Skjer det en googlisering av journalistikken?

De er avhengige og ikke alltid like kunnskapsrike: Rapport fra undersøkelse om norske journalisters bruk av søkemotorer.

I 2007 fore­tok vi en under­søkelse av bruken av søke­mo­tor­er blant jour­nal­is­ter i Norge. Det var en kval­i­ta­tiv under­søkelse hvor vi inter­vjuet 32 jour­nal­is­ter i ulike typer medi­er: lokalavis­er, radio, nasjonale papi­ravis­er, net­tavis­er og fjern­syn. For­målet var å finne ut mer om hvor­dan søkete­knolo­gi påvirk­er deres jour­nal­is­tiske arbeid. Vi forsøk­te å sette prob­lemet på spis­sen: skjer det en googlis­er­ing av jour­nal­is­tikken i Norge? 

Vi grei­de (selvsagt) ikke å gi et endelig svar på dette spørsmålet. En vik­tig begren­sning er at vi bare inter­vjuet 32 jour­nal­is­ter, et utvalg som verken er rep­re­sen­ta­tivt eller stort nok til å kunne gen­er­alis­ere til til­standen blant norske jour­nal­is­ter generelt. Det hefter også usikker­het ved at vi bare har infor­mantenes egne ord for hvilken rolle søke­mo­torene spiller i arbei­det deres. Likev­el kastet under­søkelsen inter­es­sant lys over spørsmålet om rollen til søke­mo­tor­er i norske jour­nal­is­ters arbeid.

Tanken om at det skjer en googlis­er­ing av jour­nal­is­tikken har vært nevnt av mange jour­nal­is­tikkforskere de siste årene, og uttrykker åpen­bart en frykt for at Google og andre søke­mo­tor­er skal under­grave jour­nal­is­tikken. Wyss og Keel (2007) nevn­er tre typer slike bekymringer: 

1) at Google skal fun­gere som en ny type port­vok­ter, for­di søke­mo­torene er med å bestemme hvilke infor­masjon­er, kilder og aktør­er som blir brukt i oppslagene
2) at Google gjen­nom de søk­ere­sul­tatene som ran­geres høyest er med å velge ut hva som skal være på medi­enes agenda
3) at bruk av søke­mo­tor­er fortrenger andre måter å under­søke på.

Det som kan gi næring til en slik bekym­ring er at søke­mo­torene er selek­tive i hva de pre­sen­ter­er som de beste tre­f­fene, ranger­ing og utval­get av tre­f­fene er ikke gjen­nom­sik­tig for bruk­eren, søke­mo­torene dekker bare en del av infor­masjo­nen som finnes på inter­nett, og de er ikke immune mot manipulering. 

Men skjer det en googlis­er­ing i den for­stand at søke­mo­torene blir nye port­vok­tere, set­ter agen­daen og fortrenger andre for­mer for under­søkelser? Det er gjort en del under­søkelser av bruken av søke­mo­tor­er blant jour­nal­is­ter, blant annet av Wyss og Keel selv, som vis­er at jour­nal­is­ter bruk­er søke­mo­tor­er i svært stor grad i arbei­det sitt. Men at jour­nalis­er bruk­er søke­mo­tor­er i stor grad er ikke det samme som å vise at de har neg­a­tiv inn­fly­telse på integriteten til det jour­nal­is­tiske arbei­det. (Det hevder heller ikke Wyss og Keel.) Prob­lemet er at det er rel­a­tivt lett å kart­legge omfanget av bruk, men vanske­lig å finne ut hvilke kon­sekvenser bruken har på journalistikken. 

I vår egen under­søkelse forsøk­te vi imi­dler­tid gjen­nom inter­vjuer å få jour­nal­is­tene til å si litt mer om hvilke roller søke­mo­tor­er spiller i arbei­det deres og hvor­dan de vur­der­er søke­mo­tor­er som infor­masjon­skilde. Inter­vju­for­men gjør det mulig å la infor­man­tene selv komme til orde i større grad med egne beskriv­elser og eksempler.

Bruker journalistene Google?

Ja. I likhet med det under­søkelser i andre land finner, bruk­er jour­nal­is­tene vi under­søk­te søke­mo­tor­er i svært stor grad i arbei­det sitt, og Google er den desidert mest pop­ulære. I forkant av inter­vjuene ba vi jour­nal­is­tene fylle ut et spør­reskje­ma om deres bruk av ulike infor­masjon­st­jen­ester. Et av spørsmå­lene var: ”Hvor ofte bruk­er du søke­mo­tor­er i ditt arbeid som journalist?” 

google_graf1

Vi ser at 23 av de 32 infor­man­tene våre svar­er at de bruk­er søke­mo­tor­er flere ganger i timen eller ”hele tiden”. Det er vik­tig å huske at disse tal­lene ikke kan gen­er­alis­eres, men sam­men med det vi vet fra inter­nasjonale under­søkelser gir det en sterk indikasjon om at også norske jour­nal­is­ter bruk­er søke­mo­tor­er i svært stor grad. Og de bruk­er Google:

google_graf2

Men det er sam­tidig vik­tig å legge merke til at de i til­legg bruk­er en lang rekke andre infor­masjon­st­jen­ester i stor grad, både A‑tekst, net­tavis­er, offentlige nettsider og spe­sialis­erte infor­masjon­st­jen­ester på net­tet. Sam­menset­nin­gen av disse andre infor­masjon­stype­ne vari­er­er med type medi­um jour­nal­is­tene job­ber i og med hvilke stof­fom­råder de fokuser­er på.

Hva bruker de søkemotorene til?

Vi spurte infor­man­tene våre om ”hva bruk­er du søke­mo­tor­er til i ditt jour­nal­is­tiske arbeid?” og ga dem 8 alter­na­tiv­er. Her var det selvsagt mulig å krysse av for mer enn ett alternativ:

  • Finne grunn­leggende infor­masjon til en artikkel: 30 (93,8 %)
  • Finne spe­si­fikke tall eller bak­grunns­forhold til et gitt tema: 27 (84,4 %)
  • Finne til­leg­gskilder for å ver­i­fis­ere infor­masjon: 26 (81,3 %)
  • Gjøre sam­men­ligninger med andre mediers dekn­ing av et tema: 23 (71,9 %)
  • Finne flere per­spek­tiv­er og opp­fat­ninger om et tema: 20 (62,5 %)
  • Finne ideer til en artikkel: 19 (59,4 %)
  • Finne bilder eller illus­trasjon­s­ma­te­ri­ale til artikke­len min: 13 (40,6 %)
  • Finne reak­sjon­er på artikke­len min: 6 (18,8 %)

Vi ser at nesten alle bruk­er søke­mo­tor­er til å finne grunn­leggende infor­masjon om en sak, finne bak­grunns­fak­ta, og til­leg­gsin­for­masjon. Det er inter­es­sant at så mange som 19 stykker sier at de bruk­er søke­mo­tor­er til å finne ideer til en artikkel. I inter­vjuene er imi­dler­tid mange av våre infor­man­ter opp­tatt av at de ikke søk­er rundt på måfå, men er mål­ret­tede i sin søk­ing. Dette er ikke nød­vendigvis en mot­set­ning: man kan godt være utkikk etter nye ideer sam­tidig som man har en for­mening om hva man er på jakt etter. Bare en av infor­man­tene sier i inter­vjuet at når han er tom for ideer kan han finne på å søke på et til­feldig ord bare for å se hva som kom­mer opp. Flere av de andre infor­man­tene er imi­dler­tid nøye med å under­streke at de aldri søk­er eller surfer rundt helt mål­løst for å få ideer til en sak. De leg­ger vekt på at de har ideen først, og så beg­yn­ner de å søke. 

Vi bruk­te i inter­vjuene et skille mel­lom søk­ing som opp­slag (”look-up”) og søk­ing som utforskn­ing (”dis­cov­ery”). Det første er søk­ing etter en bestemt infor­masjon, hvor man gjerne vet når man har fun­net det man leter etter. Søk­ing etter et tele­fon­num­mer til en man skal snakke med, er et typisk eksem­pel. Søk­ing som utforskn­ing er mer åpen let­ing etter mer infor­masjon om en sak eller et tema. Alle infor­man­tene fork­larte at de gjorde begge typer søk, og mange sa at søk som utforskn­ing var mer aktuelt i de tidlige fasene av pros­essen med å utvikle en sak, mens opp­slag dominer­er i de senere fasene. 

Men ikke alle søk fall­er naturlig i denne diko­tomien mel­lom opp­slag og utforskn­ing. Det gjelder for eksem­pel søk etter hvilke artik­ler som allerede er skrevet om en sak, som er et hyp­pig forek­om­mende søk blant våre infor­man­ter. Det var inter­es­sant forskjel­lige hold­ninger til utfal­l­et av slike søk, som typisk foregår i A‑tekst. Noen mente at et tema var ”brukt opp” hvis det var skrevet om tidligere, mens andre tok de tidligere artik­lene som utgangspunkt for sin egen artikkel. Inter­vjuene gir ikke grunnlag for å gi noen god fork­lar­ing på denne forskjellen, men en mulig speku­lasjon er at den er knyt­tet til stof­fom­råder og medietype. 

Et møn­ster i vårt mate­ri­ale er at søke­mo­tor­er spiller en beskje­den rolle i lokalme­di­ene i forhold til medi­er med bredere ned­slags­felt. I lokalavisene er per­son­lig kon­takt den helt dominerende for­men for til­gang til kilden. Men sam­tidig er det lett å tenke seg grun­ner til at det må være slik: jour­nal­is­tene har mye mer detal­jert domenekunnskap (kunnskap om saks­fel­tet) enn den som finnes på net­tet, og hun må grave dypt i detal­jene for å komme opp med noe som er nytt i forhold til det lesernes hennes allerede vet. En av infor­man­tene våre, som er jour­nal­ist i en lokalavis, ga eksem­pler på at det VG hadde skrevet om byg­da, selv om det ikke var feil, ikke kunne ref­er­eres i lokalavisen for­di det var for omtrentlig. 

Men det er flere eksem­pler i vårt mate­ri­ale på at også jour­nal­is­ter i nasjonale organ­er ikke bruk­er søke­mo­tor­er i særlig grad. For eksem­pel hen­ter TV 2 Nyhet­skanalen så å si alt stof­fet sitt direk­te fra egne arkiv­er, og nesten ingen ting fra net­tet. Noen svært spe­sialis­erte jour­nal­is­ter i de nasjonale medi­ene bruk­te bare sitt eget, per­son­lige kon­tak­t­nett, mens andre forholdt seg mye mer til spe­sialis­erte infor­masjon­skilder (om film eller sport, for eksem­pel), enn generelle søke­mo­tor­er. Men i vårt (begrensede) mate­ri­ale er disse unntak blant jour­nal­is­tene i nasjonale medier. 

Hvor viktig er søkemotorene i journalistenes arbeid?

For å komme litt nærmere et svar på hvilken rolle søke­mo­torene spiller i jour­nal­is­tikken, spurte vi våre infor­man­ter om de hadde eksem­pler på at søk etter infor­masjon om en sak hadde endret deres syn på sak­en radikalt: d.v.s. gjort at den hadde vokst i betyd­ning eller vist seg å ikke være en sak. Her svarte fler­tal­let at de hadde opplevd at infor­masjon de hadde søkt seg frem til på net­tet hadde påvir­ket vur­derin­gen av sak­en på avgjørende måter. 

Et av eksem­p­lene ble gitt av en næringslivsjour­nal­ist, som hadde ful­gt Sta­toils opp­kjøp av et sel­skap som dri­ver med olje­sand i Cana­da. Den jour­nal­is­ten vi inter­vjuet var godt inne i alle sider ved olje­virk­somheten i Norske­havet, men ble først gjen­nom søk på net­tet opp­merk­som på de miljømes­sig prob­lema­tiske sidene ved olje­san­dutvin­nin­gen. Dette førte til en rekke artik­ler om opp­kjøpet, som først bare var tiltenkt en liten notis. I inter­vjuene våre fremkom det også flere eksem­pler på at det man først trodde var en sak, gjen­nom bruk av søke­mo­tor­er viste seg ikke å være det.

På spørsmål om hvilken betyd­ning søke­mo­tor­er hadde hatt for arbei­dssi­tu­asjo­nen, svarte de fleste av de vi inter­vjuet at det ga muligheter til å sjekke fak­ta og dobbelt­sjekke opplysninger på en måte som ikke var mulig tidligere. Mange av infor­man­tene sa at de ikke kunne skjønne hvor­dan de klarte seg før inter­nett og søke­mo­tor­er ble tilgjengelige. 

Hvordan påvirker søkemotorene journalistikken?

Vi spurte jour­nal­is­tene hvor­dan de selv vur­derte at søke­mo­torene hadde påvir­ket jour­nal­is­tikken. Når de skulle svare på dette spørsmålet fant infor­man­tene det vanske­lig å skille mel­lom betyd­nin­gen av søke­mo­torene og av inter­nett mer generelt. De fleste pek­te på hvor­dan infor­masjons­fly­ten hadde økt, at til­gan­gen til kilder var mye let­tere, og at kvalitetssikring av kildene var blitt mye bedre. 

Det var inter­es­sant forskjel­lige vur­deringer av søkete­knolo­gien­es betyd­ning for mang­fold­et i medi­ene. Noen mente at de bidrar til redusert mang­fold, for­di ”alle finner det samme”. Mens andre mente at mang­fold­et ble større, for­di det blir let­tere å se hva andre skriv­er, og dermed kan man unngå å skrive om det samme. 

Et inter­es­sant spørsmål er om søke­mo­torene er med på å senke stan­dar­d­ene for research i jour­nal­is­tikken, spe­sielt i net­tjour­nal­is­tikken. Wyss og Keel spør om det er fare for at søke­mo­torene kan fun­gere som en slags tro­jan­sk hest i forhold til jour­nal­is­tikken. Tanken er at det økte kravet om opp­da­ter­ing og pub­lis­er­ing som lig­ger over net­tavisene før­er til at man må velge de infor­masjon­skana­lene som er lettest tilgjen­gelige. Da blir søke­mo­torene lette å ty til som en min­i­mum­sløs­ning. Faren er at min­i­mum­sløs­nin­gen etablerer seg som aksept­abel nor­mal­stan­dard for kildearbeid. 

Vi spurte våre infor­man­ter om hvor­dan de så på søke­mo­torenes rolle i lys av opp­da­ter­ing­s­pres­set i nettme­di­ene. Mange av infor­man­tene mente at tid­spres­set gjorde at de i enkelte til­feller var nødt til å bruke det de finner gjen­nom søke­mo­torene uten å ha tid til å dobbelt­sjekke mot andre kilder. 

På spørsmålet om de mente under­søkelsesar­bei­det noen ganger ble mer over­fladisk, svarte mange – også net­tjour­nal­is­ter — pos­i­tivt, og pek­te på at tiden av og til ikke tillot skikke­lig sjekking av opplysnin­gene som ble brukt. Men sam­tidig under­streket de som var enig i dette at det ikke var søke­mo­torene som var årsak til prob­lemet, men tid­spres­set i nettme­di­ene. Enkelte under­streket i til­legg at i de til­fel­lene der de måtte basere seg på bare en eller noen få net­tk­ilder, bruk­te de nettst­ed­er som hadde vist seg å være pålitelige tidligere, og at de ikke ville bruke en kilde de ikke vis­ste noe om.

Selv om det var enighet om at det i enkelte til­feller kunne gå litt fort i svin­gene, var det delte meninger om jour­nal­is­tikken i nettme­di­ene generelt var blitt mer over­fladisk. Noen mente at jour­nal­is­tikken i net­tavisene er gjen­nomgående under­søk­ende og kri­tisk, og at ny teknolo­gi bidrar til å gjøre jour­nal­is­tikken bedre gjen­nom mer effek­tiv til­gang til flere kilder. Imi­dler­tid mente flere av infor­man­tene at jour­nal­is­tikken i net­tavisene var i for­fall, og enkelte sa at den var degener­ert til en klipp og lim-aktivtet som baserte seg på å stjele stoff laget av andre. 

I vårt mate­ri­ale hadde jour­nal­is­ter i net­tavisene et gjen­nomgående pos­i­tivt syn på kvaliteten av net­tjour­nal­is­tikken, mens det neg­a­tive synet på net­tavisene typisk ble frem­ført av jour­nal­is­ter i papiraviser.

Skjer det en googlisering av journalistikken?

Som vi så oven­for bruk­er de aller fleste av våre infor­man­ter søke­mo­tor­er flere ganger i timen. Når vi spurte dem om de stol­er på at Google gir de mest rel­e­vante tre­f­fene først, fikk vi inter­es­sant forskjel­lige svar. En god del svarte at de ikke stol­er på Google, for­di de ikke vet om tre­f­flis­ten er manip­ulert. De sa at de der­for sjekker lengre bakover i tre­f­flis­ten for å se hva som er rel­e­vant. Noen sa at de også prøver samme søket i andre søke­mo­tor­er. En sa at han ikke stol­er på at de første tre­f­fene er mest rel­e­vante, for­di ”Google kan ikke vite hva jeg er ute etter”. Men noen av infor­man­tene svarte også at de første tre­f­fene var de mest rel­e­vante, hvis rel­e­vans forstås som de kildene som er mest lenket av andre net­tk­ilder, som er et sen­tralt ele­ment i Googles ranger­ing. En svarte at ”Google er som en kalkulator”.

Svarene viste stor forskjell i kunnskap om hvor­dan søke­mo­tor­er fun­ger­er. Men forskjeller i vur­der­ing av Googles pålite­lighet reflek­teres alt­så ikke i forskjeller i bruk: alle bruk­er Google som en inte­gr­ert del av sitt arbeid. Alle infor­man­tene våre skiller med andre ord klart mel­lom vur­derin­gen av tro­verdigheten til Google, og vur­derin­gen av tro­verdighetene til de kildene de finner gjen­nom Google. 

Hva kan vår under­søkelse si om spørsmålet om googlis­er­ing av jour­nal­is­tikken i Norge? Vi kan opp­sum­mere ved å skille mel­lom ulike tolkninger av begrepet om googlisering:
1) Bruk­er jour­nal­is­ter Google (og andre søke­mo­tor­er) i stadig større grad?
2) Blir jour­nal­is­ter mer avhengig av Google for å finne opplysninger – ideer, bak­grunn, fakta?
3) Øker Google omfanget av sjekking av opplysninger?
4) Spiller rangerin­gen i Google en rolle for vur­der­ing av sak­enes jour­nal­is­tisk relevans?

På de to første spørsmå­lene indik­er­er vår under­søkelse, sam­men­holdt med under­søkelser i andre land (blant annet Machill og Beil­er, 2009), et pos­i­tivt svar på begge de første spørsmå­lene. Våre infor­man­ter svar­er stort sett ”ja” på spørsmål 3, og men­er at søkete­knolo­gien sam­men med inter­nett har ført til en bedre jour­nal­is­tikk, selv om teknolo­gien i noen til­feller brukes som erstat­ning for ordentlig arbeid med kildene. Sam­tidig svar­er våre infor­man­ter et klart ”nei” på spørsmål 4: rangerin­gen i seg selv påvirk­er ikke deres jour­nal­is­tiske vur­der­ing av infor­masjo­nens rel­e­vans for saken. 

Tolknin­gen av svarene på det siste spørsmålet er vanske­lig. Det vis­er i alle fall at jour­nal­is­tene er opp­merk­somme på prob­lemet, og at teknolo­gien reis­er utfor­dringer for normene om god jour­nal­is­tikk på nye måter. Vi må gå ut fra at infor­man­tene er ærlige når de svar­er at rangerin­gen i Google ikke spiller noen rolle for vur­derin­gen av kildenes rel­e­vans. Sam­tidig er det klart at Google gjør en fil­trering av infor­masjo­nen. Det er vanske­lig å tro at dette ikke har noen effekt på hvilken infor­masjon som blir fun­net og brukt, hvis det er slik at søke­mo­torene brukes kon­tin­uerlig i arbeidet.

Hva kan bidra til å motvirke tendenser til googlisering?

Dan Rus­sell, som er led­er for den avdelin­gen i Google som tester grens­es­nitt, pek­te i en fore­lesning for en tid tilbake på fem typer kom­petanse som er nød­vendig for å bli en god søker:

1) Kunnskap om søke­pro­gram­met: hvor­dan avgrense søk, utnytte funksjonene i søkegrens­es­nit­tet, og dessuten skjønne de grunn­leggende prin­sip­pene for hvor­dan tre­f­fene ran­geres (f.eks. vite om PageR­ank i Google).
2) Ha en god infor­masjon­s­mod­ell: finne søke­ord som er tre­ff­sikre i forhold til det man er ute etter
3) Søkestrate­gi­er: vite hvor­dan man må endre søket på basis av det tre­f­fet man får, for å innsnevre og kor­rigere, og vite når man skal slutte å søke på net­tet, og gå til andre informasjonskilder
4) Domenekunnskap: kjennskap til det fel­tet man skal finne infor­masjon om, og vite hvor godt domenet er tilgjen­gelig for søk.
5) Vur­der­ing av resul­tatet: evne til å bedømme kvalitet og rel­e­vans av informasjonen. 

Mange av våre infor­man­ter viste dårlige kunnskaper om hvor­dan søke­pro­grammene fun­ger­er og innrøm­met at de ikke var spe­sielt gode til å utnytte mulighetene som pro­grammene byr på til å gjøre mer raf­fin­erte søk. Og de som kunne minst var sam­tidig de som var mest kri­tiske til søkete­knolo­gien. Dette er uheldig, for­di en kunnskap­sløs kri­tikk står i veien både for en full utnyt­telse av teknolo­giens muligheter og for en forståelse av dens reelle begrensinger. Og omvendt vil bedre søkekom­petanse blant jour­nal­is­ter gi min­dre fare for googlisering.

Kilder:
Vinzenz Wyss und Gui­do Keel. ”Google as Tro­janis­ches Pferd? Kon­se­quen­zen der Inter­net-Recherche von Jour­nal­is­ten für die jour­nal­is­tis­che Qual­ität.“ I: Der Macht der Such­maschi­nen. Mar­cel Machill og Markus Beil­er (Hrsg.). Her­bert von Harlem Ver­lag. 2007.

Mar­cel Machill and Markus Beil­er. “The impor­tance of inter­net for jour­nal­is­tic research.” Jour­nal­ism Stud­ies. 2008. 1–26.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

6 KOMMENTARER

  1. For å svekke googlis­eringa er det sjøl­sagt muleg å benytte ten­ester som http://blindsearch.fejus.com/ også.

  2. Harald Groven says:

    Google sin tre­f­fliste er helt algo­ritimisk skapt. Den rangerin­gen er etter lenkn­ingsmøn­ster og egen­skaper ved tekst og titler på sidene. Ikke etter poli­tisk vin­kling eller artik­lenes kilde­bruk. Nøyak­tig vek­t­ing er hem­me­ligholdt for å hin­dre manip­u­ler­ing, men hvilke fak­tor­er som inklud­eres er velkjent: 

    Search engine rank­ing factors

    Bekym­rin­gen for “googli­fis­er­ing” er i stor grad bare demokra­tis­er­ings­frykt pressen. Hvis kildene og bak­grunnsar­tikke­lene er like tilgjen­gelig for meg som for en jour­nal­ist, hvor­for skal jeg ikke gå til jour­nal­is­tens artikkel? Beg­yn­ner en å grave etter en sak på news.google.com, oppdager en at samme artikkel er ver­sjon­ert i 50 ‑100 media i Norge. Gud­mund Hernes illus­tr­erte i en kro­nikk ten­densen til lat kopier­ing. Med søke­mo­tor­er blir ten­densen til “lat kopier­ing” syn­lig for alle, ikke bare avis­fråt­sende samfunnsfagsprofessorer.

  3. Holten: Glim­rende lenketips. Utvil­somt lærerikt og til og med mor­somt å sam­men­ligne resul­tater på denne måten.

  4. […] Skjer det en googlis­er­ing av journalistikken? […]

  5. […] sin søke­mo­tor? Hvor­dan er utval­get av nettsider, er det et utvalg som rep­re­sen­ter­er virke­ligheten? En annen artikkel i Vox Pub­li­ca  av Dag Elge­sem og Lars Nyre har sett med kri­tisk lys på Googles dominerende rolle som søkemotor, […]

  6. […] Skjer det en googlis­er­ing av journalistikken? […]

til toppen