Skjer det en googlisering av journalistikken?

De er avhengige og ikke alltid like kunnskapsrike: Rapport fra undersøkelse om norske journalisters bruk av søkemotorer.

I 2007 fore­tok vi en under­sø­kel­se av bru­ken av søke­mo­to­rer blant jour­na­lis­ter i Nor­ge. Det var en kva­li­ta­tiv under­sø­kel­se hvor vi inter­vju­et 32 jour­na­lis­ter i uli­ke typer medi­er: lokal­avi­ser, radio, nasjo­na­le papir­avi­ser, nett­avi­ser og fjern­syn. For­må­let var å fin­ne ut mer om hvor­dan søke­tek­no­lo­gi påvir­ker deres jour­na­lis­tis­ke arbeid. Vi for­søk­te å set­te pro­ble­met på spis­sen: skjer det en goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken i Norge? 

Vi grei­de (selv­sagt) ikke å gi et ende­lig svar på det­te spørs­må­let. En vik­tig begrens­ning er at vi bare inter­vju­et 32 jour­na­lis­ter, et utvalg som ver­ken er repre­sen­ta­tivt eller stort nok til å kun­ne gene­ra­li­se­re til til­stan­den blant nors­ke jour­na­lis­ter gene­relt. Det hef­ter også usik­ker­het ved at vi bare har infor­man­te­nes egne ord for hvil­ken rol­le søke­mo­to­re­ne spil­ler i arbei­det deres. Like­vel kas­tet under­sø­kel­sen inter­es­sant lys over spørs­må­let om rol­len til søke­mo­to­rer i nors­ke jour­na­lis­ters arbeid.

Tan­ken om at det skjer en goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken har vært nevnt av man­ge jour­na­lis­tikk­fors­ke­re de sis­te åre­ne, og uttryk­ker åpen­bart en frykt for at Goog­le og and­re søke­mo­to­rer skal under­gra­ve jour­na­lis­tik­ken. Wyss og Keel (2007) nev­ner tre typer sli­ke bekymringer: 

1) at Goog­le skal fun­ge­re som en ny type port­vok­ter, for­di søke­mo­to­re­ne er med å bestem­me hvil­ke infor­ma­sjo­ner, kil­der og aktø­rer som blir brukt i oppslagene
2) at Goog­le gjen­nom de søke­re­sul­ta­te­ne som ran­ge­res høy­est er med å vel­ge ut hva som skal være på medie­nes agenda
3) at bruk av søke­mo­to­rer for­tren­ger and­re måter å under­sø­ke på.

Det som kan gi næring til en slik bekym­ring er at søke­mo­to­re­ne er selek­ti­ve i hva de pre­sen­te­rer som de bes­te tref­fe­ne, ran­ge­ring og utval­get av tref­fe­ne er ikke gjen­nom­sik­tig for bru­ke­ren, søke­mo­to­re­ne dek­ker bare en del av infor­ma­sjo­nen som fin­nes på inter­nett, og de er ikke immu­ne mot manipulering. 

Men skjer det en goog­li­se­ring i den for­stand at søke­mo­to­re­ne blir nye port­vok­te­re, set­ter agen­da­en og for­tren­ger and­re for­mer for under­sø­kel­ser? Det er gjort en del under­sø­kel­ser av bru­ken av søke­mo­to­rer blant jour­na­lis­ter, blant annet av Wyss og Keel selv, som viser at jour­na­lis­ter bru­ker søke­mo­to­rer i svært stor grad i arbei­det sitt. Men at jour­na­li­ser bru­ker søke­mo­to­rer i stor grad er ikke det sam­me som å vise at de har neg­a­tiv inn­fly­tel­se på integri­te­ten til det jour­na­lis­tis­ke arbei­det. (Det hev­der hel­ler ikke Wyss og Keel.) Pro­ble­met er at det er rela­tivt lett å kart­leg­ge omfan­get av bruk, men vans­ke­lig å fin­ne ut hvil­ke kon­se­kven­ser bru­ken har på journalistikken. 

I vår egen under­sø­kel­se for­søk­te vi imid­ler­tid gjen­nom inter­vju­er å få jour­na­lis­te­ne til å si litt mer om hvil­ke rol­ler søke­mo­to­rer spil­ler i arbei­det deres og hvor­dan de vur­de­rer søke­mo­to­rer som infor­ma­sjons­kil­de. Inter­vju­for­men gjør det mulig å la infor­man­te­ne selv kom­me til orde i stør­re grad med egne beskri­vel­ser og eksempler.

Bruker journalistene Google?

Ja. I lik­het med det under­sø­kel­ser i and­re land fin­ner, bru­ker jour­na­lis­te­ne vi under­søk­te søke­mo­to­rer i svært stor grad i arbei­det sitt, og Goog­le er den desi­dert mest popu­læ­re. I for­kant av inter­vju­ene ba vi jour­na­lis­te­ne fyl­le ut et spørre­skje­ma om deres bruk av uli­ke infor­ma­sjons­tje­nes­ter. Et av spørs­må­le­ne var: ”Hvor ofte bru­ker du søke­mo­to­rer i ditt arbeid som journalist?” 

google_graf1

Vi ser at 23 av de 32 infor­man­te­ne våre sva­rer at de bru­ker søke­mo­to­rer fle­re gan­ger i timen eller ”hele tiden”. Det er vik­tig å hus­ke at dis­se tal­le­ne ikke kan gene­ra­li­se­res, men sam­men med det vi vet fra inter­na­sjo­na­le under­sø­kel­ser gir det en sterk indi­ka­sjon om at også nors­ke jour­na­lis­ter bru­ker søke­mo­to­rer i svært stor grad. Og de bru­ker Google:

google_graf2

Men det er sam­ti­dig vik­tig å leg­ge mer­ke til at de i til­legg bru­ker en lang rek­ke and­re infor­ma­sjons­tje­nes­ter i stor grad, både A-tekst, nett­avi­ser, offent­li­ge nett­si­der og spe­sia­li­ser­te infor­ma­sjons­tje­nes­ter på net­tet. Sam­men­set­nin­gen av dis­se and­re infor­ma­sjons­ty­pe­ne varie­rer med type medi­um jour­na­lis­te­ne job­ber i og med hvil­ke stoff­om­rå­der de foku­se­rer på.

Hva bruker de søkemotorene til?

Vi spur­te infor­man­te­ne våre om ”hva bru­ker du søke­mo­to­rer til i ditt jour­na­lis­tis­ke arbeid?” og ga dem 8 alter­na­ti­ver. Her var det selv­sagt mulig å krys­se av for mer enn ett alternativ:

  • Fin­ne grunn­leg­gen­de infor­ma­sjon til en artik­kel: 30 (93,8 %)
  • Fin­ne spe­si­fik­ke tall eller bak­grunns­for­hold til et gitt tema: 27 (84,4 %)
  • Fin­ne til­legg­s­kil­der for å veri­fi­se­re infor­ma­sjon: 26 (81,3 %)
  • Gjø­re sam­men­lig­nin­ger med and­re medi­ers dek­ning av et tema: 23 (71,9 %)
  • Fin­ne fle­re per­spek­ti­ver og opp­fat­nin­ger om et tema: 20 (62,5 %)
  • Fin­ne ide­er til en artik­kel: 19 (59,4 %)
  • Fin­ne bil­der eller illust­ra­sjons­ma­te­ria­le til artik­ke­len min: 13 (40,6 %)
  • Fin­ne reak­sjo­ner på artik­ke­len min: 6 (18,8 %)

Vi ser at nes­ten alle bru­ker søke­mo­to­rer til å fin­ne grunn­leg­gen­de infor­ma­sjon om en sak, fin­ne bak­grunns­fak­ta, og til­leggs­in­for­ma­sjon. Det er inter­es­sant at så man­ge som 19 styk­ker sier at de bru­ker søke­mo­to­rer til å fin­ne ide­er til en artik­kel. I inter­vju­ene er imid­ler­tid man­ge av våre infor­man­ter opp­tatt av at de ikke søker rundt på måfå, men er mål­ret­te­de i sin søking. Det­te er ikke nød­ven­dig­vis en mot­set­ning: man kan godt være utkikk etter nye ide­er sam­ti­dig som man har en for­me­ning om hva man er på jakt etter. Bare en av infor­man­te­ne sier i inter­vju­et at når han er tom for ide­er kan han fin­ne på å søke på et til­fel­dig ord bare for å se hva som kom­mer opp. Fle­re av de and­re infor­man­te­ne er imid­ler­tid nøye med å under­stre­ke at de ald­ri søker eller sur­fer rundt helt mål­løst for å få ide­er til en sak. De leg­ger vekt på at de har ide­en først, og så begyn­ner de å søke. 

Vi bruk­te i inter­vju­ene et skil­le mel­lom søking som opp­slag (”look-up”) og søking som utforsk­ning (”dis­covery”). Det førs­te er søking etter en bestemt infor­ma­sjon, hvor man gjer­ne vet når man har fun­net det man leter etter. Søking etter et tele­fon­num­mer til en man skal snak­ke med, er et typisk eksem­pel. Søking som utforsk­ning er mer åpen leting etter mer infor­ma­sjon om en sak eller et tema. Alle infor­man­te­ne for­klar­te at de gjor­de beg­ge typer søk, og man­ge sa at søk som utforsk­ning var mer aktu­elt i de tid­li­ge fase­ne av pro­ses­sen med å utvik­le en sak, mens opp­slag domi­ne­rer i de sene­re fasene. 

Men ikke alle søk fal­ler natur­lig i den­ne diko­to­mi­en mel­lom opp­slag og utforsk­ning. Det gjel­der for eksem­pel søk etter hvil­ke artik­ler som alle­re­de er skre­vet om en sak, som er et hyp­pig fore­kom­men­de søk blant våre infor­man­ter. Det var inter­es­sant for­skjel­li­ge hold­nin­ger til utfal­let av sli­ke søk, som typisk fore­går i A-tekst. Noen men­te at et tema var ”brukt opp” hvis det var skre­vet om tid­li­ge­re, mens and­re tok de tid­li­ge­re artik­le­ne som utgangs­punkt for sin egen artik­kel. Inter­vju­ene gir ikke grunn­lag for å gi noen god for­kla­ring på den­ne for­skjel­len, men en mulig spe­ku­la­sjon er at den er knyt­tet til stoff­om­rå­der og medietype. 

Et møns­ter i vårt mate­ria­le er at søke­mo­to­rer spil­ler en beskje­den rol­le i lokal­me­die­ne i for­hold til medi­er med bre­de­re ned­slags­felt. I lokal­avi­se­ne er per­son­lig kon­takt den helt domi­ne­ren­de for­men for til­gang til kil­den. Men sam­ti­dig er det lett å ten­ke seg grun­ner til at det må være slik: jour­na­lis­te­ne har mye mer detal­jert dome­ne­kunn­skap (kunn­skap om saks­fel­tet) enn den som fin­nes på net­tet, og hun må gra­ve dypt i detal­je­ne for å kom­me opp med noe som er nytt i for­hold til det leser­nes hen­nes alle­re­de vet. En av infor­man­te­ne våre, som er jour­na­list i en lokal­avis, ga eksemp­ler på at det VG had­de skre­vet om byg­da, selv om det ikke var feil, ikke kun­ne refe­re­res i lokal­avi­sen for­di det var for omtrentlig. 

Men det er fle­re eksemp­ler i vårt mate­ria­le på at også jour­na­lis­ter i nasjo­na­le orga­ner ikke bru­ker søke­mo­to­rer i sær­lig grad. For eksem­pel hen­ter TV 2 Nyhets­ka­na­len så å si alt stof­fet sitt direk­te fra egne arki­ver, og nes­ten ingen ting fra net­tet. Noen svært spe­sia­li­ser­te jour­na­lis­ter i de nasjo­na­le medie­ne bruk­te bare sitt eget, per­son­li­ge kon­takt­nett, mens and­re for­holdt seg mye mer til spe­sia­li­ser­te infor­ma­sjons­kil­der (om film eller sport, for eksem­pel), enn gene­rel­le søke­mo­to­rer. Men i vårt (begren­se­de) mate­ria­le er dis­se unn­tak blant jour­na­lis­te­ne i nasjo­na­le medier. 

Hvor viktig er søkemotorene i journalistenes arbeid?

For å kom­me litt nær­me­re et svar på hvil­ken rol­le søke­mo­to­re­ne spil­ler i jour­na­lis­tik­ken, spur­te vi våre infor­man­ter om de had­de eksemp­ler på at søk etter infor­ma­sjon om en sak had­de end­ret deres syn på saken radi­kalt: d.v.s. gjort at den had­de vokst i betyd­ning eller vist seg å ikke være en sak. Her svar­te fler­tal­let at de had­de opp­levd at infor­ma­sjon de had­de søkt seg frem til på net­tet had­de påvir­ket vur­de­rin­gen av saken på avgjø­ren­de måter. 

Et av eksemp­le­ne ble gitt av en nærings­livs­jour­na­list, som had­de fulgt Stat­oils opp­kjøp av et sel­skap som dri­ver med olje­sand i Cana­da. Den jour­na­lis­ten vi inter­vju­et var godt inne i alle sider ved olje­virk­som­he­ten i Norske­ha­vet, men ble først gjen­nom søk på net­tet opp­merk­som på de miljø­mes­sig pro­ble­ma­tis­ke side­ne ved olje­sand­ut­vin­nin­gen. Det­te før­te til en rek­ke artik­ler om opp­kjø­pet, som først bare var til­tenkt en liten notis. I inter­vju­ene våre frem­kom det også fle­re eksemp­ler på at det man først trod­de var en sak, gjen­nom bruk av søke­mo­to­rer vis­te seg ikke å være det.

På spørs­mål om hvil­ken betyd­ning søke­mo­to­rer had­de hatt for arbeids­si­tua­sjo­nen, svar­te de fles­te av de vi inter­vju­et at det ga mulig­he­ter til å sjek­ke fak­ta og dob­belt­sjek­ke opp­lys­nin­ger på en måte som ikke var mulig tid­li­ge­re. Man­ge av infor­man­te­ne sa at de ikke kun­ne skjøn­ne hvor­dan de klar­te seg før inter­nett og søke­mo­to­rer ble tilgjengelige. 

Hvordan påvirker søkemotorene journalistikken?

Vi spur­te jour­na­lis­te­ne hvor­dan de selv vur­der­te at søke­mo­to­re­ne had­de påvir­ket jour­na­lis­tik­ken. Når de skul­le sva­re på det­te spørs­må­let fant infor­man­te­ne det vans­ke­lig å skil­le mel­lom betyd­nin­gen av søke­mo­to­re­ne og av inter­nett mer gene­relt. De fles­te pek­te på hvor­dan infor­ma­sjons­fly­ten had­de økt, at til­gan­gen til kil­der var mye let­te­re, og at kva­li­tets­sik­ring av kil­de­ne var blitt mye bedre. 

Det var inter­es­sant for­skjel­li­ge vur­de­rin­ger av søke­tek­no­lo­gi­enes betyd­ning for mang­fol­det i medie­ne. Noen men­te at de bidrar til redu­sert mang­fold, for­di ”alle fin­ner det sam­me”. Mens and­re men­te at mang­fol­det ble stør­re, for­di det blir let­te­re å se hva and­re skri­ver, og der­med kan man unn­gå å skri­ve om det samme. 

Et inter­es­sant spørs­mål er om søke­mo­to­re­ne er med på å sen­ke stan­dar­de­ne for rese­arch i jour­na­lis­tik­ken, spe­si­elt i nett­jour­na­lis­tik­ken. Wyss og Keel spør om det er fare for at søke­mo­to­re­ne kan fun­ge­re som en slags tro­jansk hest i for­hold til jour­na­lis­tik­ken. Tan­ken er at det økte kra­vet om opp­da­te­ring og pub­li­se­ring som lig­ger over nett­avi­se­ne fører til at man må vel­ge de infor­ma­sjons­ka­na­le­ne som er let­test til­gjen­ge­li­ge. Da blir søke­mo­to­re­ne let­te å ty til som en mini­mums­løs­ning. Faren er at mini­mums­løs­nin­gen etab­le­rer seg som aksep­ta­bel nor­mal­stan­dard for kildearbeid. 

