Doktorene på Wikipedia må ut av skapet!

Forskere som bidrar på Wikipedia må gi seg til kjenne, og flere må skrive i leksikonet, mener førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud -- selv en svært aktiv bidragsyter på sitt fagfelt.

Wiki­pe­dia er i ferd med å bli vår vik­tigs­te kunn­skaps­res­surs, mener Trond Tros­te­rud, første­ama­nu­en­sis i samisk ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø. Han bidrar selv hyp­pig til artik­ler om sitt fag­felt på Wiki­pe­dia.

Wikipedia og forskerne - vignett. Ill: Håvard LegreidI det­te inter­vju­et i Vox Pub­li­cas serie om kva­li­tet i Wiki­pe­dia og fors­ke­res rol­le, argu­men­te­rer Tros­te­rud for at Wiki­pe­dia tren­ger fors­ker­ne, men kan­skje like vik­tig — fors­ker­ne tren­ger Wiki­pe­dia.

Tros­te­rud har vur­dert artik­ke­len om seman­tikk i nynorsk­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia.

Hvor­dan ser du på selve Wiki­pe­dia-model­len i for­hold til tra­di­sjo­nel­le redak­sjons­mo­del­ler?
«Wiki­pe­dia-model­len — å lage et lek­si­kon som alle kan redi­ge­re, og der end­rin­ger blir syn­lig umid­del­bart, har vist seg å være et glim­ren­de kon­sept, langt bed­re enn alter­na­ti­ve­ne. Fri­vil­li­ge bidrag med avgren­sa inn­syn og uten kon­troll (f.eks. Glotto­pe­dia) eller med fri til­gang, men inn­holds­kon­troll (f.eks. Nupe­dia), har alle vist seg å være dys­funk­sjo­nel­le, og beta­lings­ba­ser­te ver­sjo­ner av papir­lek­si­ka er i dag mar­gi­na­li­sert, med svært få bru­ke­re.

Både det fak­tum at Wiki­pe­dia er totalt domi­ne­ren­de som lek­si­kon og infor­ma­sjons­kil­de, at det er en av de mest besøk­te adres­se­ne på inter­nett, og det at uli­ke fag­fel­les­skap kopie­rer Wiki­pe­dias wiki-modell, viser at Wiki­pe­dia-model­len er svært vik­tig.»

Har du selv bidratt til Wiki­pe­dia?
«Ja. Mest på nynorsk Wiki­pe­dia. Iføl­ge Wiki­pe­dias egen sta­ti­stikk over bidrag og bidrags­yte­re, har jeg bidratt 3785 gan­ger. Men dis­se bidra­ge­ne inklu­de­rer også mar­gi­na­le end­rin­ger. Pri­mært bidrar jeg til artik­ler som lig­ger innen­for fag­om­rå­det mitt — urals­ke språk, spe­si­elt samisk og finsk. I til­legg har også skre­vet en del om Fin­land.»

Hvis du opp­da­ger noe som er feil, mis­vi­sen­de eller dår­lig i en Wiki­pe­dia-artik­kel på ditt fag­felt, vil du da selv for­bed­re den eller ta ini­tia­tiv til at and­re gjør det?
«Ja, jeg har en lav ters­kel for å redi­ge­re. Det er litt avhen­gig av hvor mye tid jeg har til rådig­het. Jeg opp­ford­rer også kol­le­ga­er til å redi­ge­re Wiki­pe­dia-artik­ler — uten den helt sto­re suk­ses­sen så langt. Jeg har inn­trykk av at det er en del aka­de­mi­ke­re som bidrar på Wiki­pe­dia, men at de ofte unn­la­ter å til­kjenne­gi at de er fors­ke­re. Dok­to­re­ne på Wiki­pe­dia må ut av ska­pet!»

Bør fors­ke­re enga­sje­re seg i å høy­ne kva­li­te­ten på Wiki­pe­dia?
«Ja. Det er ingen and­re popu­lær­vi­ten­ska­pe­li­ge kana­ler som er i nær­he­ten av Wiki­pe­dia i vik­tig­hets­grad. Wiki­pe­dia fyl­ler et også et vik­tig rom som forsk­nings­jour­na­lis­tik­ken ikke fyl­ler. Jeg synes den kon­ven­sjo­nel­le forsk­nings­jour­na­lis­tik­ken i tryk­te medi­er i Nor­ge er på et lav­mål. Wiki­pe­dia er (ved siden av TV-pro­gram­mer som New­ton) den kana­len med størst gjen­nom­slags­kraft, og den enes­te der vi fors­ke­re får for­mid­le resul­ta­te­ne våre på våre egne pre­mis­ser.»

