Tilbake til framtiden

Er framtidens valgresultat en forlengelse av fortidens?

En gren innen­for stats­vi­ten­ska­pen befat­ter seg med model­ler som skal for­ut­si valg­re­sul­tat i god tid før det fak­tisk fore­lig­ger. Sli­ke model­ler kal­les struc­tu­ral vote models, den nors­ke over­set­tel­sen er struk­tu­rel­le stem­me­gi­vings­mo­del­ler.

 

  • Stats­vi­ter­kol­le­ga Sti­an Skår Lud­vig­sen har laget en spen­nen­de pre­dik­sjons­mo­dell for årets nors­ke stor­tings­valg. Sjekk ut blog­gen hans: stianlud.blogspot.com/

 

Prin­sip­pet sli­ke model­ler byg­ger på er at fram­ti­den er en for­len­gel­se av for­ti­den. De for­ut­set­ter at det fin­nes fak­to­rer som påvir­ker alle valg: Der­som man fin­ner de rik­ti­ge fak­to­re­ne (og vek­tin­gen av dis­se) som bestem­te valg­ut­fal­le­ne ved fore­gå­en­de valg, kan man også for­ut­si det kom­men­de val­get med de sam­me faktorene.

Model­le­ne kom­bi­ne­rer parti­må­lin­ger med poli­tis­ke og øko­no­mis­ke indi­ka­to­rer som kon­sum­pris­in­deks, rente­nivå, hvor­vidt par­ti­et sit­ter i posi­sjon eller oppo­si­sjon, og and­re fak­to­rer som antas å påvir­ke et bestemt par­tis opp­slut­ning ved val­get. De base­rer seg på empi­ris­ke data fra fore­gå­en­de valg og menings­må­lin­ger. Fak­to­rer som for­mo­dent­lig kan for­kla­re tid­li­ge­re valg­re­sul­tat antas å ha sam­me effekt også på det kom­men­de val­get. Regre­sjons­ana­ly­se er den van­ligs­te meto­den som benyt­tes for å lage modellene.

For­de­len med den­ne meto­den er at man kan gå ana­ly­tisk til verks og for­sø­ke å peke på gene­rel­le fak­to­rer som påvir­ker poli­tis­ke valg i et land. Der­som man kla­rer å fin­ne dis­se fak­to­re­ne vil man også fin­ne ut en hel del om hva vel­ger­ne bryr seg om når de går til valgurnene.

I model­le­ne som lages for ame­ri­kans­ke pre­si­dent­valg er det sær­lig to tema som går igjen. Det ene er den øko­no­mis­ke situa­sjo­nen i lan­det, og det and­re er hvor len­ge partiet/presidenten har sit­tet ved mak­ten (”incum­bency”). Gene­relt antas det at en god øko­no­mi hjel­per par­ti­et som sit­ter ved mak­ten. Noen hev­der at sit­ten­de admi­ni­stra­sjo­ner i lan­det spe­ku­le­rer i det­te, og boos­ter øko­no­mi­en i valg­året. Når det gjel­der incum­bency så fun­ge­rer den stort sett slik at jo len­ger et par­ti har hatt mak­ten, desto mer makt­s­li­ta­sje opp­le­ver det blant vel­ger­ne. Pre­si­den­ten, der­imot, har en stor for­del der­som han har sit­tet i fire år og står til valg for fire nye. (Det har hendt tre gan­ger etter and­re ver­dens­krig at den sit­ten­de pre­si­den­ten går til valg og taper: Gerald Ford, Jim­my Car­ter og Geor­ge Bush Sr.)

Det fin­nes noen utford­rin­ger å over­kom­me når man kon­stru­erer sli­ke model­ler. En av dem er å fin­ne de rik­ti­ge vari­ab­le­ne, og den rik­ti­ge vek­tin­gen. Hva vil det si at den øko­no­mis­ke situa­sjo­nen er god? Er det sta­bil, rela­tivt lav infla­sjon? Lav arbeids­le­dig­het, eller kan­skje bare lave­re ledig­het enn i fjor­året? Er det for­bru­ker­nes for­vent­nin­ger til egen fram­ti­dig økonomi?

For at en modell skal være menings­full må man søke etter vari­ab­ler som er teo­re­tisk begrun­net. Der­som man leter vil man nem­lig fin­ne man­ge hen­del­ser som kor­re­le­rer bra med utfall i pre­si­dent­valg, men hvor sam­men­hen­ge­ne egent­lig er til­fel­di­ge. Det­te gjel­der også øko­no­mis­ke vari­ab­ler: Om man leter len­ge nok vil man til slutt fin­ne noe som pas­ser, men betyr det at det er en ekte sam­men­heng? Som man roper i sko­gen får man svar.

Slik jeg ser det er den størs­te utford­rin­gen med stem­me­gi­vings­mo­del­ler at de antar at akku­rat de sam­me fak­to­re­ne som har vært vik­ti­ge ved tid­li­ge­re valg blir like vik­tig i det kom­men­de val­get. De over­ser med and­re ord kon­teks­ten val­get fore­går i. Model­le­ne glem­mer da et vik­tig trekk ved vel­ger­ne: De er men­nes­ker, ikke robo­ter. Av det­te føl­ger blant annet:

1. De har følel­ser, og kan la seg rive med av stem­nin­ger i opinionen.
2. De har ikke lag­ret en fil med nøy­ak­tig begrun­nel­se for deres parti­pre­fe­ran­ser ved tid­li­ge­re valg.
3. De kan rea­ge­re på fors­ke­re som hev­der de vet hvor­dan de kom­mer til å stemme.

Model­le­nes svak­het er at de ikke kan fan­ge opp stem­nin­gen, eller tids­ån­den om du vil, som det aktu­el­le val­get blir gjen­nom­ført i. Det er nok mye lær­dom som kan hen­tes fra his­to­ri­en, men hvert valg lever også sitt eget liv, med spe­si­el­le hen­del­ser, per­son­lig­he­ter og saker. Noe slikt som en Oba­ma-effekt er for eksem­pel spe­si­fikk for 2008-val­get, og kun­ne ikke ha blitt for­ut­sagt på bak­grunn av tid­li­ge­re presidentvalg.

Siden den spe­de begyn­nel­se i USA på 70-tal­let har model­le­ne hatt mode­rat suk­sess med sine valg­pre­dik­sjo­ner. De har jevnt over vært noe mer nøy­ak­tig enn sam­ti­di­ge menings­må­lin­ger. Det har imid­ler­tid ikke vært én som har pres­tert bra over lang tid, men i ste­det uli­ke model­ler som har truf­fet på for­skjel­li­ge tids­punkt. Når det er sagt må det like­vel under­stre­kes at å lage sli­ke model­ler kan bidra til å øke vår for­stå­el­se for vel­ger­nes hand­lin­ger, for­di selv om de ikke kla­rer å for­kla­re all end­ring i parti­opp­slut­ning får man tes­tet ut for­skjel­li­ge hypo­te­ser om vel­ger­at­ferd over tid.

Lud­vig­sen base­rer sine nors­ke pre­dik­sjo­ner på tid­li­ge­re målin­ger de sis­te åre­ne. Men i ste­det for å stå bom fast på dis­se pre­dik­sjo­ne­ne bru­ker han dem hel­ler som et utgangs­punkt for å tol­ke nye menings­må­lin­ger. Han kan da se even­tu­el­le end­rin­ger i målin­ge­ne i lys av for­ven­te­de tren­der, og om målin­ge­ne avvi­ker fra for­vent­nin­ge­ne eller ikke. Det­te syns jeg er en sunn og dyna­misk måte å kom­bi­ne­re menings­må­lin­ger og model­ler på.

TEMA

S

torting
svalget
2009

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen