Sutre-retorikk

Å uttale seg til mediene om politisk retorikk er en risikosport.

Nyan­se­ne i det man opp­rin­ne­lig sa til jour­na­lis­ten for­svin­ner på trykk og dem som føler seg ramt tol­ker seg frem til noe annet enn det man men­te — og så går de på krigs­sti­en. Slik er er det — men det skal jeg ikke sut­re over.

For noen dager siden bekla­get to Høyre­po­li­ti­ke­re seg i Ber­gens Tiden­de over at avi­sen lot «to valg­fors­ke­re med nær til­knyt­ning til Ap utta­le seg om Høy­re». For så «hag­ler det selv­sagt med sur kri­tikk», erg­ret de seg.

Jeg er en av dem som Mar­tin Smith-Sivert­sen og Tor­bjørn Han­sen fra Høy­re er mis­for­nøyd med (den and­re er valg­fors­ker Frank Aare­brot, UiB). Men jeg har ikke nær til­knyt­ning til Ap og jeg er hel­ler ikke valg­fors­ker. Det er rik­tig at jeg har gitt råd til Arbei­der­par­ti­et og Jens Stol­ten­berg, men jeg har også gitt råd til Høy­re i Ber­gen.

Det gjor­de jeg i et fore­drag på «Ber­gen Høy­re Valg­kamp­sko­le­ring og Kick-Off» 11. august 2007 – etter invi­ta­sjon fra Tor­bjørn Han­sen. De råd jeg gav den gang skil­ler seg i øvrig ikke mye fra det jeg sa til Ber­gens Tiden­de. Jeg gav nem­lig ikke en «regel­rett slakt av Høy­res stra­te­gi og pro­fi­le­ring», som det blir påstått i debatt­inn­leg­get.

Da Ber­gens Tiden­de bad meg om å kom­men­te­re Frank Aare­brots utta­lel­ser om at det er kla­ging og sut­ring fra Høy­re uan­sett hva regje­rin­gen kom­mer med, sa jeg uttryk­ke­lig at jeg ikke had­de noe viten­ska­pe­lig grunn­lag for å slå fast at par­ti­et bru­ker sut­re-reto­rikk. Men sam­ti­dig er det en risi­ko for at Høy­re frem­står som poli­ti­ke­re som snak­ker mer neg­a­tivt om and­re enn posi­tivt om sin poli­tikk. For Aare­brot er jo ikke den enes­te som har gitt uttrykk for sli­ke syns­punk­ter.

Den som har fått med seg paro­di­ene på Erna Sol­berg i NRKs «Hal­lo i uken», har hørt parti­le­de­ren kla­ge og kla­ge over regje­rin­gen: «for lite og for sent». Jeg påstår natur­lig­vis ikke at «Hal­lo i uken» er et viten­ska­pe­lig sann­hets­vit­ne for hva Høy­re fak­tisk gjør, men at vi kan lese sli­ke popu­lær­kul­tu­rel­le inn­slag som tegn på det inn­tryk­ket par­ti­et etter­la­ter.

En under­sø­kel­se i VG Nett 19. mars anty­der det sam­me (se blogg-inn­legg fra 19. mars). VG tal­te opp hvil­ke ord parti­le­der­ne bruk­te i deres lands­møte­ta­ler. Erna Sol­berg nevn­te regje­rin­gen 33 gan­ger i sin tale. Blant alle de and­re parti­le­der­ne – inklu­siv dem i regje­ring – var det bare Lars Spon­heim som nevn­te regje­rin­gen ofte­re.

I Ber­gens Tiden­des artik­kel site­res lede­ren av Unge Høy­re, Hen­rik Asheim, for å opp­ford­re parti­le­del­sen til å opp­tre «mer fan­den­i­voldsk». Sam­me Asheim har tid­li­ge­re sagt at «Trond Gis­ke tror job­ben hans er å klå på Mira Craig, og den enes­te for­skjel­len på Kris­tin Hal­vor­sen og en mas­kert raner, er at den mas­ker­te rane­ren i det mins­te ikke prø­ver å lure deg til å tro at han raner deg for ditt eget bes­te». Slik vil­le ver­ken Kåre Wil­loch eller Jan P. Syse ha uttrykt seg. Hel­ler ikke som ung­doms­po­li­ti­ke­re. For­hå­pent­lig – for Høy­re – er det ikke en reto­rikk som sprer seg i par­ti­et.

Den som leser hva jeg fak­tisk blir sitert for i BT (som er det jeg har sagt), vil se at jeg ikke prø­ver å angri­pe Høy­re, men stort sett gir gene­rel­le betrakt­nin­ger over reto­ris­ke ulem­per ved sut­re- og fryktre­to­rikk i et fler­parti­sys­tem. Hvis et ansvar­lig par­ti – som for eksem­pel Høy­re – vil vin­ne stem­mer og valg må det selv­føl­ge­lig kri­ti­se­re mot­stan­de­ren, men mest må det snak­ke om hva det selv vil.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. Jeg synes per­son­lig at Høy­re bør FORTSETTE med sut­rin­gen. Det had­de vært supert. Ikke hør på Jens. Det er skik­ke­lig, skik­ke­lig tøft når Høy­re sut­rer.

til toppen