USA i Irak: “No End in Sight”

Amerikansk dokumentar med premiere på BIFF går nådeløst til verks mot Bush-regjeringens håndtering av Irak etter invasjonen.

Når Bergen Inter­nasjonale Film­fes­ti­val åpn­er denne uken, er det med et helt nytt innslag på plakat­en. Check­points 2007 er et side­pro­gram støt­tet av Raftos­tif­telsen, som gjen­nom 23 filmer vis­er brudd på men­neskerettighetene i ver­den. En av disse er “No End in Sight” — en kri­tisk doku­men­tar om USAs okku­pasjon i Irak. Fil­men har pre­miere 19. okto­ber og tar for seg USAs snublende forsøk på å gjenopp­bygge Irak og inn­føre sta­bilt demokrati i det tidligere despoti­et. Her kan du se trail­eren til fil­men:

Med utgangspunkt i måne­dene etter invasjo­nen i 2003, kom­menter­er regis­sør Charles Fer­gu­son den amerikanske veien mot et “demokratisk og USA-vennlig Irak”; det som skulle være et eksem­pel til etter­føl­gelse for andre land i Midtøsten. Statsviteren Fer­gu­son, som også har en kar­riere som IT-grün­der bak seg, var i utgangspunk­tet pos­i­tiv til Irak-kri­gen. Kort tid etter invasjo­nen ble han inspir­ert til å beg­ynne arbei­det med sin første og foreløpig eneste film. New York Times kaller “No End in Sight” et “matem­a­tisk pre­sist anklageskrift” mot Bush-reg­jerin­gens strate­gi for å sta­bilis­ere Irak etter krigen.

Mis­lykket “red­ningsak­sjon”
Å “red­de” Irak fra et under­trykkende styre og inn­føre demokrati etter vestlig møn­ster har vist seg å være et mer kom­plis­ert pros­jekt enn først antatt. Fire år etter at super­mak­ten USA invaderte oljes­tat­en Irak — i det som skulle være en enkel mil­itær operasjon — er situ­asjo­nen i lan­det ennå usta­bil. Lovløshet og ulmende borg­erkrig preger landet.

– Situ­asjo­nen for størst­ede­len av befolknin­gen i Irak er langt verre enn før invasjo­nen – både som følge av sikker­hetssi­tu­asjo­nen og forverrede økonomiske forhold, men­er Siri Glop­pen, førstea­manu­en­sis ved Insti­tutt for sam­men­lik­nende poli­tikk, Uni­ver­sitetet i Bergen. Demokra­tis­er­ing og men­neskerettigheter er noen av hennes forskningsfelt.

— Hva har dette å si i forhold til ivare­takelsen av men­neskerettighetene i landet?
— Situ­asjo­nen har neg­a­tiv innvirkn­ing på et bredt spek­ter av men­neskerettigheter. Selv om man kan hevde at visse ret­tigheter, som poli­tiske ret­tigheter knyt­tet til valg, er bedre ivare­tatt enn tidligere, og at visse grup­per som kur­derne i Nord-Irak er i en bedre still­ing enn tidligere, så er men­neskerettssi­tu­asjo­nen under ett svekket for store del­er av befolknin­gen i lan­det, både når det gjelder sivile, poli­tiske, sosiale og økonomiske rettigheter.

Glop­pen tror den største feilen USA begikk var å gå inn i Irak i utgangspunktet.
— At de pres­set gjen­nom demokratiske valg og insti­tusjon­er før tiden var mod­en har forver­ret situasjonen.

Et split­tet folk
Mye av grunnlaget for prob­lemene USA møter, og for at en film som “No End in Sight” ble laget, strekker seg lenger tilbake i tid enn til 11. sep­tem­ber 2001 og pres­i­dent George W. Bush.

Etter å ha vært en del av det ottomanske imperi­et i århun­dr­er, ble Irak en selvs­tendig stat i 1932. Stat­en omfat­ter flere ulike folkegrup­per. Shi­a­mus­limene utgjør den største grup­pen, og sun­nimus­limer og kur­dere er vik­tige minoriteter. Kon­flik­tene grup­pene i mel­lom har til tider vært vold­somme. Baath-par­ti­et grep mak­ten i 1968, og Sad­dam Hus­sein tok kon­trollen i 1979. Han etablerte et sun­ni-domin­ert regime der vold og mak­t­bruk sikret kon­troll over befolkningen.

Fryk­ten for angivelige masseøde­leggelsesvåpen ble brukt som begrun­nelse for USAs Irak-angrep i 2003, men Det hvite hus klarte ikke å forutse føl­gene av invasjo­nen og okku­pasjo­nen. Amerikanske trop­per skulle klare seg selv mot opprør­erne, mens tusen­vis av bevæp­nede, irakiske sol­dater ble gjort arbei­d­sløse. Grup­per som hadde vært i kon­flikt med hveran­dre over lengre tid skulle plut­selig danne reg­jer­ing på demokratisk vis.

I sin omtale av “No End in Sight” skriv­er New York Times’ anmelder at “repub­likanske par­timedlem­mer, inklud­ert nyut­dannede med liten eller ingen rel­e­vant erfar­ing, ble gitt ans­varet for sen­si­tive og kom­plis­erte admin­is­tra­tive områder.”

Demokrati uten legitimitet?
Førstea­manu­en­sis Siri Glop­pen tror forserin­gen av valg og demokratiske insti­tusjon­er — mer ut fra amerikanske behov og inter­ess­er enn lokale forhold — har gjort en demokratisk utvikling i Irak mye vanskeligere.

– Selv om det er eksem­pler på at inn­føring av demokratisk styre­sett etter ytre press har vært vel­lykket, som i Tysk­land og Japan etter 2. ver­den­skrig, så er det vanske­lig å skape legit­imitet for et nytt styre­sett som ikke har tro­verdi­ge røt­ter i det sam­fun­net det skal fun­gere. Og der­som de nye insti­tusjonene ikke er i stand til å levere det mest grunn­leggende til sine innbyg­gere; sikker­het og velferd, så er det vanske­lig å se for seg en utvikling mot et kon­solid­ert demokrati.

Tanken bak “No End in Sight” er, ifølge fil­mens nett­side, å bel­yse hvor­dan det som skulle være en frigjøring av en under­trykt befolkn­ing, slo feil på flere områder. I fil­men kom­mer tidligere poli­tikere, tjen­este­menn, ana­lytikere og sol­dater som del­tok i tiden etter okku­pasjo­nen til orde.

Fil­men vis­es 19., 20. og 24. okto­ber under film­fes­ti­valen i Bergen.

Artikkelfor­fat­teren stud­er­er jour­nal­is­tikk ved Uni­ver­sitetet i Bergen.

TEMA

F

ilm

18 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen