Politiske pengespill

En av de nyeste metodene for å forutsi valg likner måten man tipper på fotballkamper eller handler aksjer.

Et predik­sjon­s­marked er et marked som er oppret­tet med for­mål om å forut­si bestemte fram­tidi­ge hen­delser. Markedet lign­er i design på et aksje­marked, og per­son­er inviteres til å delta i kjøp og salg av kon­trak­ter (”aksjer”), som i poli­tisk sam­men­heng er de par­tiene eller kan­di­datene som stiller til valg.

Deltak­erne i et predik­sjon­s­marked vel­ger selv å delta, og rep­re­sen­ter­er der­for ikke et tverrsnitt av vel­ger­massen. I mot­set­ning til inter­vjuob­jek­tene i en par­timåling skal deltak­erne imi­dler­tid ikke svare på hvilket par­ti de selv stem­mer på, men i stedet forsøke å forut­si hva alle kom­mer til å stemme på valgdagen.

Bak­grunn
Meto­den byg­ger på prin­sip­per om pris­sys­tem uttrykt av Friedrich von Hayek blant annet i artikke­len The Use of Knowl­edge in Soci­ety (1945). Hayek argu­menter­er for at økonomisk plan­leg­ging best kan gjøres når indi­vider konkur­rerer innen­for et pris­sys­tem. På grunn av begren­sninger i ressurs­er som tid, evn­er og tilgjen­ge­lighet på infor­masjon vil aldri én enkelt per­son kunne sam­le all nød­vendig infor­masjon hun trenger for å plan­legge rik­tig. Imi­dler­tid besit­ter hvert indi­vid rel­e­vant og delvis unik kunnskap som i seg selv ikke er tilstrekke­lig, men som i inter­ak­sjon med andre indi­viders kunnskap sam­let vil kunne formi­dle all rel­e­vant infor­masjon i form av en pris i markedet (på, for eksem­pel, en bestemt vare).

I markedet vil med andre ord kunnskap fra hver marked­sak­tør absorberes opp i den til enhver tid gjeldende marked­sprisen. Marked­sprisen fun­ger­er da som aktørenes kon­sen­sus om hva den rik­tige prisen er, basert på den infor­masjo­nen de sam­let innehar. Ingen er allvi­tende, men hver enkelts begrensede kunnskap over­lap­per tilstrekke­lig med andres kunnskap slik at all rel­e­vant infor­masjon blir tatt med når prisen fastsettes.

I en marked­søkono­mi må alt­så indi­vider hur­tig tilpasse seg vek­slende omgivelser. Endringer i kost­nad­snivå, etter­spørsel i markedet og konkur­ranse fra andre aktør­er kan bevege prisen på var­er og tjen­ester daglig. Siden det har så stor påvirkn­ing på folks liv rettes det i sam­fun­net stor opp­merk­somhet rundt prisen på var­er og tjen­ester. Endringer i oljeprisen, børsin­dek­sen, prisen på mat og så videre overvåkes, og man forsøk­er å finne sam­men­henger med hvor­for endrin­gene skjer, slik at man kan lære å forstå mekanis­mene bedre.

På samme måte som man har marked­er for var­er og tjen­ester, kan man også opprette marked­er for hen­delser. Det amerikanske pres­i­dent­val­get i 1988 var den første poli­tiske hen­delsen man oppret­tet et eget marked for. Det ble kalt Iowa Elec­tron­ic Mar­kets (IEM) og sprang ut fra forskn­ingsmiljøet ved Iowa University.

På samme måte som for var­er og tjen­ester bruk­er man i poli­tiske marked­er marked­sprin­sip­pet til å finne den rik­tige ver­di­en på den kon­trak­ten som blir omsatt. Prisen på en kon­trakt endr­er seg i takt med deltak­ernes for­vent­ninger til hvor stor opp­slut­ning de poli­tiske aktørene får på val­gda­gen, og likt som i andre marked­er kan man analy­sere beveg­elsene og forsøke å forstå hvor­for endrin­gene forekommer.

Beste metode
Predik­sjon­s­marked­er har så langt vist seg å forut­si valgut­fall bedre enn både par­timålinger og stem­me­giv­ingsmod­eller. Predik­sjonene er mye mer sta­bile enn par­timålin­gene i ukene før val­get, sam­tidig som de har evne til å endre predik­sjo­nen umid­del­bart der­som det opp­står nye hen­delser som antas å påvirke valgut­fal­l­et. I 2004 fikk George W. Bush 51,2% opp­slut­ning fra de amerikanske vel­gerne som ga sin stemme enten til ham eller John Ker­ry. Snittpredik­sjo­nen på IEM lå de siste syv måne­dene på 51,2%. De ukentlige predik­sjonene duvet sta­bilt rundt 51 pros­ent, og fra og med april var Ker­ry aldri spådd fler­tall på val­gda­gen. På meningsmålin­gene byt­tet der­i­mot de to pres­i­den­tkan­di­datene jevn­lig på å beholde favorittstem­pelet, og det var først like før val­get at Bush kapret ledelsen for siste gang. I 2008-val­get ful­gte IEMs predik­sjon­er og meningsmålin­gene hveran­dre rimelig tett, og begge viste gjen­nomgående fler­tall for Barack Obama.

IEMs prediksjon for Demokratene og Republikanernes andel av stemmene i presidentvalget 2008


Utfor­dringer
Selv om predik­sjon­s­marked­er har vist seg som den beste meto­den for å forut­si valg, finnes det fremde­les noen hin­dringer som bør overkommes i framti­den. En av de vik­tig­ste utfor­drin­gene er å forbedre bruk­er­venn­ligheten. Det å kjøpe og selge aksjer krev­er en viss kom­petanse fra deltak­ernes side, og er tid­krevende etter­som man må bruke tid på å følge med på utviklin­gen i markedet. Terske­len for å delta kan der­for virke noe høy for enkelte. En løs­ning har vært å lage pro­gram­mer som foren­kler pros­essen for deltak­erne, blant annet ved å automa­tisk jus­tere predik­sjo­nen etter hver han­del. Pro­gram­met som vil bli brukt i det norske forsøket til høsten bruk­er en slik løs­ning. Spe­sielt inter­esserte kan lese mer om temaet (pdf-doku­ment).

I de fleste land er dessuten spill med penger reg­ulert i en eller annen form. Noen land for­byr alle penge­spill, mens andre – slik som blant annet Norge – tillater kun statlige eller lisen­sierte organ­isas­jon­er. Under det nevnte forsøket i forbindelse med stort­ingsval­get 2009 vil der­for deltak­erne ikke satse egne penger.

Et predik­sjon­s­marked er som defin­isjo­nen tilsi­er ikke et spill med under­hold­nings­for­mål slik som for eksem­pel sport­stip­ping er, men de fall­er like fullt inn under de samme lovene. Dette er i utgangspunk­tet ikke unaturlig, da predik­sjon­s­marked­er i design har mye til felles med tradis­jonell odd­stip­ping. Etter min mening er det likev­el god grunn til å skille mel­lom under­hold­ningsspill og predik­sjon­s­marked som forsøk­er å pro­dusere nyt­tig infor­masjon. En rekke akademikere og kom­mer­sielle aktør­er har opp­for­dret de amerikanske myn­dighetene om å tillate begrenset pengeinnsats for sam­funnsnyt­tige predik­sjon­s­marked­er, og får støtte av inn­fly­telses­rike tankesmi­er som Amer­i­can Enter­prise Insti­tute og Brook­ings Insti­tu­tion i Wash­ing­ton, D.C.

TEMA

S

torting
svalget
2009

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. […] Les blog­ginn­legget om prediksjonsmarked. […]

  2. […] for­mål Hvis vi tar utgangspunkt i forskjel­lene mel­lom et predik­sjon­s­marked (som jeg har skrevet om tidligere) og en book­mak­er, så er ikke de veldig store teknisk sett. Begge tilbyr sine deltakere/kunder å […]

  3. […] recent­ly become involved (as a par­tic­i­pant) in an inter­est­ing exper­i­ment per­formed by PhD stu­dent Svei­n­ung Arne­sen at the Uni­ver­si­ty of Bergen in which we are asked to pre­dict the elec­tion result through a mar­ket mod­el, buy­ing and selling […]

til toppen