Skeptisk til anonymisering

Muligheten for å bidra anonymt svekker Wikipedias etterrettelighet, mener førsteamanuensis i musikk Frode Thorsen.

Bidragsytere til Wikipedia kan velge å være anonyme. Det svekker net­tlek­sikonets etter­ret­te­lighet grunn­leggende, men­er Frode Thors­en, førstea­manu­en­sis og led­er for Insti­tutt for musikk ved Grie­gakademiet, Uni­ver­sitetet i Bergen.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard Legreid

Thors­en har ikke selv bidratt til Wikipedia, men han er pos­i­tivt stemt til den åpne pub­lis­er­ingsmod­ellen for øvrig. Forskere bør ikke pålegges å bidra, men insti­tut­ter kan trekke inn Wikipedia i forbindelse med veiled­ning av stu­den­ter, men­er han.

I Vox Pub­li­cas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, har Thors­en vur­dert artikke­len om Johann Sebas­t­ian Bach i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia.

Hvor­dan ser du på selve Wikipedia-mod­ellen i forhold til tradis­jonelle redaksjonsmodeller?
“Det er pos­i­tivt og svært inter­es­sant at hvem som helst kan pub­lis­ere på Wikipedia, men jeg har ikke helt sansen for at man kan være anonym. Det svekker noe grunn­leggende ved etter­ret­te­ligheten. Jeg har ikke selv noe sterkt forhold til Wikipedia. Bruk­er det av og til selv, men da med et kri­tisk blikk.”

Har du selv bidratt til Wikipedia? 
“Nei.”

Hvis du oppdager noe som er feil, mis­visende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta ini­tia­tiv til at andre gjør det?
“Har ikke gjort det. Det burde jeg kan­skje beg­ynne med.”

Bør forskere engas­jere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia? Eller bør dette over­lates til de “faste” wikipedianerne?
“Jeg er tilhenger av å bruke tid på formidling, så gjerne. Jeg kan også tenke meg at dette kan være en inter­es­sant sjanger for stu­den­ter. I så fall kan vi trekke dette inn i veiled­ning av studenter.”

Hvis du men­er at forskere bør bidra til Wikipedia, hva kan gjøres for at flere skal bli inter­essert i dette?
“Man kan og bør ikke pålegge forskere å pub­lis­ere i Wikipedia, og slik som dette fun­ger­er nå, kan vi ikke reg­istrere dette på noen måte. Vi kan likev­el opp­for­dre ansat­te til å bidra på sine spe­sialom­råder fra tid til annen.”

Hvor­dan vil du karak­teris­ere Wikipedia som kanal for forskningsformidling/kunnskapsressurs?
“Jeg ser ikke noe poeng i å være for eller i mot — Wikipedia er der allerede. Spørsmålet er snarere hvor­dan det utvikler seg videre. Som kunnskap­sres­surs synes jeg Wikipedia både har gode og dårlige sider, men det vik­tig­ste er at det brukes med kri­tisk sans.”

“Gammeldags og “romantisk” Bach-forståelse”

Frode Thors­ens vur­der­ing av artikke­len om Johann Sebas­t­ian Bach i bok­mål­sut­gaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)

  • Rik­tighet: 3
  • Aktu­alitet: 3
  • Full­s­tendighet: 3
  • Forståe­lighet: 2
  • Sam­let karak­ter: 2,75

Utdypende kom­mentar­er:
“Artikke­len er bruk­bar på det biografiske mate­ri­alet. Tek­sten har språkprob­le­mer — noe virk­er over­satt. Det er også en del unøyak­tigheter og i til­legg finner jeg noe upre­sist og til dels feilak­tig språkbruk.

Jeg synes artikke­len preges av god forståe­lighet og tilgjengelighet.

Finner noen mis­visende eksem­pler i tek­sten. Også flere man­gel­fulle avsnitt.

Artikke­len er preget av en gam­meldags og ”roman­tisk” Bach-forståelse. Den man­gler ele­menter fra nyere Bach-forskn­ing. Bach som lærd innen­for triv­i­um og quadriv­i­um man­gler for eksempel.

Pre­sen­tasjo­nen av Bach-resep­sjo­nen er preget av unøyak­tigheter. I det hele tatt er artikke­len ikke opp­datert nok.”

(Artikke­len ble vur­dert i midten av juni 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen