Ord som teller

Har partienes oppslutning hos velgerne en sammenheng med nettomtale av partier eller politiske saker?

Øko­no­mer fore­slår å bru­ke tel­ling av goog­le-søk som et frampek på kom­men­de salgs­tall av, for eksem­pel, biler. Kan vi gjø­re noe lik­nen­de med poli­tis­ke partier?

Van­lig­vis er det slik at salgs­tall kom­mer med en måneds etter­slep. Man vet der­for ikke hvor mye man har solgt av en vare i august før det nær­mer seg okto­ber. Hal Vari­an – øko­nomi­pro­fes­sor ved Ber­ke­ley-uni­ver­si­te­tet og sam­ti­dig sjefs­øko­nom i Goog­le – viser i sam­ar­beid med sin Goog­le-kol­le­ga Hyunyoung Choi at søk på nøk­kel­ord kan gi øko­no­me­ne en peke­pinn på salgs­tal­le­ne alle­re­de i sam­me måned.

De viser at ved å inklu­de­re en nettel­ling av ordet ”Ford” vil man kun­ne bereg­ne salgs­tal­le­ne bed­re enn ved å kun se på tid­li­ge­re salgs­tall. Deres ana­ly­ser (pdf-doku­ment) viser en posi­tiv sam­men­heng mel­lom antall søk på Ford og det­te bil­mer­kets salgs­tall. Det betyr grovt sett at salgs­tal­le­ne går opp når ord­tel­lin­gen går opp, og ned når ord­tel­lin­gen går ned.

En telle­ma­skin som den­ne vir­ker spen­nen­de også for en stats­vi­ter. Det er mulig å ikke bare tel­le goog­le-søk, men også nyhets­om­ta­ler . Man kan stil­le seg man­ge hypo­te­ser som man kan­skje kan kom­me nær­me­re å fin­ne svar på. For eksem­pel: fin­nes det en sam­men­heng mel­lom et par­tis opp­slut­ning og omta­le av par­ti­et på net­tet? Eller kan­skje av parti­le­de­ren? Even­tu­elt, er det en sam­men­heng mel­lom omta­le av valg­kamp­sa­ker og opp­slut­ning av par­ti­er? I årets stor­tings­valg­kamp kan man ten­ke seg å se på ord­søk som for eksem­pel ”finans­kri­se” eller ”hijab”, og kob­le dis­se til parti­må­lin­ger. Her er det nye spen­nen­de stoff for valgforskere.

Det fin­nes imid­ler­tid en del spørs­mål en må stil­le seg før en set­ter i gang med en slik ana­ly­se. For det førs­te, hva er det som blir regist­rert i Goog­le sin søke­mo­tor? Hvor­dan er utval­get av nett­si­der, er det et utvalg som repre­sen­te­rer vir­ke­lig­he­ten? En annen artik­kel i Vox Pub­li­ca  av Dag Elge­sem og Lars Nyre har sett med kri­tisk lys på Goog­les domi­ne­ren­de rol­le som søke­mo­tor, og lis­ter opp poten­si­el­le neg­a­ti­ve kon­se­kven­ser av det­te. Blant annet nev­ner de fryk­ten for at Goog­le skal fun­ge­re som en slags port­vok­ter som fil­tre­rer hvil­ken infor­ma­sjon vi som bru­ke­re arbei­der med. Kan­skje bør man sup­ple­re med and­re infor­ma­sjons­kil­der enn Goog­le. I alle fall bør man vite hva søke­tref­fet inneholder.

For det and­re, så vidt jeg kun­ne regist­re­re var det ikke mulig å dele opp søke­tref­fe­ne i posi­ti­ve og neg­a­ti­ve kate­go­ri­er. I poli­tik­ken er det­te avgjø­ren­de. Det trengs ikke et skarpt poli­tisk hode for å fore­stil­le seg at både en skan­da­le og en glad­sak slår ulikt ut på et par­tis opp­slut­ning, selv om beg­ge gene­re­rer nettomtale.

Like fullt, det­te tema­et er etter min mening noe man bør arbei­de vide­re med.

 

Takk til Ole Jakob Berg­fjord som tip­set om artik­ke­len i The Economist.

TEMA

S

torting
svalget
2009

19 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. Hvis det­te fun­ge­rer, og blir en van­lig til­nær­ming til opp­slut­ning om par­ti­er, merke­va­rer, pro­duk­ter osv., kan du fort ende opp med en feed­back loop, og mulig­he­ter for å mani­pu­le­re resultatet.

  2. Nå har jeg ikke sjek­ket URL-ene dine og om noen av dem bru­ker Goog­le Trends, men man kan bru­ke det verk­tøy­et til å se poten­si­el­le sam­men­hen­ger i norsk poli­tikk.

  3. Sveinung
    Sveinung says:

    Takk for inter­es­san­te kom­men­ta­rer. Jeg tror det er vans­ke­lig å mani­pu­le­re. Jeg tror ikke respon­den­ter eller vel­ge­re lar seg påvir­ke av hvor mye omta­le et ord etter sigen­de skal ha hatt på nett. Omta­len på nett er et sym­ptom på inter­es­se omkring partiet/valgkampsaken. Hvis man mani­pu­le­rer sym­pto­met tror jeg ikke det vil påvir­ke den fak­tis­ke inter­es­sen for par­ti­et eller temaet.

    Der­som man kla­rer å mani­pu­le­re et ord til å bli telt vel­dig ofte i Goog­le sitt verk­tøy, vil man kan­skje kla­re å gjø­re det vans­ke­li­ge­re å fin­ne sam­men­hen­ger mel­lom det­te ordet og parti­opp­slut­ning. Men man kla­rer ikke å end­re partioppslutningen.

  4. Men la oss si at det­te blir en utbredt måte å ana­ly­se­re par­ti­enes popularitet/oppmerksomhet på. F.eks. at tal­le­ne til sta­dig­het duk­ker opp i aviser og nyhets­sen­din­ger, slik menings­må­lin­ger gjør. Og hvis det er slik du sier at det­te fak­tisk gir ver­di­full infor­ma­sjon, så vir­ker det ikke så usann­syn­lig at det­te kan skje. (Ver­di­full infor­ma­sjon om poli­tikk er all­tid inter­es­sant, spe­si­elt når det er valg.)

    Da kan du få mani­pu­la­sjon og feedback-loops.

  5. Vel­kom­men etter, Sveinung ;-)

    Det­te har jeg gjort i min tid­li­ge­re jobb som råd­gi­ver for Venst­res stor­tings­grup­pe, men da med tall på medie­om­ta­le. De viser at det er en liten effekt av syn­lig­het i media måne­den før menings­må­lin­ge­ne, og for­skjel­len mel­lom lavest syn­lig­het og ster­kest syn­lig­het for Venst­re utgjør ca. 0.8 pro­sent­po­eng etter at and­re for­hold har blitt kon­trol­lert for.

    Jeg vur­der­te også å bru­ke web­sta­ti­stikk, men det er mind­re støy i medie­sta­ti­stik­ken enn i web­sta­ti­stik­ken, så vi had­de stør­re nyt­te av mediestatistikken.

    Mvh Sti­an

til toppen