Fristende å forbedre Wikipedia

Artikler om litteratur i Wikipedia er ofte ukritiske, ensidige og feirende -- det er fristende å gå inn og forbedre dem, sier professor i litteraturvitenskap Per Buvik.

Wiki­pe­dia er en fan­tas­tisk res­surs til lett til­gjen­ge­lig kunn­skap, mener Per Buvik, pro­fes­sor i all­menn lit­te­ra­tur­vi­ten­skap ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. Den åpne pub­li­se­rings­mo­del­len der alle kan bidra, gir også til­fang av artik­ler om tema­er som ikke dek­kes i tra­di­sjo­nel­le lek­si­ka.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard LegreidMen Buvik er kri­tisk til kva­li­te­ten, og fin­ner ofte mang­ler ved Wiki­pe­dia-artik­ler på eget fag­felt. Han ute­luk­ker ikke at han selv vil bidra til nett­lek­si­ko­net i frem­ti­den, men tvi­ler på at fors­ke­re flest vil bli wiki­pe­dia­ne­re — selv om de bur­de bli det. Det betyr at Wiki­pe­dia nep­pe kom­mer til å bli en kil­de til nøy­ak­tig kunn­skap i frem­ti­den, mener Buvik.

I Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le, har Buvik vur­dert artik­ke­len om rea­lis­me i lit­te­ra­tu­ren i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Jeg er posi­tiv til pub­li­se­rings­mo­del­len som bru­kes i Wiki­pe­dia. Den åpne model­len fører til at man får man­ge opp­slag som man ikke fin­ner i tra­di­sjo­nel­le lek­si­ka. Men jeg synes at de nors­ke artik­le­ne har en tendens til å skil­le seg neg­a­tivt ut i for­hold til artik­le­ne som pub­li­se­res på for eksem­pel den engels­ke ver­sjo­nen. De er vel­dig kor­te og vel­dig ”nors­ke”.

Jeg bru­ker selv Wiki­pe­dia som opp­slags­verk, men hvis jeg går inn på artik­ler som omhand­ler emner fra mitt eget fag­felt, fin­ner jeg alt­for ofte mang­ler. Artik­le­ne er som regel for ukri­tis­ke og fei­ren­de. Der­for er det vik­tig å bru­ke Wiki­pe­dia med var­som­het.»

Har du selv bidratt til Wiki­pe­dia?
«Nei.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da selv for­bed­re den eller ta ini­tia­tiv til at and­re gjør det?
«Jeg har ikke gjort det til nå, men har ofte følt meg fris­tet. Jeg ute­luk­ker ikke at jeg kom­mer til å gjø­re det i frem­ti­den.»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia?
«Ja, det synes jeg abso­lutt. Det­te er en type lek­si­kon som blir mer og mer domi­ne­ren­de.»

Hva kan gjø­res for at fle­re fors­ke­re skal enga­sje­re seg i Wiki­pe­dia?
«Jeg tror dess­ver­re at det blir vans­ke­lig. Pub­li­se­ring på Wiki­pe­dia er en helt indi­vi­du­ell virk­som­het, som der­for er vans­ke­lig å sty­re. I til­legg er pub­li­se­rin­gen ano­nym, noe som gjør det enda vans­ke­li­ge­re å enga­sje­re fors­ke­re, for­di de ikke får noen form for uttel­ling. Slik det er nå, er det bare uegen­nyt­tig for­mid­lings­trang eller pedan­tis­ke behov for å ret­te på feil som kan få fors­ke­re til å enga­sje­re seg.

Det­te er leit, for nett­opp fors­ke­re kan til­fø­re Wiki­pe­dia den kva­li­tets­sik­rin­gen som er nød­ven­dig for at det skal bli en nøy­ak­tig og etter­ret­te­lig kunn­skaps­kil­de. Jeg synes for øvrig at man alle­re­de på ung­doms­sko­len og i den videre­gå­en­de sko­len bur­de gi ele­ve­ne mer opp­læ­ring i kilde­kri­tikk, ikke minst med tan­ke på for­nuf­tig bruk av Wiki­pe­dia som opp­slags­verk.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forsk­nings­for­mid­ling og som kunn­skaps­res­surs?
«Jeg synes det er fan­tas­tisk at det fin­nes så mye lett til­gjen­ge­lig kunn­skap. Men jeg tror like­vel ikke at Wiki­pe­dia vil erstat­te tra­di­sjo­nel­le lek­si­ka, selv om kan­skje Wiki­pe­dia alle­re­de nå vin­ner i en tra­vel hver­dag, og først og fremst blant de unge.»

«Diskutable påstander»

Per Buviks vur­de­ring av artik­ke­len om rea­lis­me i lit­te­ra­tu­ren i bok­måls­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.
(Ska­la: 1–5, der 1 er best).

  • Rik­tig­het: 3
  • Aktua­li­tet: 3
  • Full­sten­dig­het: 3
  • For­ståe­lig­het: 2
  • Sam­let karak­ter: 2,75

Utdy­pen­de kom­men­ta­rer:
«Artik­ke­len er skre­vet på en slik måte at man får inn­trykk av at for­fat­te­ren er en flink elev i videre­gå­en­de sko­le. Den kan kan­skje kal­les lære­bok­tro, men er sam­ti­dig pre­get av unøy­ak­tig­he­ter og ikke så få klos­se­te og nai­ve for­mu­le­rin­ger. Den inne­hol­der også dis­ku­tab­le påstan­der, som at rea­lis­men øns­ker å frem­stil­le sam­fun­net objek­tivt. De kor­te for­fat­ter­pre­sen­ta­sjo­ne­ne er mildt sagt man­gel­ful­le, sær­lig pre­sen­ta­sjo­nen av Bjørn­son, som er direk­te mis­vi­sen­de, og Ama­lie Skram. Søren Kier­ke­gaard har lite med den lit­te­rære rea­lis­men å gjø­re.

Jeg synes også at artik­ke­len mang­ler et vide­re, euro­pe­isk og et litt mer teo­re­tisk per­spek­tiv på rea­lis­men. Nå har den i alt­for stor grad preg av først og fremst å hen­ven­de seg til en norsk­klas­se i videre­gå­en­de sko­le.»

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av juni 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. Jeg får vel bare opp­ly­se det her ogå, og kan­skje også inter­vju­ob­jek­te­ne bør gjø­res opp­merk­som­me på det i fram­ti­den: man ikke være ano­nym på Wiki­pe­dia. Jeg pub­li­se­rer under fullt navn, for eksem­pel. Kan­skje nors­ke fors­ke­re som opp­trer med eget navn vil lok­ke fle­re til å gjø­re det sam­me?

  2. Buvik skri­ver at «nett­opp fors­ke­re kan til­fø­re Wiki­pe­dia den kva­li­tets­sik­rin­gen som er nød­ven­dig for at det skal bli en nøy­ak­tig og etter­ret­te­lig kunn­skaps­kil­de». Er det rett? Må en vir­ke­lig ha fors­ker­kom­pe­tan­se for å bidra til at artik­ler i Wiki­pe­dia blir nøy­ak­ti­ge og etter­ret­te­li­ge? Jeg tror det er å sky­te spurv med kanon, Wiki­pe­dia er et lek­si­kon, det er et start­punkt for å søke kunn­skap, ikke ende­sta­sjon.

    Om en fors­ker øns­ker å støt­te Wiki­pe­dia tror jeg det bes­te hun/han kan gjø­re er å opp­munt­re even­tu­el­le stu­den­ter de under­vi­ser til å bidra, sann­syn­lig­vis har de mer enn nok kunn­skap om fel­tet til at de kan bidra til kva­li­tets­løft på artik­ler på Wiki­pe­dia. Det­te er også noe som alle­re­de skjer, både i Nor­ge, USA og and­re land.

    De beste/viktigste grun­ne­ne for å skri­ve på Wiki­pe­dia er at det er gøy og at det blir lest! Selv en avdan­ket herre­mann på 50+ får raskt kult­sta­tus hvis det i sam­ta­lens gang kom­mer frem at en skri­ver for Wiki­pe­dia.

    Ulf Lar­sen, bidrags­yter Wikipedia/Wikimedia

  3. […] Klam­me­an­førs­le­ne er mine, og styr­ker inn­tryk­ket av at Wiki­pe­dia muli­gens ikke bestan­dig er så etter­ret­te­lig i ett og alt. […]

til toppen