema var “den økende kontrollen undertrykkende stater har fått over innholdet på nettet.”
Høringen gikk også inn for en europeisk versjon av lovforslaget om en global lov om ytringsfrihet på nettet (Global Online Freedom Act) som er blitt fremmet i den amerikanske Kongressen: “EU må nå prioritere støtte til journalister og nettdissidenter. Ytringsfrihet må forbli basis for internett. Europa bør følge det amerikanske eksemplet hvor lovgivere jobber for en global ytringsfrihetslov. Vi ber innstendig om at EU-kommisjonen følger dette eksemplet og legger frem en europeisk versjon,” sa Jules Maaten.
I EU-parlamentets spørretime 21. februar i år spurte Maaten EU-kommisjonenen om den er “villig til å investere 20 millioner euro (ca. 160 millioner kroner) i teknologi som gjør det mulig å utvikle og distribuere anti-sensur-hjelpemidler som kan hjelpe nettbrukere å bryte gjennom elektroniske hindringer satt opp av Kina, Iran og lignende lukkede samfunn”.
Bare opptatt av Kina?
Global Voices Advocacy sendte noen spørsmål til Jules Maaten, og disse ble besvart av hans rådgiver Jethro van Hardeveld:
Sami: Kan du gi oss en kort bakgrunn for dette forslaget om ikke-sensur på nettet?
van Hardeveld: Vårt kontor har helt siden 2006 jobbet aktivt med temaet internettsensur. Vi startet arbeidet med nettsensur med vedtak og debatt i EU-parlamentet i Strasbourg i 2006 over temaet “ytringsfrihet på nettet”. Motivasjonen for å arbeide med online-sensur er at ytringsfrihet må være grunnleggende på internett og at menneskerettigheter også må beskyttes online.
Sami: Hvorfor er dere så opptatt av den “kinesiske brannmur”? Er Kinas sensur hovedmålet for dette initiativet, eller inkluderer dere andre land som bedriver onlinesensur, slik som landene som beskrives av EU som “moderate arabiske regimer”, Marokko, Tunisia, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater?
van Hardeveld: Forslaget er ikke rettet mot et enkelt land. Forslaget vil få EU-kommisjonen til å forholde seg til sensur i tredjeland gjennom sin handelspolitikk. Det er på ingen måte rettet ene og alene mot Kina. I en pressemelding fra Jules Maaten nevnte vi den “kinesiske brannmur” som et konkret eksempel på en av de mest kjente sakene med nettsensur.
Sami: EUs assosiasjonsavtaler med land som Tunisia pålegger disse spesifikt å påse at menneske- og politiske rettigheter blir overholdt. Men EU har ikke etablert et velfungerende system for å ta opp fortsatte brudd på disse rettighetene i de respektive landene. Hvordan vil dere gå frem når det gjelder nettsensur? Kommer vi til å oppleve at EU boikotter produkter eller innfører ulike sanksjoner?
van Hardeveld: Vi ønsker at EU skal vedta en europeisk versjon av forslaget om en amerikanske global lov om ytringsfrihet på nettet (global online freedom act). Da vil EUs lovgivning dekke og ta for seg nettsensur fra europeiske internettselskaper som opererer i tredjeland. Lovgivningen bør også inneholde tillegg som binder europeiske nettselskaper til å plassere sine servere i ikke-autoritære vestlige stater for å garantere at vi ikke får noen ny Shi Tao-sak. EU-kommisjonen medga mer eller mindre i et svar på skriftlige spørsmål fra Jules Maaten at selvreguleringen i den europeiske internettbransjen har slått feil. Slik svarte kommisjonen: …“kommisjonen ønsker denne klare og utvetydige proklamasjonen velkommen og oppfordrer nettindustrien til å jobbe og samarbeide tett med frivillige organisasjoner (NGOs) for å få handlingsregler som forhindrer og motarbeider undertrykkelse på nettet. Kommisjonen beklager at det så langt ikke har blitt gjort fremskritt på dette området.”…
Om Global Voices
Artikkelen ble først publisert på engelsk av Global Voices, en nett-tjeneste som plukker ut og oversetter blogginnlegg fra hele verden. Artikkelen er publisert under en Creative Commons-lisens. Oversatt fra engelsk og redigert av Olav Anders Øvrebø. Enkelte av lenkene i artikkelen er lagt til av Vox Publica.