Sivile rammes i Kinas kamp mot terror

Fly­et som var på vei fra Urumqui, hov­ed­staden i i Xin­jiang-provin­sen, til Bejing, måtte nød­lande etter hen­delsen. Dette melder Inter­na­tion­al Her­ald Tri­bune på sine nettsider. I følge kine­siske statlige medi­er var det to per­son­er med uig­urisk bak­grunn som forsøk­te å styrte fly­et. I etterkant av hen­delsen med­delte også kine­siske myn­digheter om at en gruppe ter­rormis­tenk­te uig­ur­er i jan­u­ar hadde blitt raidet. Det ble da fun­net mate­ri­ale som tydet på at grup­pen ville utføre et ter­ror-angrep i anled­ning OL i Bejing til sommeren.

Kina har de siste måne­dene økt både fokus og bered­skap i forhold til ter­ror­faren i lan­det. Ter­ror har tidligere ikke utgjort særlig risiko i strengt overvåkede Kina. Myn­dighetene peker imi­dler­tid på at det finnes uig­ur­er som vil benytte tiden i forkant av OL til å sette fokus på sin sak, nem­lig at provin­sen blir uavhengig. Wang Lequan, led­eren for Kom­mu­nist­par­ti­et i Xin­jiang, uttaler at de er klare til å ”slå hardt ned på disse onde kreftene.” Kina mot­tar sam­tidig stadig kri­tikk for å bruke ter­rortrusse­len som dekke for å slå ned på den uig­uriske sivil­be­folknin­gen. Dette ram­mer den mus­limske minoriteten hardt. Men­neskerettighets­brud­dene spen­ner vidt: omfat­tende begren­sninger på reli­gions- og yttrings­fri­het i til­legg til diskrim­iner­ing i arbei­d­slivet gjør denne grup­pen særlig dårlig stilt. Fra kine­sisk side sat­ses det dessuten stort på å gjøre uig­urene så kine­siske som mulig ved hjelp av en streng assimileringspolitikk.

Det bor omlag 8 mil­lion­er uig­ur­er i Xin­jiang. Denne grup­pen har sin egen kul­tur, språk og reli­gion som skiller folket ut fra det øvrige Kina. Majoriteten kjem­per med fre­delige midler for et fritt og uavhengig Øst-Turkestan, som er uig­urenes navn på Xin­jiang, i det nord­vestlige Kina. Kine­siske styres­mak­ter ser imi­dler­tid utbry­ter-ten­densene som en trussel mot sin ter­ri­to­ri­ale integritet og slår hardt ned på oppo­sisjo­nen i området. Men­neskerettighets­fork­jem­peren Rebiya Kadeer mot­tok Rafto­prisen i 2004 for sitt arbeid for uig­urenes ret­tigheter. Hun bor nå i USA etter å ha blittt tvunget i eksil.