USA i Irak: «No End in Sight»

Amerikansk dokumentar med premiere på BIFF går nådeløst til verks mot Bush-regjeringens håndtering av Irak etter invasjonen.

Når Ber­gen Inter­na­sjo­na­le Film­fes­ti­val åpner den­ne uken, er det med et helt nytt inn­slag på pla­ka­ten. Check­points 2007 er et side­pro­gram støt­tet av Raft­o­stif­tel­sen, som gjen­nom 23 fil­mer viser brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne i ver­den. En av dis­se er «No End in Sight» — en kri­tisk doku­men­tar om USAs okku­pa­sjon i Irak. Fil­men har pre­miere 19. okto­ber og tar for seg USAs snub­len­de for­søk på å gjen­opp­byg­ge Irak og inn­føre sta­bilt demo­kra­ti i det tid­li­ge­re des­po­ti­et. Her kan du se trai­le­ren til fil­men:

Med utgangs­punkt i måne­de­ne etter inva­sjo­nen i 2003, kom­men­te­rer regis­sør Char­les Fer­gu­son den ame­ri­kans­ke vei­en mot et «demo­kra­tisk og USA-venn­lig Irak»; det som skul­le være et eksem­pel til etter­føl­gel­se for and­re land i Midt­østen. Stats­vi­te­ren Fer­gu­son, som også har en kar­rie­re som IT-grün­der bak seg, var i utgangs­punk­tet posi­tiv til Irak-kri­gen. Kort tid etter inva­sjo­nen ble han inspi­rert til å begyn­ne arbei­det med sin førs­te og fore­lø­pig enes­te film. New York Times kal­ler «No End in Sight» et «mate­ma­tisk pre­sist anklage­skrift» mot Bush-regje­rin­gens stra­te­gi for å sta­bi­li­se­re Irak etter krigen.

Mis­lyk­ket «red­nings­ak­sjon»
Å «red­de» Irak fra et under­tryk­ken­de sty­re og inn­føre demo­kra­ti etter vest­lig møns­ter har vist seg å være et mer kom­pli­sert pro­sjekt enn først antatt. Fire år etter at super­mak­ten USA inva­der­te olje­sta­ten Irak — i det som skul­le være en enkel mili­tær ope­ra­sjon — er situa­sjo­nen i lan­det ennå usta­bil. Lov­løs­het og ulmen­de bor­ger­krig pre­ger landet.

– Situa­sjo­nen for største­de­len av befolk­nin­gen i Irak er langt ver­re enn før inva­sjo­nen – både som føl­ge av sik­ker­hets­si­tua­sjo­nen og for­ver­re­de øko­no­mis­ke for­hold, mener Siri Glop­pen, første­ama­nu­en­sis ved Insti­tutt for sam­men­lik­nen­de poli­tikk, Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Demo­kra­ti­se­ring og men­neske­ret­tig­he­ter er noen av hen­nes forskningsfelt.

— Hva har det­te å si i for­hold til iva­re­ta­kel­sen av men­neske­ret­tig­he­te­ne i landet?
— Situa­sjo­nen har neg­a­tiv inn­virk­ning på et bredt spek­ter av men­neske­ret­tig­he­ter. Selv om man kan hev­de at vis­se ret­tig­he­ter, som poli­tis­ke ret­tig­he­ter knyt­tet til valg, er bed­re iva­re­tatt enn tid­li­ge­re, og at vis­se grup­per som kur­der­ne i Nord-Irak er i en bed­re stil­ling enn tid­li­ge­re, så er men­neske­retts­si­tua­sjo­nen under ett svek­ket for sto­re deler av befolk­nin­gen i lan­det, både når det gjel­der sivi­le, poli­tis­ke, sosia­le og øko­no­mis­ke rettigheter.

Glop­pen tror den størs­te fei­len USA begikk var å gå inn i Irak i utgangspunktet.
— At de pres­set gjen­nom demo­kra­tis­ke valg og insti­tu­sjo­ner før tiden var moden har for­ver­ret situasjonen.

Et split­tet folk
Mye av grunn­la­get for pro­ble­me­ne USA møter, og for at en film som «No End in Sight» ble laget, strek­ker seg len­ger til­ba­ke i tid enn til 11. sep­tem­ber 2001 og pre­si­dent Geor­ge W. Bush.

Etter å ha vært en del av det otto­mans­ke impe­ri­et i århund­rer, ble Irak en selv­sten­dig stat i 1932. Sta­ten omfat­ter fle­re uli­ke folke­grup­per. Shia­mus­li­me­ne utgjør den størs­te grup­pen, og sunni­mus­li­mer og kur­de­re er vik­ti­ge mino­ri­te­ter. Kon­flik­te­ne grup­pe­ne i mel­lom har til tider vært vold­som­me. Baa­th-par­ti­et grep mak­ten i 1968, og Sad­dam Hus­sein tok kon­trol­len i 1979. Han etab­ler­te et sun­ni-domi­nert regi­me der vold og makt­bruk sik­ret kon­troll over befolkningen.

Fryk­ten for angi­ve­li­ge masse­øde­leg­gel­ses­vå­pen ble brukt som begrun­nel­se for USAs Irak-angrep i 2003, men Det hvi­te hus klar­te ikke å for­ut­se føl­ge­ne av inva­sjo­nen og okku­pa­sjo­nen. Ame­ri­kans­ke trop­per skul­le kla­re seg selv mot opp­rø­rer­ne, mens tusen­vis av bevæp­ne­de, ira­kis­ke sol­da­ter ble gjort arbeids­løse. Grup­per som had­de vært i kon­flikt med hver­and­re over leng­re tid skul­le plut­se­lig dan­ne regje­ring på demo­kra­tisk vis.

I sin omta­le av «No End in Sight» skri­ver New York Times’ anmel­der at «repub­li­kans­ke parti­med­lem­mer, inklu­dert nyut­dan­ne­de med liten eller ingen rele­vant erfa­ring, ble gitt ansva­ret for sen­si­ti­ve og kom­pli­ser­te admi­ni­stra­ti­ve områder.»

Demo­kra­ti uten legitimitet?
Første­ama­nu­en­sis Siri Glop­pen tror for­se­rin­gen av valg og demo­kra­tis­ke insti­tu­sjo­ner — mer ut fra ame­ri­kans­ke behov og inter­es­ser enn loka­le for­hold — har gjort en demo­kra­tisk utvik­ling i Irak mye vanskeligere.

– Selv om det er eksemp­ler på at inn­fø­ring av demo­kra­tisk styre­sett etter ytre press har vært vel­lyk­ket, som i Tysk­land og Japan etter 2. ver­dens­krig, så er det vans­ke­lig å ska­pe legi­ti­mi­tet for et nytt styre­sett som ikke har tro­ver­di­ge røt­ter i det sam­fun­net det skal fun­ge­re. Og der­som de nye insti­tu­sjo­ne­ne ikke er i stand til å leve­re det mest grunn­leg­gen­de til sine inn­byg­ge­re; sik­ker­het og vel­ferd, så er det vans­ke­lig å se for seg en utvik­ling mot et kon­so­li­dert demokrati.

Tan­ken bak «No End in Sight» er, iføl­ge fil­mens nett­side, å bely­se hvor­dan det som skul­le være en fri­gjø­ring av en under­trykt befolk­ning, slo feil på fle­re områ­der. I fil­men kom­mer tid­li­ge­re poli­ti­ke­re, tje­neste­menn, ana­ly­ti­ke­re og sol­da­ter som del­tok i tiden etter okku­pa­sjo­nen til orde.

Fil­men vises 19., 20. og 24. okto­ber under film­fes­ti­va­len i Bergen.

Artik­kel­for­fat­te­ren stu­de­rer jour­na­lis­tikk ved Uni­ver­si­te­tet i Bergen.

TEMA

F

ilm

16 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen