Sutre-retorikk

Nyansene i det man opprin­nelig sa til jour­nal­is­ten forsvin­ner på trykk og dem som føler seg ramt tolk­er seg frem til noe annet enn det man mente — og så går de på krigsstien. Slik er er det — men det skal jeg ikke sutre over.

For noen dager siden beklaget to Høyre­poli­tikere seg i Bergens Tidende over at avisen lot “to val­gforskere med nær tilknyt­ning til Ap uttale seg om Høyre”. For så “hagler det selvsagt med sur kri­tikk”, ergret de seg.

Jeg er en av dem som Mar­tin Smith-Sivert­sen og Tor­b­jørn Hansen fra Høyre er mis­fornøyd med (den andre er val­gforsker Frank Aare­brot, UiB). Men jeg har ikke nær tilknyt­ning til Ap og jeg er heller ikke val­gforsker. Det er rik­tig at jeg har gitt råd til Arbei­der­par­ti­et og Jens Stoltenberg, men jeg har også gitt råd til Høyre i Bergen.

Det gjorde jeg i et fore­drag på “Bergen Høyre Val­gkamp­sko­ler­ing og Kick-Off” 11. august 2007 – etter invi­tasjon fra Tor­b­jørn Hansen. De råd jeg gav den gang skiller seg i øvrig ikke mye fra det jeg sa til Bergens Tidende. Jeg gav nem­lig ikke en “regel­rett slakt av Høyres strate­gi og pro­fi­ler­ing”, som det blir påstått i debattinnlegget.

Da Bergens Tidende bad meg om å kom­mentere Frank Aare­brots uttalelser om at det er klag­ing og sutring fra Høyre uansett hva reg­jerin­gen kom­mer med, sa jeg uttrykke­lig at jeg ikke hadde noe viten­skapelig grunnlag for å slå fast at par­ti­et bruk­er sutre-retorikk. Men sam­tidig er det en risiko for at Høyre frem­står som poli­tikere som snakker mer neg­a­tivt om andre enn pos­i­tivt om sin poli­tikk. For Aare­brot er jo ikke den eneste som har gitt uttrykk for slike synspunkter.

Den som har fått med seg par­o­di­ene på Erna Sol­berg i NRKs “Hal­lo i uken”, har hørt par­tiled­eren klage og klage over reg­jerin­gen: “for lite og for sent”. Jeg påstår naturligvis ikke at “Hal­lo i uken” er et viten­skapelig sannhetsvitne for hva Høyre fak­tisk gjør, men at vi kan lese slike pop­ulærkul­turelle innslag som tegn på det inntrykket par­ti­et etterlater.

En under­søkelse i VG Nett 19. mars anty­der det samme (se blogg-inn­legg fra 19. mars). VG talte opp hvilke ord par­tiled­erne bruk­te i deres landsmøte­taler. Erna Sol­berg nevnte reg­jerin­gen 33 ganger i sin tale. Blant alle de andre par­tiled­erne – inklu­siv dem i reg­jer­ing – var det bare Lars Spon­heim som nevnte reg­jerin­gen oftere.

I Bergens Tiden­des artikkel siteres led­eren av Unge Høyre, Hen­rik Asheim, for å opp­for­dre par­tiledelsen til å opp­tre “mer fan­denivold­sk”. Samme Asheim har tidligere sagt at “Trond Giske tror jobben hans er å klå på Mira Craig, og den eneste forskjellen på Kristin Halvors­en og en maskert ran­er, er at den maskerte raneren i det min­ste ikke prøver å lure deg til å tro at han ran­er deg for ditt eget beste”. Slik ville verken Kåre Willoch eller Jan P. Syse ha uttrykt seg. Heller ikke som ung­dom­spoli­tikere. Forhåpentlig – for Høyre – er det ikke en retorikk som sprer seg i partiet.

Den som leser hva jeg fak­tisk blir sitert for i BT (som er det jeg har sagt), vil se at jeg ikke prøver å angripe Høyre, men stort sett gir generelle betrak­t­ninger over retoriske ulem­per ved sutre- og fryk­tre­torikk i et fler­par­tisys­tem. Hvis et ans­varlig par­ti – som for eksem­pel Høyre – vil vinne stem­mer og valg må det selvføl­gelig kri­tis­ere mot­standeren, men mest må det snakke om hva det selv vil.