Et prediksjonsmarked er et marked som er opprettet med formål om å forutsi bestemte framtidige hendelser. Markedet ligner i design på et aksjemarked, og personer inviteres til å delta i kjøp og salg av kontrakter (”aksjer”), som i politisk sammenheng er de partiene eller kandidatene som stiller til valg.
Deltakerne i et prediksjonsmarked velger selv å delta, og representerer derfor ikke et tverrsnitt av velgermassen. I motsetning til intervjuobjektene i en partimåling skal deltakerne imidlertid ikke svare på hvilket parti de selv stemmer på, men i stedet forsøke å forutsi hva alle kommer til å stemme på valgdagen.
- Institutt for sammenliknende politikk søker deltakere til et forsøk med prediksjonsmarkeder i forbindelse med stortingsvalget 2009. Sjekk ut invitasjonen og meld deg som frivillig!
Bakgrunn
Metoden bygger på prinsipper om prissystem uttrykt av Friedrich von Hayek blant annet i artikkelen The Use of Knowledge in Society (1945). Hayek argumenterer for at økonomisk planlegging best kan gjøres når individer konkurrerer innenfor et prissystem. På grunn av begrensninger i ressurser som tid, evner og tilgjengelighet på informasjon vil aldri én enkelt person kunne samle all nødvendig informasjon hun trenger for å planlegge riktig. Imidlertid besitter hvert individ relevant og delvis unik kunnskap som i seg selv ikke er tilstrekkelig, men som i interaksjon med andre individers kunnskap samlet vil kunne formidle all relevant informasjon i form av en pris i markedet (på, for eksempel, en bestemt vare).
I markedet vil med andre ord kunnskap fra hver markedsaktør absorberes opp i den til enhver tid gjeldende markedsprisen. Markedsprisen fungerer da som aktørenes konsensus om hva den riktige prisen er, basert på den informasjonen de samlet innehar. Ingen er allvitende, men hver enkelts begrensede kunnskap overlapper tilstrekkelig med andres kunnskap slik at all relevant informasjon blir tatt med når prisen fastsettes.
I en markedsøkonomi må altså individer hurtig tilpasse seg vekslende omgivelser. Endringer i kostnadsnivå, etterspørsel i markedet og konkurranse fra andre aktører kan bevege prisen på varer og tjenester daglig. Siden det har så stor påvirkning på folks liv rettes det i samfunnet stor oppmerksomhet rundt prisen på varer og tjenester. Endringer i oljeprisen, børsindeksen, prisen på mat og så videre overvåkes, og man forsøker å finne sammenhenger med hvorfor endringene skjer, slik at man kan lære å forstå mekanismene bedre.
På samme måte som man har markeder for varer og tjenester, kan man også opprette markeder for hendelser. Det amerikanske presidentvalget i 1988 var den første politiske hendelsen man opprettet et eget marked for. Det ble kalt Iowa Electronic Markets (IEM) og sprang ut fra forskningsmiljøet ved Iowa University.
På samme måte som for varer og tjenester bruker man i politiske markeder markedsprinsippet til å finne den riktige verdien på den kontrakten som blir omsatt. Prisen på en kontrakt endrer seg i takt med deltakernes forventninger til hvor stor oppslutning de politiske aktørene får på valgdagen, og likt som i andre markeder kan man analysere bevegelsene og forsøke å forstå hvorfor endringene forekommer.
Beste metode
Prediksjonsmarkeder har så langt vist seg å forutsi valgutfall bedre enn både partimålinger og stemmegivingsmodeller. Prediksjonene er mye mer stabile enn partimålingene i ukene før valget, samtidig som de har evne til å endre prediksjonen umiddelbart dersom det oppstår nye hendelser som antas å påvirke valgutfallet. I 2004 fikk George W. Bush 51,2% oppslutning fra de amerikanske velgerne som ga sin stemme enten til ham eller John Kerry. Snittprediksjonen på IEM lå de siste syv månedene på 51,2%. De ukentlige prediksjonene duvet stabilt rundt 51 prosent, og fra og med april var Kerry aldri spådd flertall på valgdagen. På meningsmålingene byttet derimot de to presidentkandidatene jevnlig på å beholde favorittstempelet, og det var først like før valget at Bush kapret ledelsen for siste gang. I 2008-valget fulgte IEMs prediksjoner og meningsmålingene hverandre rimelig tett, og begge viste gjennomgående flertall for Barack Obama.
Utfordringer
Selv om prediksjonsmarkeder har vist seg som den beste metoden for å forutsi valg, finnes det fremdeles noen hindringer som bør overkommes i framtiden. En av de viktigste utfordringene er å forbedre brukervennligheten. Det å kjøpe og selge aksjer krever en viss kompetanse fra deltakernes side, og er tidkrevende ettersom man må bruke tid på å følge med på utviklingen i markedet. Terskelen for å delta kan derfor virke noe høy for enkelte. En løsning har vært å lage programmer som forenkler prosessen for deltakerne, blant annet ved å automatisk justere prediksjonen etter hver handel. Programmet som vil bli brukt i det norske forsøket til høsten bruker en slik løsning. Spesielt interesserte kan lese mer om temaet (pdf-dokument).
I de fleste land er dessuten spill med penger regulert i en eller annen form. Noen land forbyr alle pengespill, mens andre – slik som blant annet Norge – tillater kun statlige eller lisensierte organisasjoner. Under det nevnte forsøket i forbindelse med stortingsvalget 2009 vil derfor deltakerne ikke satse egne penger.
Et prediksjonsmarked er som definisjonen tilsier ikke et spill med underholdningsformål slik som for eksempel sportstipping er, men de faller like fullt inn under de samme lovene. Dette er i utgangspunktet ikke unaturlig, da prediksjonsmarkeder i design har mye til felles med tradisjonell oddstipping. Etter min mening er det likevel god grunn til å skille mellom underholdningsspill og prediksjonsmarked som forsøker å produsere nyttig informasjon. En rekke akademikere og kommersielle aktører har oppfordret de amerikanske myndighetene om å tillate begrenset pengeinnsats for samfunnsnyttige prediksjonsmarkeder, og får støtte av innflytelsesrike tankesmier som American Enterprise Institute og Brookings Institution i Washington, D.C.
[…] Les blogginnlegget om prediksjonsmarked. […]