Kinesisk politikk: De fattige bøndenes misnøye

Det poli­tiske pres­set på det kine­siske kom­mu­nist­par­ti­et kom­mer nå neden­fra — fra bøn­der, arbei­d­sledi­ge, pen­sjon­is­ter og migrantar­bei­dere. Mid­delk­lassen i byene, som var par­ti­ets store bekym­ring på 1980-tal­let, er på effek­tivt vis nøy­tralis­ert som poli­tisk fare, ifølge pro­fes­sor Stig Thøgersen ved Aarhus Uni­ver­sitet. Under Norsk sen­ter for men­neskerettigheters Kina-sem­i­nar i Oslo 27. mars tok Thøgersen for seg bøn­denes situ­asjon i det kine­siske samfunnet.

Bøn­dene er tapere i Kinas økonomiske rev­o­lusjon de siste par tiårene. Den økonomiske ulikheten i sam­fun­net øker, og bøn­dene sakker akterut.

Lytt til hele fore­draget (varighet 36 min):
[audio:https://voxpublica.no/audio/stig-thogersen_sosial-uro-og-styrket-rettsbevissthet-pa-den-kinesiske-landsbygda.mp3]

Last ned lydopp­tak (mp3, 33 MB) | Last ned lys­bilder (pdf, 0,2 MB)

Poli­tisk og økonomisk elite finner sammen
Utviklin­gen har blitt annerledes enn omver­de­nen trodde og kom­mu­nist­par­ti­et fryk­tet på 1980-tal­let, framholdt Thøgersen. Den gang forestilte man seg at marked­søkonomiske reformer ville skape en mid­delk­lasse, som i sin tur ville beg­ynne å organ­is­ere seg og for­lange utvid­ede juridiske ret­tigheter. Et slikt klas­sisk utviklings­for­løp ville så i siste instans føre til krav om demokrati, slik man har sett i blant annet Sør-Korea.

Ist­e­den har kom­mu­nist­par­ti­et etter mas­sakren på Den him­melske freds plass i 1989 lyk­tes med sin strate­gi om å fri til bybe­folknin­gen. I byene har det vokst fram en mid­delk­lasse som har opplevd kraftig vel­standsvekst. Kom­mu­nist­par­ti­et rekrut­ter­er framtre­dende folk fra næringslivet og stu­den­ter. I dag er par­ti­et i høy grad et elitepar­ti, framholdt Thøgersen. Den økonomiske og poli­tiske eliten del­er verdier: de er enige om at de økonomiske reformene skal fort­sette og at sta­bilitet er vik­tigere enn poli­tiske reformer.

Mid­delk­lassen i byene ser bøn­dene som en fare for den pos­i­tive økonomiske utviklin­gen, sa Thøgersen. Demokrati vil gi bøn­dene for stor inn­fly­telse, som de vil bruke til å reversere økonomiske reformer, fryk­ter eliten.

Regimet fikk for alvor øynene opp for utfor­dringer neden­fra da Falun Gong-beveg­elsen dukket opp, ifølge Thøgersen. Her hadde par­ti­et overvåket intellek­tuelle, og så var det en beveg­else av en helt annen art som truet regimet.

Kon­flikt om jord
Det store kon­flik­t­spørsmålet mel­lom regimet og bøn­dene dreier seg om kon­trollen over jord. Dette har også kom­met fram i forbindelse med OL. Når regimet har hatt behov for å ekspro­priere jord til å bygge anlegg og veier, har bøn­dene pro­test­ert. Jor­da er kollek­tivt eid, og fam­i­liene har bruk­srett i et antall år. Myn­dighetene gir for lav kom­pen­sasjon når de besla­g­leg­ger jord, men­er bøn­dene. De har også berettigede mis­tanker om kor­rup­sjon i forbindelse med disse pros­essene, framholdt Thøgersen.

Det er også eksem­pler på at bøn­der har krevd eien­dom­srett til jor­da, og det har sirkulert under­skrift­skam­pan­jer for dette på internett.

Det sosiale sikker­het­snet­tet som bybe­folknin­gen nyter godt av, finnes ikke på byg­da. Fam­i­li­er kan brått rammes av fat­tig­dom hvis et fam­i­liemedlem må ha syke­hus­be­han­dling. Det kan velte hele fam­i­liens økono­mi når den må sette seg i gjeld for å betale regningen.

Vil bøn­dene organ­is­ere seg?
Lands­byledere velges ved direk­te valg i Kina, men det er ikke valg på det neste poli­tiske nivået, kommunene.

Det helt avgjørende spørsmålet framover blir om bøn­dene får danne selvs­tendi­ge organ­isas­jon­er som kan fremme deres sak, ifølge Thøgersen. Svaret på dette henger sam­men med om kom­mu­nist­par­ti­et vil tillate at et sivilt sam­funn får utvikle seg. Mange kine­siske forskere støt­ter bøn­denes rett til å organ­is­ere seg.

Vik­tig blir også om bøn­dene får bli jordeiere, om de får rett til sosiale ytelser og om rettssys­temet vil garan­tere bøn­denes rettigheter.

Thøgersen så små muligheter for at press uten­fra vil forbedre de kine­siske bøn­denes situ­asjon direk­te. Endringer på lands­byg­da vil først komme hvis bøn­dene selv organ­is­er­er seg. Men reformer fra top­pen kan gi red­skaper som de kan bruke i denne pros­essen, og slike reformer kan Vesten være med på å presse fram.