Wikipedia er i ferd med å bli vår viktigste kunnskapsressurs, mener Trond Trosterud, førsteamanuensis i samisk ved Universitetet i Tromsø. Han bidrar selv hyppig til artikler om sitt fagfelt på Wikipedia.
I dette intervjuet i Vox Publicas serie om kvalitet i Wikipedia og forskeres rolle, argumenterer Trosterud for at Wikipedia trenger forskerne, men kanskje like viktig — forskerne trenger Wikipedia.Trosterud har vurdert artikkelen om semantikk i nynorskutgaven av Wikipedia.
Hvordan ser du på selve Wikipedia-modellen i forhold til tradisjonelle redaksjonsmodeller?
“Wikipedia-modellen — å lage et leksikon som alle kan redigere, og der endringer blir synlig umiddelbart, har vist seg å være et glimrende konsept, langt bedre enn alternativene. Frivillige bidrag med avgrensa innsyn og uten kontroll (f.eks. Glottopedia) eller med fri tilgang, men innholdskontroll (f.eks. Nupedia), har alle vist seg å være dysfunksjonelle, og betalingsbaserte versjoner av papirleksika er i dag marginalisert, med svært få brukere.
Både det faktum at Wikipedia er totalt dominerende som leksikon og informasjonskilde, at det er en av de mest besøkte adressene på internett, og det at ulike fagfellesskap kopierer Wikipedias wiki-modell, viser at Wikipedia-modellen er svært viktig.”
Har du selv bidratt til Wikipedia?
“Ja. Mest på nynorsk Wikipedia. Ifølge Wikipedias egen statistikk over bidrag og bidragsytere, har jeg bidratt 3785 ganger. Men disse bidragene inkluderer også marginale endringer. Primært bidrar jeg til artikler som ligger innenfor fagområdet mitt — uralske språk, spesielt samisk og finsk. I tillegg har også skrevet en del om Finland.”
Hvis du oppdager noe som er feil, misvisende eller dårlig i en Wikipedia-artikkel på ditt fagfelt, vil du da selv forbedre den eller ta initiativ til at andre gjør det?
“Ja, jeg har en lav terskel for å redigere. Det er litt avhengig av hvor mye tid jeg har til rådighet. Jeg oppfordrer også kollegaer til å redigere Wikipedia-artikler — uten den helt store suksessen så langt. Jeg har inntrykk av at det er en del akademikere som bidrar på Wikipedia, men at de ofte unnlater å tilkjennegi at de er forskere. Doktorene på Wikipedia må ut av skapet!”
Bør forskere engasjere seg i å høyne kvaliteten på Wikipedia?
“Ja. Det er ingen andre populærvitenskapelige kanaler som er i nærheten av Wikipedia i viktighetsgrad. Wikipedia fyller et også et viktig rom som forskningsjournalistikken ikke fyller. Jeg synes den konvensjonelle forskningsjournalistikken i trykte medier i Norge er på et lavmål. Wikipedia er (ved siden av TV-programmer som Newton) den kanalen med størst gjennomslagskraft, og den eneste der vi forskere får formidle resultatene våre på våre egne premisser.”
Hva kan gjøres for at flere forskere skal bli interessert i å bidra til Wikipedia?
“Jeg tror kanskje at wikisyntaksen blir ny og uvant for mange forskere. Det er tydeligvis mye enklere for en vanlig fjortenåring. Kanskje en praktisk innføring i hvordan man bruker Wikipedia ville hjulpet. Jeg tror også at en generell bevisstgjøring av hvor viktig Wikipedia er, ville ført til at flere forskere bidrar. Grunnleggende sett er Wikipedia et grundtvigiansk prosjekt, det dreier seg om ”folkeopplysning uten eksamen”.
Wikipedia har som prinsipp å ikke være kanal for originalforskning. Dermed kan skriving på Wikipedia ikke bli meritterende i et system som registrerer forskningsbidrag. Men hvis det blir laget et system for registrering av populærvitenskapelig formidling, bør Wikipedia-bidrag utgjøre en sentral del av det systemet.
Jeg er for øvrig uenig i kritikken som går på at Wikipedia ikke er til å stole på. Artiklene er under kontinuerlig diskusjon og redigering, og det er gode mekanismer for å fjerne vandalisme.”
Hvordan vil du karakterisere Wikipedia som kanal for forskningsformidling og som kunnskapsressurs?
“Wikipedia har en unik posisjon som formidlingskanal. For den oppvoksende generasjonen er Wikipedia i dag den første og ofte eneste kilden til kunnskap. Det er alltid synd med bare én kunnskapskanal, men skal det være bare en, er det pluralistiske Wikipedia den beste vi har. Og forskere som vil nå ut med forskninga si må innse at enten er resultatene deres på Wikipedia, eller så er de usynlige for lekfolk. Selv om Wikiepedia trenger forskerne, er poenget vel så mye at forskerne trenger Wikipedia.
Når det er sagt, synes jeg Wikipedia også er en velegnet kanal for formidling: I motsetning til trykte kanaler får vi all den plass vi kan ønske oss til å få med de lange resonnementene og de kompliserte figurene, og vi er i dialog med andre skribenter, som skriver om teksten vår til forståelig norsk.
For mange forskere er det et minus at artikkelen ligger åpen til redigering av alle som måtte ønske det, de frykter at kontrollen flyttes fra eksperten til kollektivet. Men slik jeg ser det, blir eksperten på en måte en del av dette kollektivet. Når det gjelder diskusjoner om innhold, veier fagkunnskap tungt i dette kollektivet. Hvordan en artikkel blir seende ut, avgjøres i stor grad gjennom diskusjon, og i diskusjonen gir det defintivt tyngde å ha formell, forskningsbasert fagkunnskap. Det at man bidrar under fullt navn, gir også troverdighet. Folk som oppfører seg krakilsk undergraver derimot sin egen troverdighet, og blir redigert bort. Når det gjelder formidling, er min erfaring at artikler i all hovedsak blir forandret til det bedre når legfolk skriver om forskernes tekst. Flere av artiklene i artikkelstafetten her på Vox Publica har f.eks. klart blitt bedre av at wikisamfunnet har gjort forskernes tekster mer lesbare.
En åpenbar fordel med at alle kan redigere, er at det er flere som bidrar, både på grunn av at det innebærer bedre kvalitetskontroll og kontroll for ensidighet, men også fordi flere skribenter rett og slett gir mer innhold, og innhold innenfor flere fagområder.”
“Wikipedia er aldri einskildartiklar”
Trond Trosteruds vurdering av artikkelen om semantikk i nynorskutgaven av Wikipedia:
(Skala: 1–5, der 1 er best)
- Riktighet: 4
- Aktualitet: 5
- Fullstendighet: 2
- Forståelighet: 3
- Samlet karakter: 3,5
Utdypende kommentarer:
“Riktighet: Det er ikkje direkte feil i artikkelen. Det at artikkelen er så uferdig, gjer han likevel misvisande her og der. T.d. står det at “Semantikken er det underfeltet av lingvistikken som…”, samtidig som store delar av artikkelen er prega av tilnærmingsmåtar frå filosofi (logikk, semiotikk) heller enn frå lingvistikk.
Aktualitet: Semantikk er alltid eit aktuelt emne, utviklinga innafor språkteknologi og leksikografi, og framvoksteren av semantisk merking av elektronisk tilgjengeleg tekst, og i det heile av den semantiske verdsveve, gjer det berre meir aktuelt.
Fullstendighet: Artikkelen er merka som spire (dvs. forfattarane ser på han som såvidt påbyrja). Dette er litt vel kritisk for ein artikkel på to skjermsider, dei viktigaste aspekta ved semantisk teori blir det i det minste referert til. Dessverre er dei fleste lenkjene raude (støtteartiklane manglar), og artikkelen er skjemma av ein rotut disposisjon og av tomme kapittel. Personleg saknar eg referanse til leksikalsk semantikk, men det er positivt at artikkelen i det minste refererer til den leksikalske semantikaren Anna Werzbicka. Døme på semantisk analyse (innafor kva skole eller retning som helst) manglar i artikkelen. Det ser elles ut til at dette er eit vanskeleg emne også for andre wikipediaer, dei einaste wikipediaene som kvantitativt og kvalitativt er i ein heilt annan klasse enn denne artikkelen er artiklane om semantikk på engelsk og tysk Wikipedia.
Forståelighet: Manglande støtteartiklar fører til at viktige tekniske omgrep blir hengande i lause lufta. I det heile hadde artikkelen hatt godt av litt leksikalsk semantikk i praksis.
Wikipedia er aldri einskildartiklar, men artiklar i kontekst. På nynorsk Wikipedia har kategorien “Lingvistikk” 19 underkategoriar og 68 sider, dvs. kvalitativt sett ei relativt god dekning (tilsvarande for bokmål er 22 og 133, for svensk 18 og 100. Samanlikna med parallelle artiklar som fonologi, morfologi, syntaks og prosodi (pragmatikk manglar), er semantikk-artikkelen lengre, men ikkje like strengt bygd opp, og dermed eit svakt punkt innafor feltet lingvistikk. Grunnen til det er nok at det er lettare å skrive godt om meir handfaste emne som fonologi, morfologi og syntaks.”
(Artikkelen ble vurdert i midten av august 2008).
[…] Vox Publica » Doktorene på Wikipedia må ut av skapet! Førsteamanuensis i samisk Trond Trosterud ved Universitetet i Tromsø oppfordrer forskere til å bidra på Wikipedia. (tags: wikipedia internett forskningsformidling samisk) addthis_url = ‘http%3A%2F%2Fwww.hivand.no%2F2008%2F09%2F25%2Flinks-for-2008–09-25%2F’; addthis_title = ‘links+for+2008–09-25’; addthis_pub = ”; […]