Hva kan gjø­res for at fle­re fors­ke­re skal bli inter­es­sert i å bidra til Wiki­pe­dia?
«Jeg tror kan­skje at wiki­syn­tak­sen blir ny og uvant for man­ge fors­ke­re. Det er tyde­lig­vis mye enk­le­re for en van­lig fjor­ten­åring. Kan­skje en prak­tisk inn­fø­ring i hvor­dan man bru­ker Wiki­pe­dia vil­le hjul­pet. Jeg tror også at en gene­rell bevisst­gjø­ring av hvor vik­tig Wiki­pe­dia er, vil­le ført til at fle­re fors­ke­re bidrar. Grunn­leg­gen­de sett er Wiki­pe­dia et grundt­vig­i­ansk pro­sjekt, det drei­er seg om ”folke­opp­lys­ning uten eksa­men”.

Wiki­pe­dia har som prin­sipp å ikke være kanal for ori­gi­nal­forsk­ning. Der­med kan skri­ving på Wiki­pe­dia ikke bli merit­te­ren­de i et sys­tem som regist­re­rer forsk­nings­bi­drag. Men hvis det blir laget et sys­tem for regist­re­ring av popu­lær­vi­ten­ska­pe­lig for­mid­ling, bør Wiki­pe­dia-bidrag utgjø­re en sen­tral del av det sys­te­met.

Jeg er for øvrig uenig i kri­tik­ken som går på at Wiki­pe­dia ikke er til å sto­le på. Artik­le­ne er under kon­ti­nu­er­lig dis­ku­sjon og redi­ge­ring, og det er gode meka­nis­mer for å fjer­ne van­da­lis­me.»

Hvor­dan vil du karak­te­ri­se­re Wiki­pe­dia som kanal for forsk­nings­for­mid­ling og som kunn­skaps­res­surs?
«Wiki­pe­dia har en unik posi­sjon som for­mid­lings­ka­nal. For den opp­vok­s­en­de gene­ra­sjo­nen er Wiki­pe­dia i dag den førs­te og ofte enes­te kil­den til kunn­skap. Det er all­tid synd med bare én kunn­skaps­ka­nal, men skal det være bare en, er det plu­ra­lis­tis­ke Wiki­pe­dia den bes­te vi har. Og fors­ke­re som vil nå ut med forsk­nin­ga si må inn­se at enten er resul­ta­te­ne deres på Wiki­pe­dia, eller så er de usyn­li­ge for lek­folk. Selv om Wikiepe­dia tren­ger fors­ker­ne, er poen­get vel så mye at fors­ker­ne tren­ger Wiki­pe­dia.

Når det er sagt, synes jeg Wiki­pe­dia også er en vel­eg­net kanal for for­mid­ling: I mot­set­ning til tryk­te kana­ler får vi all den plass vi kan øns­ke oss til å få med de lan­ge reson­ne­men­te­ne og de kom­pli­ser­te figu­re­ne, og vi er i dia­log med and­re skri­ben­ter, som skri­ver om teks­ten vår til for­ståe­lig norsk.

For man­ge fors­ke­re er det et minus at artik­ke­len lig­ger åpen til redi­ge­ring av alle som måt­te øns­ke det, de fryk­ter at kon­trol­len flyt­tes fra eks­per­ten til kol­lek­ti­vet. Men slik jeg ser det, blir eks­per­ten på en måte en del av det­te kol­lek­ti­vet. Når det gjel­der dis­ku­sjo­ner om inn­hold, vei­er fag­kunn­skap tungt i det­te kol­lek­ti­vet. Hvor­dan en artik­kel blir seen­de ut, avgjø­res i stor grad gjen­nom dis­ku­sjon, og i dis­ku­sjo­nen gir det defin­tivt tyng­de å ha for­mell, forsk­nings­ba­sert fag­kunn­skap. Det at man bidrar under fullt navn, gir også tro­ver­dig­het. Folk som opp­fø­rer seg kra­kilsk under­gra­ver der­imot sin egen tro­ver­dig­het, og blir redi­gert bort. Når det gjel­der for­mid­ling, er min erfa­ring at artik­ler i all hoved­sak blir for­and­ret til det bed­re når leg­folk skri­ver om fors­ker­nes tekst. Fle­re av artik­le­ne i artik­kel­sta­fet­ten her på Vox Pub­li­ca har f.eks. klart blitt bed­re av at wiki­sam­fun­net har gjort fors­ker­nes teks­ter mer les­ba­re.

En åpen­bar for­del med at alle kan redi­ge­re, er at det er fle­re som bidrar, både på grunn av at det inne­bæ­rer bed­re kva­li­tets­kon­troll og kon­troll for ensi­dig­het, men også for­di fle­re skri­ben­ter rett og slett gir mer inn­hold, og inn­hold innen­for fle­re fag­om­rå­der.»