Vi spur­te våre infor­man­ter om hvor­dan de så på søke­mo­to­re­nes rol­le i lys av opp­da­te­rings­pres­set i nett­me­die­ne. Man­ge av infor­man­te­ne men­te at tids­pres­set gjor­de at de i enkel­te til­fel­ler var nødt til å bru­ke det de fin­ner gjen­nom søke­mo­to­re­ne uten å ha tid til å dob­belt­sjek­ke mot and­re kilder. 

På spørs­må­let om de men­te under­sø­kel­ses­ar­bei­det noen gan­ger ble mer over­fla­disk, svar­te man­ge – også nett­jour­na­lis­ter — posi­tivt, og pek­te på at tiden av og til ikke til­lot skik­ke­lig sjek­king av opp­lys­nin­ge­ne som ble brukt. Men sam­ti­dig under­stre­ket de som var enig i det­te at det ikke var søke­mo­to­re­ne som var årsak til pro­ble­met, men tids­pres­set i nett­me­die­ne. Enkel­te under­stre­ket i til­legg at i de til­fel­le­ne der de måt­te base­re seg på bare en eller noen få nett­kil­der, bruk­te de nett­ste­der som had­de vist seg å være påli­te­li­ge tid­li­ge­re, og at de ikke vil­le bru­ke en kil­de de ikke viss­te noe om.

Selv om det var enig­het om at det i enkel­te til­fel­ler kun­ne gå litt fort i svin­ge­ne, var det del­te menin­ger om jour­na­lis­tik­ken i nett­me­die­ne gene­relt var blitt mer over­fla­disk. Noen men­te at jour­na­lis­tik­ken i nett­avi­se­ne er gjen­nom­gå­en­de under­sø­ken­de og kri­tisk, og at ny tek­no­lo­gi bidrar til å gjø­re jour­na­lis­tik­ken bed­re gjen­nom mer effek­tiv til­gang til fle­re kil­der. Imid­ler­tid men­te fle­re av infor­man­te­ne at jour­na­lis­tik­ken i nett­avi­se­ne var i for­fall, og enkel­te sa at den var dege­ne­rert til en klipp og lim-aktiv­tet som baser­te seg på å stje­le stoff laget av andre. 

I vårt mate­ria­le had­de jour­na­lis­ter i nett­avi­se­ne et gjen­nom­gå­en­de posi­tivt syn på kva­li­te­ten av nett­jour­na­lis­tik­ken, mens det neg­a­ti­ve synet på nett­avi­se­ne typisk ble frem­ført av jour­na­lis­ter i papiraviser.

Skjer det en googlisering av journalistikken?

Som vi så oven­for bru­ker de aller fles­te av våre infor­man­ter søke­mo­to­rer fle­re gan­ger i timen. Når vi spur­te dem om de sto­ler på at Goog­le gir de mest rele­van­te tref­fe­ne først, fikk vi inter­es­sant for­skjel­li­ge svar. En god del svar­te at de ikke sto­ler på Goog­le, for­di de ikke vet om treff­lis­ten er mani­pu­lert. De sa at de der­for sjek­ker leng­re bak­over i treff­lis­ten for å se hva som er rele­vant. Noen sa at de også prø­ver sam­me søket i and­re søke­mo­to­rer. En sa at han ikke sto­ler på at de førs­te tref­fe­ne er mest rele­van­te, for­di ”Goog­le kan ikke vite hva jeg er ute etter”. Men noen av infor­man­te­ne svar­te også at de førs­te tref­fe­ne var de mest rele­van­te, hvis rele­vans for­stås som de kil­de­ne som er mest len­ket av and­re nett­kil­der, som er et sen­tralt ele­ment i Goog­les ran­ge­ring. En svar­te at ”Goog­le er som en kalkulator”.

Sva­re­ne vis­te stor for­skjell i kunn­skap om hvor­dan søke­mo­to­rer fun­ge­rer. Men for­skjel­ler i vur­de­ring av Goog­les påli­te­lig­het reflek­te­res alt­så ikke i for­skjel­ler i bruk: alle bru­ker Goog­le som en inte­grert del av sitt arbeid. Alle infor­man­te­ne våre skil­ler med and­re ord klart mel­lom vur­de­rin­gen av tro­ver­dig­he­ten til Goog­le, og vur­de­rin­gen av tro­ver­dig­he­te­ne til de kil­de­ne de fin­ner gjen­nom Google. 

Hva kan vår under­sø­kel­se si om spørs­må­let om goog­li­se­ring av jour­na­lis­tik­ken i Nor­ge? Vi kan opp­sum­me­re ved å skil­le mel­lom uli­ke tolk­nin­ger av begre­pet om googlisering:
1) Bru­ker jour­na­lis­ter Goog­le (og and­re søke­mo­to­rer) i sta­dig stør­re grad?
2) Blir jour­na­lis­ter mer avhen­gig av Goog­le for å fin­ne opp­lys­nin­ger – ide­er, bak­grunn, fakta?
3) Øker Goog­le omfan­get av sjek­king av opplysninger?
4) Spil­ler ran­ge­rin­gen i Goog­le en rol­le for vur­de­ring av sake­nes jour­na­lis­tisk relevans?

På de to førs­te spørs­må­le­ne indi­ke­rer vår under­sø­kel­se, sam­men­holdt med under­sø­kel­ser i and­re land (blant annet Machill og Bei­ler, 2009), et posi­tivt svar på beg­ge de førs­te spørs­må­le­ne. Våre infor­man­ter sva­rer stort sett ”ja” på spørs­mål 3, og mener at søke­tek­no­lo­gi­en sam­men med inter­nett har ført til en bed­re jour­na­lis­tikk, selv om tek­no­lo­gi­en i noen til­fel­ler bru­kes som erstat­ning for ordent­lig arbeid med kil­de­ne. Sam­ti­dig sva­rer våre infor­man­ter et klart ”nei” på spørs­mål 4: ran­ge­rin­gen i seg selv påvir­ker ikke deres jour­na­lis­tis­ke vur­de­ring av infor­ma­sjo­nens rele­vans for saken. 

Tolk­nin­gen av sva­re­ne på det sis­te spørs­må­let er vans­ke­lig. Det viser i alle fall at jour­na­lis­te­ne er opp­merk­som­me på pro­ble­met, og at tek­no­lo­gi­en rei­ser utford­rin­ger for nor­me­ne om god jour­na­lis­tikk på nye måter. Vi må gå ut fra at infor­man­te­ne er ærli­ge når de sva­rer at ran­ge­rin­gen i Goog­le ikke spil­ler noen rol­le for vur­de­rin­gen av kil­de­nes rele­vans. Sam­ti­dig er det klart at Goog­le gjør en fil­tre­ring av infor­ma­sjo­nen. Det er vans­ke­lig å tro at det­te ikke har noen effekt på hvil­ken infor­ma­sjon som blir fun­net og brukt, hvis det er slik at søke­mo­to­re­ne bru­kes kon­ti­nu­er­lig i arbeidet.

Hva kan bidra til å motvirke tendenser til googlisering?

Dan Rus­sell, som er leder for den avde­lin­gen i Goog­le som tes­ter grense­snitt, pek­te i en fore­les­ning for en tid til­ba­ke på fem typer kom­pe­tan­se som er nød­ven­dig for å bli en god søker:

1) Kunn­skap om søke­pro­gram­met: hvor­dan avgren­se søk, utnyt­te funk­sjo­ne­ne i søke­grense­snit­tet, og dess­uten skjøn­ne de grunn­leg­gen­de prin­sip­pe­ne for hvor­dan tref­fe­ne ran­ge­res (f.eks. vite om PageR­ank i Google).
2) Ha en god infor­ma­sjons­mo­dell: fin­ne søke­ord som er treff­sik­re i for­hold til det man er ute etter
3) Søke­stra­te­gi­er: vite hvor­dan man må end­re søket på basis av det tref­fet man får, for å inn­snev­re og kor­ri­ge­re, og vite når man skal slut­te å søke på net­tet, og gå til and­re informasjonskilder
4) Dome­ne­kunn­skap: kjenn­skap til det fel­tet man skal fin­ne infor­ma­sjon om, og vite hvor godt dome­net er til­gjen­ge­lig for søk.
5) Vur­de­ring av resul­ta­tet: evne til å bedøm­me kva­li­tet og rele­vans av informasjonen. 

