Munnkurv for ansatte straffer seg

Åpenhet lønner seg: Når ansattes ytringsfrihet begrenses, kommer gjerne kritikkverdige forhold til overflaten som dramatiske varslingssaker.

Hvor vidt går ytrings­fri­he­ten for ansat­te? Hva slags begrens­nin­ger er aksep­tab­le? Spørs­må­let er blitt aktua­li­sert de sis­te åre­ne gjen­nom en rek­ke vars­lings­sa­ker, der ansat­te har gått ut med infor­ma­sjon om kri­tikk­ver­di­ge for­hold i virk­som­he­ten de job­ber i. Fra i år har vars­le­re et spe­si­elt vern i arbeids­miljø­lo­ven, men for­mu­le­rin­ge­ne om «ansvar­lig» vars­ling i loven har fått kri­ti­ke­re til å hev­de at lov­be­stem­mel­sen kan inn­skren­ke ytrings­fri­he­ten iste­den­for å frem­me den.

I et sam­ar­beid med Uke­bre­vet Man­dag Mor­gen og Nobels Freds­sen­ter har Vox Pub­li­ca spurt befolk­nin­gen føl­gen­de spørs­mål: «Hvor stor fri­het opp­le­ver du at du har til å kri­ti­se­re for­hold på din egen arbeids­plass?» Respon­den­te­ne ble bedt om å ran­ge­re den opp­lev­de fri­he­ten fra 1 (ingen) til 5 (full) fri­het. Til sam­men sier seks av ti at de har stor eller full fri­het til å frem­føre kri­tikk mot egen arbeids­plass (se figur). Men det er alt­så hele 15 pro­sent som sier at de har liten eller ingen fri­het.

Ytringsfrihet for ansatte -- grafikk (ill: Håvard Legreid/Vox Publica)

Ansat­te i offent­lig sek­tor bur­de i teori­en kun­ne for­ven­tes å ha bed­re eller minst like god mulig­het til å ytre seg som ansat­te i pri­vat sek­tor. Offent­lig ansat­te for­val­ter fel­les­ska­pe­ts ver­di­er og har et sær­lig ansvar for å infor­me­re både internt og eks­ternt om for­hold som ikke fun­ge­rer som de skal. Men i under­sø­kel­sen er det de nærings­livs­an­sat­te som sier de nyter størst fri­het. Blant ansat­te i pri­vat sek­tor sier 68 pro­sent at de har stor eller full fri­het, mot 63 pro­sent i offent­lig sek­tor.

Ytrings­fri­het ikke høyt verd­satt?
En av dem som har enga­sjert seg i debat­ten om ansat­tes ytrings­fri­het og vars­ling er kom­mu­ni­ka­sjons­råd­gi­ver og blog­ger Pål Hivand. På blog­gen Ad:varsel som han star­tet for to år siden, kom­men­te­rer han nyhe­ter på fel­tet og sam­ler res­sur­ser om vars­ling og ytrings­fri­het.

– Også offent­li­ge virk­som­he­ter blir sta­dig mer luk­ke­de, mål- og bunn­linje­fo­ku­ser­te og strøm­linje­for­me­de i sin ledel­se og i sin sty­ring av kom­mu­ni­ka­sjo­nen. Min erfa­ring er at prin­sip­pet om fri ytring og en infor­mert offent­lig­het blir sta­dig mer avhen­gig av modi­ge enkelt­per­soner — vars­le­re — som set­ter sine kar­rie­rer og fag­li­ge liv på spill, sier Hivand til Vox Pub­li­ca. Åpen­het og ytrings­fri­het synes ikke å være spe­si­elt høyt verd­satt i dagens arbeids­liv, ver­ken i pri­vat eller offent­lig sek­tor, mener han.

Beho­vet for godt ytrings­kli­ma
Den nye lov­be­stem­mel­sen om vern av vars­le­re påleg­ger arbeids­gi­ve­re å leg­ge til ret­te for vars­ling internt. I offent­lig sek­tor har både KS og For­ny­ings- og admi­ni­stra­sjons­de­par­te­men­tet (FAD) laget vei­led­nin­ger til hvor­dan vars­lings­ru­ti­ne­ne bør være. Fle­re offent­li­ge virk­som­he­ter er i ferd med å få på plass sli­ke ruti­ner. Oslo kom­mu­ne lan­ser­te sitt vars­lings­sys­tem i juni. Blant annet kan ansat­te vars­le ano­nymt via en webløs­ning. Bærum og Trond­heim er blant kom­mu­ne­ne som er på vei med nye sys­te­mer. Helse Ber­gen skal om kort tid anset­te et eget vars­lings­om­bud.

FAD leg­ger i sin vei­le­der vekt på at virk­som­he­te­ne bør eva­lu­ere sitt eget inter­ne ytrings­kli­ma som førs­te ledd i arbei­det med vars­lings­ru­ti­ne­ne. Fle­re fors­ke­re og lede­re i offent­lig sek­tor som Man­dag Mor­gen og Vox Pub­li­ca har snak­ket med, peker på en klar sam­men­heng mel­lom et godt ytrings­kli­ma og vars­lings­sa­ker. Virk­som­he­ter med mest mulig åpen­het internt og ansat­te som er tryg­ge på at de kan ta opp og dis­ku­te­re pro­ble­mer på arbeids­plas­sen uten at det straf­fer seg, vil også kun­ne unn­gå ube­ha­ge­li­ge vars­lings­sa­ker.

«I vel­drev­ne virk­som­he­ter er rom­met for ytrin­ger og dis­ku­sjo­ner stort. På den­ne type arbeids­plas­ser vil det sjel­dent opp­stå behov for vars­ling, for­di pro­ble­ma­tis­ke for­hold vil bli hånd­tert på en sak­lig måte, bli dis­ku­tert og løst,» skri­ver fors­ker­ne Sis­sel Tryg­stad og Marit Ski­ve­neset notat utgitt av Fafo. De mener også at det­te beskri­ver nor­mal­til­stan­den i arbeids­li­vet.

Pro­ble­ma­tisk vars­lings­lov
Hvis en ansatt ikke når fram med kri­tis­ke syns­punk­ter eller infor­ma­sjon på van­lig måte, er vars­lin­gen en sik­ker­hets­ven­til. Det fin­nes uli­ke defi­ni­sjo­ner på vars­ling. Tryg­stad og Ski­ve­nes leg­ger vekt på at det først er snakk om vars­ling når en arbeids­ta­ker først har prøvd å leg­ge fram pro­ble­met på van­lig måte, uten at det er blitt løst eller drøf­tet. Så går ved­kom­men­de vide­re med saken til noen som kan gjø­re noe med den — enten det er leder på høy­ere nivå, verne­om­bud, til­lits­valgt eller i sis­te instans medie­ne.

Pål Hivand mener debat­ten om arbeids­ta­ke­res mulig­het til å blan­de seg inn og frem­føre kri­tikk er blitt vans­ke­li­ge­re som føl­ge av vars­lings­ver­net, ikke let­te­re. Tid­li­ge­re var situa­sjo­nen krys­tall­klar: Grunn­lo­ven og Sivil­om­buds­man­nen har slått fast at ytrings­fri­he­ten gjel­der for alle bor­ge­re, enten de er ansatt i en virk­som­het eller ikke.

– Det man gjor­de med den­ne lov­be­stem­mel­sen var at man ikke bare ver­net den ansat­te mot gjen­gjel­del­se, men man defi­ner­te også sam­ti­dig hvil­ke for­mer for ytrin­ger som har krav på vern. Der­med ute­luk­ker man jo en del ytrin­ger, sier Hivand.

Pål Hivand. foto: Siri Anne Bjørnbakken

Pål Hivand: Den nye vars­lings­lo­ven ska­per nye hin­der­løy­per for ansat­tes ytrings­fri­het. (foto: Siri Anne Bjørn­bak­ken)

Han sik­ter til et av led­de­ne i lov­be­stem­mel­sen om vars­ling, som slår fast at «arbeids­ta­kers frem­gangs­måte ved vars­lin­gen skal være for­svar­lig».

– For­svar­lig er minst tre ting. Det ene er at du som vars­ler skal fin­ne ut om det er brudd på en lov eller regel, så skal det ha en viss offent­lig inter­es­se, og så skal meto­den i seg selv være for­svar­lig. Da vil man langt på vei defi­ne­re hva som er kri­tikk­ver­di­ge for­hold og hva som er en lojal måte å vars­le på, sier Hivand.

Der­med risi­ke­rer man å lage nye hin­der­løy­per for dem som vil ytre seg.

– Man gjør vars­lings­si­tua­sjo­nen så kom­pli­sert at den i prak­sis blir inn­skren­ken­de, frem­for det som egent­lig var målet, å åpne opp, sier Hivand.

– Den enkel­te ansat­te, syke­plei­e­ren eller sek­re­tæ­ren eller hvem det nå er som skal ytre seg, skal jo navi­ge­re innen­for noen ram­mer som kre­ver kom­pe­tan­se. Det kre­ves ytrings­kom­pe­tan­se for å hev­de sin rett til å ytre seg eller vars­le om feil­be­hand­ling — en ytrings­kom­pe­tan­se som jeg opp­lev­de ikke var så påkrevd for kort tid siden, leg­ger han til.

Løs­ning: nes­ten uinn­skren­ket ytrings­fri­het
Det fin­nes imid­ler­tid løs­nin­ger på dilem­ma­et. En vei vide­re som anbe­fa­les av man­ge, er å inn­føre et enkelt og klart reg­le­ment for ytrin­ger i virk­som­he­ter. Ytrings­fri­het for ansat­te må slås fast som over­ord­net prin­sipp. Her er Lil­le­sand en fore­gangs­kom­mu­ne. Et reg­le­ment ved­tatt i 2005 gir de ansat­te full rett til å kon­tak­te og utta­le seg til medie­ne, også i omstrid­te spørs­mål inn­ad i kom­mu­nen. Enes­te begrens­ning er lov­be­stemt taus­hets­plikt. Dess­uten skal kom­mu­na­le ansat­te pre­si­se­re at ytrin­ge­ne er deres per­son­li­ge mening og at de ikke repre­sen­te­rer kom­mu­nens offi­si­el­le syn.

Siden har Stein­kjer og Gaus­dal fulgt opp med lig­nen­de ytrings­reg­le­men­ter. Lil­le­sand kom­mu­ne vant i år den førs­te Flavi­us-pri­sen, som utde­les av Norsk Presse­for­bund til aktø­rer som frem­mer og ini­ti­erer arbeid for økt inn­syn og åpen­het i det nors­ke sam­fun­net. Lil­le­sand går også inn for mak­si­mal åpen­het om saks­be­hand­ling og møter i kom­mu­nen, blant annet via svært hur­tig utle­ve­ring av offent­li­ge doku­men­ter.

Med sin løs­ning hop­per Lil­le­sand ele­gant bukk over pro­ble­me­ne den nye vars­lings­lo­ven ska­per, mener Pål Hivand. Kom­mu­nens egne lede­re mener erfa­rin­ge­ne til­si­er at man­ge fle­re kan føl­ge Lil­le­sands eksem­pel.

– Når man først åpner opp, ser man at det mes­te er slik at det tåler sol­lys, og da er det ikke et så stort pro­blem som man tror før man åpner opp, sier råd­mann Hal­vard Aglen.

TEMA

Y

tringsf
rihet i
Norge

39 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] I et sam­ar­beid med Uke­bre­vet Man­dag Mor­gen og Nobels Freds­sen­ter har Vox Pub­li­ca spurt befolk­nin­gen føl­gen­de spørs­mål: “Hvor stor fri­het opp­le­ver du at du har til å kri­ti­se­re for­hold på din egen arbeids­plass?” I under­sø­kel­sen er det de nærings­livs­an­sat­te som sier de nyter størst fri­het. Blant ansat­te i pri­vat sek­tor sier 68 pro­sent at de har stor eller full fri­het, mot 63 pro­sent i offent­lig sek­tor, skri­ver Vox Publica/Mandag Mor­gen. […]

til toppen