«Wikipedia er aldri einskildartiklar»

Trond Tros­te­ruds vur­de­ring av artik­ke­len om seman­tikk i nynorsk­ut­ga­ven av Wiki­pe­dia:
(Ska­la: 1–5, der 1 er best)

  • Rik­tig­het: 4
  • Aktua­li­tet: 5
  • Full­sten­dig­het: 2
  • For­ståe­lig­het: 3
  • Sam­let karak­ter: 3,5

Utdy­pen­de kom­men­ta­rer:

«Rik­tig­het: Det er ikkje direk­te feil i artik­ke­len. Det at artik­ke­len er så ufer­dig, gjer han like­vel mis­vi­san­de her og der. T.d. står det at «Seman­tik­ken er det under­fel­tet av ling­vis­tik­ken som…», sam­ti­dig som sto­re delar av artik­ke­len er pre­ga av til­nær­mings­må­tar frå filo­so­fi (logikk, semio­tikk) hel­ler enn frå ling­vis­tikk.

Aktua­li­tet: Seman­tikk er all­tid eit aktu­elt emne, utvik­lin­ga inna­for språk­tek­no­lo­gi og lek­si­ko­gra­fi, og fram­voks­te­ren av seman­tisk mer­king av elekt­ro­nisk til­gjen­ge­leg tekst, og i det hei­le av den seman­tis­ke verd­sve­ve, gjer det ber­re meir aktu­elt.

Full­sten­dig­het: Artik­ke­len er mer­ka som spi­re (dvs. for­fat­ta­ra­ne ser på han som såvidt påbyr­ja). Det­te er litt vel kri­tisk for ein artik­kel på to skjerm­si­der, dei vik­ti­gas­te aspek­ta ved seman­tisk teori blir det i det mins­te refe­rert til. Dess­ver­re er dei fles­te len­kje­ne rau­de (støtte­ar­tik­la­ne mang­lar), og artik­ke­len er skjem­ma av ein rot­ut dis­po­si­sjon og av tom­me kapit­tel. Per­son­leg sak­nar eg refe­ran­se til lek­si­kalsk seman­tikk, men det er posi­tivt at artik­ke­len i det mins­te refe­re­rer til den lek­si­kals­ke seman­ti­ka­ren Anna Werz­bicka. Døme på seman­tisk ana­ly­se (inna­for kva sko­le eller ret­ning som helst) mang­lar i artik­ke­len. Det ser elles ut til at det­te er eit vans­ke­leg emne også for and­re wiki­pe­dia­er, dei ein­as­te wiki­pe­dia­ene som kvan­ti­ta­tivt og kva­li­ta­tivt er i ein heilt annan klas­se enn den­ne artik­ke­len er artik­la­ne om seman­tikk på engelsk og tysk Wiki­pe­dia.

For­ståe­lig­het: Mang­lan­de støtte­ar­tik­lar fører til at vik­ti­ge tek­nis­ke omgrep blir hen­gan­de i lau­se luf­ta. I det hei­le had­de artik­ke­len hatt godt av litt lek­si­kalsk seman­tikk i prak­sis.

Wiki­pe­dia er ald­ri ein­skil­dar­tik­lar, men artik­lar i kon­tekst. På nynorsk Wiki­pe­dia har kate­go­ri­en «Ling­vis­tikk» 19 under­ka­te­go­ri­ar og 68 sider, dvs. kva­li­ta­tivt sett ei rela­tivt god dek­ning (til­sva­ran­de for bok­mål er 22 og 133, for svensk 18 og 100. Saman­lik­na med paral­lel­le artik­lar som fono­lo­gi, mor­fo­lo­gi, syn­taks og pro­so­di (prag­ma­tikk mang­lar), er seman­tikk-artik­ke­len leng­re, men ikkje like strengt bygd opp, og der­med eit svakt punkt inna­for fel­tet ling­vis­tikk. Grun­nen til det er nok at det er let­ta­re å skri­ve godt om meir hand­fas­te emne som fono­lo­gi, mor­fo­lo­gi og syn­taks.»

(Artik­ke­len ble vur­dert i midt­en av august 2008).

TEMA

W

ikipedi
a

31 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] Vox Pub­li­ca » Dok­to­re­ne på Wiki­pe­dia må ut av ska­pet! Første­ama­nu­en­sis i samisk Trond Tros­te­rud ved Uni­ver­si­te­tet i Tromsø opp­ford­rer fors­ke­re til å bidra på Wiki­pe­dia. (tags: wiki­pe­dia inter­nett forsk­nings­for­mid­ling samisk) addthis_url = ‘http%3A%2F%2Fwww.hivand.no%2F2008%2F09%2F25%2Flinks-for-2008–09-25%2F’; addthis_title = ‘links+for+2008–09-25’; addthis_pub = »; […]

til toppen