Man­ge av våre infor­man­ter vis­te dår­li­ge kunn­ska­per om hvor­dan søke­pro­gram­me­ne fun­ge­rer og inn­røm­met at de ikke var spe­si­elt gode til å utnyt­te mulig­he­te­ne som pro­gram­me­ne byr på til å gjø­re mer raf­fi­ner­te søk. Og de som kun­ne minst var sam­ti­dig de som var mest kri­tis­ke til søke­tek­no­lo­gi­en. Det­te er uhel­dig, for­di en kunn­skaps­løs kri­tikk står i vei­en både for en full utnyt­tel­se av tek­no­lo­gi­ens mulig­he­ter og for en for­stå­el­se av dens reel­le begren­sin­ger. Og omvendt vil bed­re søke­kom­pe­tan­se blant jour­na­lis­ter gi mind­re fare for googlisering.

Kil­der:
Vin­zenz Wyss und Guido Keel. ”Goog­le as Tro­ja­nisch­es Pferd? Kon­se­quen­zen der Inter­net-Recher­che von Jour­na­lis­ten für die jour­na­lis­tische Qua­lität.“ I: Der Macht der Such­ma­schi­nen. Mar­cel Machill og Mar­kus Bei­ler (Hrsg.). Her­bert von Har­lem Ver­lag. 2007.

Mar­cel Machill and Mar­kus Bei­ler. “The impor­tan­ce of inter­net for jour­na­li­s­tic rese­arch.” Jour­na­lism Stu­dies. 2008. 1–26.

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. For å svek­ke goog­li­se­rin­ga er det sjøl­sagt muleg å benyt­te tenes­ter som http://blindsearch.fejus.com/ også.

  2. Harald Groven says:

    Goog­le sin treff­lis­te er helt algori­ti­misk skapt. Den ran­ge­rin­gen er etter lenk­nings­møns­ter og egen­ska­per ved tekst og tit­ler på side­ne. Ikke etter poli­tisk vink­ling eller artik­le­nes kilde­bruk. Nøy­ak­tig vek­ting er hem­me­lig­holdt for å hind­re mani­pu­le­ring, men hvil­ke fak­to­rer som inklu­de­res er velkjent: 

    Search engi­ne ran­king factors

    Bekym­rin­gen for «goog­li­fi­se­ring» er i stor grad bare demo­kra­ti­se­rings­frykt pres­sen. Hvis kil­de­ne og bak­grunns­ar­tik­ke­le­ne er like til­gjen­ge­lig for meg som for en jour­na­list, hvor­for skal jeg ikke gå til jour­na­lis­tens artik­kel? Begyn­ner en å gra­ve etter en sak på news.google.com, opp­da­ger en at sam­me artik­kel er ver­sjo­nert i 50 -100 media i Nor­ge. Gud­mund Her­nes illust­rer­te i en kro­nikk tenden­sen til lat kopie­ring. Med søke­mo­to­rer blir tenden­sen til «lat kopie­ring» syn­lig for alle, ikke bare avis­fråt­sen­de samfunnsfagsprofessorer.

  3. Hol­ten: Glim­ren­de lenke­tips. Utvil­somt lære­rikt og til og med mor­somt å sam­men­lig­ne resul­ta­ter på den­ne måten.

  4. […] Skjer det en goog­li­se­ring av journalistikken? […]

  5. […] sin søke­mo­tor? Hvor­dan er utval­get av nett­si­der, er det et utvalg som repre­sen­te­rer vir­ke­lig­he­ten? En annen artik­kel i Vox Pub­li­ca  av Dag Elge­sem og Lars Nyre har sett med kri­tisk lys på Goog­les domi­ne­ren­de rol­le som søkemotor, […]

  6. […] Skjer det en goog­li­se­ring av journalistikken? […]

til toppen