Gjør NRK helt reklamefritt

Hvorfor ikke slå fast at NRKs allmennkringkasting skal være et reklamefritt alternativ, uansett medieplattform, spør Hallvard Moe.

Kul­tur­mi­nis­ter Trond Gis­ke pre­sen­ter­te i mai en stor­tings­mel­ding om all­menn­kring­kas­tin­gens frem­tid. Mel­din­gens utgangs­punkt er at tek­no­lo­gisk utvik­ling for­and­rer medie­land­ska­pet. Der­med må all­menn­kring­kas­tin­gens plass defi­ne­res på nytt. Til det kre­ves nye reg­ler, og avkla­ring av gam­le. (Sam­ti­dig ble for­slag til all­menn­kring­kas­tings­pla­kat for NRK lagt fram, en tekst som lig­ger til grunn for Vox Pub­li­cas åpne nett­hø­ring om NRKs fram­tid.)

Nytenk­ning om reg­ler for all­menn­kring­kas­ting er sær­lig vik­tig når det gjel­der NRKs såkal­te nye medie­tje­nes­ter. Som depar­te­men­tet inn­røm­mer, er dagens situa­sjon i stor grad et pro­dukt av hva NRK selv har fun­net på. Resul­ta­tet er et mang­slun­gent til­bud, men også noen ord­nin­ger som er gans­ke ene­stå­en­de i euro­pe­isk sam­men­heng. Det mest spe­si­el­le er kan­skje at ellers reklame­frie NRK har utvik­let reklame­salg via sine nett­si­der og tekst-tv.

Hvor­for skil­le mel­lom to platt­for­mer for all­menn-
kring­kas­ting?

Ver­ken våre nor­dis­ke nabo­er eller stør­re sta­ter som Stor­bri­tan­nia og Tysk­land til­la­ter rekla­me på lisens­fi­nan­sier­te nett­si­der. BBC har en omfat­ten­de kom­mer­si­ell virk­som­het, men ret­ter den først og fremst mot utlan­det. For bri­tis­ke lisens­be­ta­le­re skal BBCs til­bud frem­stå som ikke-kom­mer­si­elt. Her i lan­det har NRK argu­men­tert for at alt det fore­tar seg på nett — på sam­me måte som tekst-tv — må inklu­de­res i all­menn­kring­kas­ting­sopp­dra­get. Eier­ne i depar­te­men­tet har mer eller mind­re still­tien­de gitt sin aksept, og Stor­tin­get har latt den grunn­leg­gen­de debat­ten lig­ge.

Pro­tes­ter mot NRKs reklame­salg
And­re har like­vel pro­te­stert. Både TVNor­ge og TV 2 har kla­get på at et tekst-tv- og nettil­bud bygd på lisens­kro­ner bru­kes som utsalgs­sted for (etter deres mening under­pri­se­de) annon­ser. Kla­ge­ne gikk til orga­net for over­vå­king av EØS-avta­lens kon­kur­ranse­lov­giv­ning, ESA. Resul­ta­tet var en leng­re, uav­slut­tet pro­sess med vur­de­ring av hele NRKs virk­som­het.

ESA har i tråd med Euro­pa­kom­mi­sjo­nens hold­ning hev­det at NRKs inter­nettil­bud ikke auto­ma­tisk kan kal­les all­menn­kring­kas­ting, og der­med for­tje­ne lisens­fi­nan­sie­ring. Hver enkelt tje­nes­te må vur­de­res som et sup­ple­ment til tra­di­sjo­nel­le radio- og tv-pro­gram, ut fra dens sam­funns­mes­si­ge nyt­te, og med tan­ke på om kom­mer­si­el­le aktø­rer alle­re­de til­byr noe lig­nen­de. En slik lin­je — for­ank­ret i kon­kur­ranse­po­li­tikk — er ikke bare en hem­sko for NRKs frem­tids­pla­ner. Den ska­per også pro­blem for dagens akti­vi­te­ter. Hva har et data­spill som gjør narr av Eli Hagens kjøre­fer­dig­he­ter å gjø­re med radio- og tv-pro­gram? Og hvor­for skal NRK sør­ge for gene­rel­le dis­ku­sjons­fora når så man­ge and­re gjør det alle­re­de?

Tema­et drøf­tes i mel­din­gen, og depar­te­men­tet slår fast at NRKs lisens­fi­nan­sier­te opp­drag omfat­ter nye medie­platt­for­mer og -tje­nes­ter. Og at det er ikke mulig å gi en uttøm­men­de defi­ni­sjon av hva dis­se tje­nes­te­ne skal være. Det må gis åpning for å inklu­de­re frem­ti­di­ge for­mer og inn­hold på de platt­for­mer som er best egnet til å opp­fyl­le insti­tu­sjo­nens funk­sjo­ner, sies det.

Fam­len­de og lite prin­si­pi­elt
Det­te er vik­ti­ge, prin­si­pi­el­le avkla­rin­ger som leg­ger til ret­te for at NRK for­blir det mel­din­gen sta­dig under­stre­ker som poen­get med insti­tu­sjo­nen — et hoved­sa­ke­lig ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv. Men regu­le­rin­gen av utgangs­punk­tet for kon­kur­ren­tens kla­ger — reklame­inn­tek­te­ne — for­blir der­imot mer­ke­lig fam­len­de: Det er ok med rekla­me på inter­nett, men ikke på tekst-tv.

Depar­te­men­tets vur­de­ring er slik: Tekst-tv er en del av all­menn­kring­kas­ting­sopp­dra­get. NRK tjen­te 5 mil­lio­ner kro­ner på tekst-tv-rekla­me i fjor. Den­ne rekla­men domi­ne­rer og roter til tekst-tv-til­bu­det. I tråd med den tek­no­logi­op­ti­mis­tis­ke hold­nin­gen spås en utvik­ling av såkalt super­tekst-tv; en digi­tal hybrid av tekst, lyd og leven­de bil­der, som en avan­sert nett­side med tv-bil­de, dis­tri­bu­ert til tv’en i stua. Der­som NRK utvik­ler noe slikt vil det være uhel­dig med for mye og dår­lig mer­ket rekla­me. Og siden det hit­til har vært snakk om så små sum­mer, ender depar­te­men­tet opp med å anbe­fa­le reklame­for­bud på tekst-tv.

Det er ikke selv­sagt for alle at vi skal hol­de oss med en lisens­fi­nan­siert insti­tu­sjon

Hva så med inter­net­tet? Det er alt­så også defi­nert som all­menn­kring­kas­ting. NRK tjen­te drøye 8 mil­lio­ner på reklame­salg via nrk.no i 2006. Tro­en på reklame­vekst er like stor som for­vent­nin­ge­ne til medi­ets utvik­ling. Siden en skik­ke­lig sat­sing på net­tet er dyr, bør NRK få lov til å fort­set­te med å put­te rekla­me på sine nett­si­der, mener depar­te­men­tet. (Spørs­må­let er for øvrig tema for en egen bolk i Vox Pub­li­cas debatt­opp­legg).

Det­te vit­ner om en lite prin­si­pi­ell hold­ning. Hvor­for skil­le mel­lom to platt­for­mer for all­menn­kring­kas­ting? Bru­ker­nes opp­le­vel­se av tekst-tv som en del av NRKs tv-til­bud bru­kes som argu­ment mot rekla­me der. Men det er nå en van­lig opp­fat­ning, som også depar­te­men­tet deler, at de to platt­for­me­ne inter­nett og tv vil nær­me seg hver­and­re mer og mer. Hvor­for ikke slå fast at NRKs all­menn­kring­kas­ting skal være et reklame­fritt alter­na­tiv — over­alt?

NRK vil tje­ne på enhet­lig lin­je
Selv­sagt er det­te et øko­no­misk spørs­mål. Men med en enhet­lig poli­tikk kan de man­ge dele­ne av NRKs opp­drag let­te­re kob­les sam­men. På radio og tv fun­ge­rer NRK på sitt bes­te som tro­ver­dig nyhets­kil­de, som god for­mid­ler av alle typer kul­tu­relt stoff, og som arne­sted for krea­tiv under­hold­ning. Insti­tu­sjo­nen bør for­sø­ke på det sam­me med nye medie­tje­nes­ter. Men det er ikke nok. Et poeng med å ha én stor aktør som mot­tar hele lisens­pot­ten må være at dens mang­fol­di­ge del­til­bud utgjør et hele. Poten­sia­let for sam­men­kob­lin­ger mel­lom kring­kas­te­de tv-pro­gram, eks­tra, for­dy­pen­de infor­ma­sjon på tekst-tv, og direk­te, aktiv del­ta­gel­se via inter­nett må utnyt­tes. Da er det en klar for­del at det hele skjer­mes fra kom­mer­si­el­le hen­syn.

Det er ikke selv­sagt for alle at vi skal hol­de oss med en lisens­fi­nan­siert insti­tu­sjon i et digi­talt medie­sys­tem. Hvis NRK får fram­stå klart og tyde­lig som et kon­se­kvent ikke-kom­mer­si­elt alter­na­tiv, blir det kan­skje let­te­re for både bru­ke­re, kon­kur­ren­ter og poli­ti­ke­re å se hvor­for det er en god idé.

Artik­ke­len er i en tid­li­ge­re ver­sjon pub­li­sert som inn­legg i Dagens Nærings­liv 23. mai.

TEMA

N

RK

91 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen