Fremragende middelmådighet ved eliteuniversitetene

Den tyske satsingen på eliteuniversiteter svekker kreativiteten og originaliteten i forskningen, hevder sosiologen Richard Münch.

Siden Richard Münch i 2007 ga ut boken Den aka­de­mis­ke eli­ten har han mar­kert seg som en sterk mot­stan­der av opp­ret­tel­sen av elite­uni­ver­si­tet. Nylig holdt Münch fore­drag i Ber­gen hvor han teg­net et hel­ler dys­tert bil­de av det tys­ke uni­ver­si­tets­sys­te­met etter elite­sat­sin­gen, det såkal­te eksel­len­s­ini­tia­ti­vet.

Iføl­ge Münch er tysk uni­ver­si­tets­ver­den nå pre­get av tung makt­kon­sen­tra­sjon, hvor forsk­nings­mid­le­ne for­de­les gjen­nom kar­tell-lig­nen­de nett­verk, og hvor forsk­nin­gen i kon­se­kvens blir stan­dar­di­sert og lite inno­va­tiv.

Sam­men­lig­net med de mar­kan­te eli­te­in­sti­tu­sjo­ne­ne i land som Stor­bri­tan­nia og USA har det tys­ke uni­ver­si­tets­sys­te­met tra­di­sjo­nelt vært pre­get av ega­li­tæ­re idea­ler. Bak­grun­nen for den tys­ke omleg­gin­gen, hvor det nå sat­ses tungt på et lite knip­pe utvalg­te uni­ver­si­te­ter, er øns­ket om å hev­de seg i den inter­na­sjo­na­le forsk­nings­kon­kur­ran­sen.

Steinar Stjer­nø, lede­ren for Stjer­nø-utval­get som vur­der­te situa­sjo­nen for høy­ere utdan­ning i Nor­ge, mener at det er lite som tyder på at Nor­ge er på vei i sam­me ret­ning.

— Jeg ser den­ne ide­en som død, i alle fall i den kom­men­de stor­tings­pe­rioden, sier Stjer­nø til Vox Pub­li­ca.

Makt fremfor kompetanse?

Richard Münch mener at elite­sat­sin­gen i Tysk­land får alvor­li­ge forsk­nings­mes­si­ge kon­se­kven­ser. Aktø­re­ne som domi­ne­rer forsk­nin­gen utgjør iføl­ge Münch et makt­felt og ikke et kom­pe­tanse­felt, hvor nett­ver­ke­ne antar preg av kar­tell­dan­nel­se. Kon­se­kven­sen er at evo­lu­sjo­nen av kunn­skap stan­ser og det Münch kal­ler for en ”masse­død av viten­ska­pe­lig krea­ti­vi­tet” inn­trer. Hva som vide­re får beteg­nel­sen frem­ra­gen­de forsk­ning blir et pro­dukt av sosia­le pro­ses­ser, sna­re­re enn viten­ska­pe­li­ge idea­ler som krea­ti­vi­tet og ori­gi­na­li­tet.

— Å være «frem­ra­gen­de» blir en sosi­al kon­struk­sjon. Kon­kur­ran­sen for å bli hyl­let som frem­ra­gen­de er en sosi­al pro­sess hvor det vik­tigs­te for å lyk­kes er å besit­te mer res­sur­ser enn sine kon­kur­ren­ter — det være seg arbeids­kraft, pen­ger, pre­sti­sje og nett­verk, sier Münch til Vox Pub­li­ca.

Eksellent? Bygning ved universitetet i Aachen, et av ni utkårede tyske eliteuniversiteter (foto: euku/Wikimedia Commons, CC: by-sa)

Eksel­lent? Byg­ning ved uni­ver­si­te­tet i Aachen, et av ni utkå­re­de tys­ke elite­uni­ver­si­te­ter (foto: euku/Wikimedia Com­mons, CC: by-sa)

Gjen­nom ana­ly­se av et omfat­ten­de sta­tis­tisk mate­ria­le som inklu­de­rer fak­to­rer som pro­duk­ti­vi­tet, sosi­al, øko­no­misk og sym­bolsk kapi­tal, samt sta­tus ved uli­ke insti­tu­sjo­ner prø­ver Münch i sin stu­die å vise hvor­dan fore­stil­lin­gen om det aka­de­misk frem­ra­gen­de er et pro­dukt av makt­kon­sen­tra­sjon.

Iføl­ge Stjer­nø er ikke til­sva­ren­de kar­tell-lig­nen­de nett­verks­dan­nel­ser typisk for nors­ke for­hold, pro­ble­met er sna­re­re begren­se­de res­sur­ser til grunn­forsk­ning.

— Forsk­nings­rå­dets poli­tikk er at den styr­ker både kon­sen­tra­sjo­nen og sam­ar­bei­det mel­lom fag­mil­jø­er både nasjo­nalt og mel­lom nors­ke og inter­na­sjo­na­le mil­jø­er, og det er for­nuf­tig. Men det er ikke dek­ken­de å kal­le det­te kar­tell. Der­imot er det nok slik at noen fag­mil­jø­er og fors­ke­re er mer ”in”. Det gjel­der på noen områ­der de som har utmer­ket seg tid­li­ge­re og på and­re områ­der de som leve­rer forsk­ning som sva­rer til tids­ån­den eller på de pro­blem­stil­lin­ger som myn­dig­he­te­ne ser. Pro­ble­met hos oss er først og fremst at det er for lite pen­ger til fri grunn­forsk­ning, sier han.

Akademisk kapitalisme

Iføl­ge Münch fører elite­sat­sin­gen til det han kal­ler for ”ure­gu­lert aka­de­misk kapi­ta­lis­me”. Han tar sam­ti­dig til orde for regu­le­ring av kon­kur­ran­sen på uni­ver­si­tets­fel­tet.

— Ure­gu­lert aka­de­misk kapi­ta­lis­me er en form for kapi­ta­lis­me hvor kon­kur­ran­sen favo­ri­se­rer dem som har akku­mu­lert mest kapi­tal – i den­ne sam­men­heng for eksem­pel pen­ger eller pre­sti­sje. Noen av aktø­re­ne besit­ter mye av den­ne kapi­ta­len og kon­kur­ran­sen fore­går føl­ge­lig ikke på like­ver­di­ge pre­mis­ser, argu­men­te­rer Münch.

— Vin­ner­ne gis mulig­he­ten til å heve ”mono­pol-ren­ter” mens taper­ne blir pres­set leng­re og leng­re vekk fra makt­sen­trum. I aka­de­mia fører den­ne pro­ses­sen til en begrens­ning av poten­sia­let for kunn­skaps­e­vo­lu­sjon. Der­for bør offent­li­ge myn­dig­he­ter gå inn og regu­le­re, med hen­sikt å ska­pe like kon­kur­ranse­mu­lig­he­ter.

På bak­grunn av inn­sam­let tall­ma­te­ria­le og sta­ti­stikk trek­ker han i sin stu­die også paral­lel­ler mel­lom den nye typen uni­ver­si­tet og tra­di­sjo­nel­le indu­stri­be­drif­ter. Mens indu­stri­be­drif­te­ne omfor­mer kunn­skap til øko­no­misk kapi­tal, inves­te­rer elite­uni­ver­si­te­te­ne øko­no­misk kapi­tal i å pro­du­se­re kunn­skap, som i nes­te omgang egner seg til å gene­re­re ny øko­no­misk kapi­tal.

Inter­es­sant nok mel­der ame­ri­kans­ke medi­er nå om sto­re bud­sjett­kutt og øko­no­mis­ke vans­ke­lig­he­ter for de aller rikes­te og eliteori­en­ter­te uni­ver­si­te­te­ne i USA. Årsa­ken til de øko­no­mis­ke pro­ble­me­ne for Ivy League-uni­ver­si­te­te­ne som Har­vard er at de tok for sto­re sjan­ser i mar­ke­de­ne med sine øko­no­mis­ke fond i peri­oden før finans­kri­sen sat­te inn.

Annen strategi i Norge

Spørs­må­let om man bur­de sat­se på elite­uni­ver­si­tet i Nor­ge var på dags­or­de­nen i for­kant av Stjer­nø-utval­gets inn­stil­ling i 2007, hvor blant annet fors­ke­re som Rune Slag­stad og Iver B. Neu­mann ivret for en sat­sing på Uni­ver­si­te­tet i Oslo som eli­te­in­sti­tu­sjon. Iføl­ge Steinar Stjer­nø vil­le en sat­sing på eli­te­in­sti­tu­sjo­ner i Nor­ge vært uklok.

— Mens Tysk­land og enkel­te and­re land i Vest-Euro­pa har skje­let til de ame­ri­kans­ke elite­uni­ver­si­te­te­ne for å styr­ke sin rol­le i den glo­ba­le kon­kur­ran­sen, har Nor­ge valgt en annen vei. Her har regje­rin­gen og Forsk­nings­rå­det hel­ler sat­set på å styr­ke enkel­te fag­li­ge mil­jø­er gjen­nom sent­re for frem­ra­gen­de forsk­ning. Til­de­lin­gen av dis­se sen­tra­ene har vist at alle de tra­di­sjo­nel­le bredde­uni­ver­si­te­te­ne har fag­mil­jø­er som er best på sitt områ­de.

Oslo likevel?

Stjer­nø påpe­ker han at hvis ett uni­ver­si­tet skul­le bli valgt ut, måt­te det bli i Oslo.

— Men det er jo ikke best på alle områ­der, sam­ti­dig som det er et masse­uni­ver­si­tet. Å gi UiO en sær­sta­tus, blant annet bevilg­nings­mes­sig, vil­le være en lite klok inves­te­rings­stra­te­gi, sam­men­lik­net med å styr­ke de bes­te nasjo­na­le fag­mil­jø­ene der de fins. I til­legg vil­le det med­føre sto­re og kost­nads­kre­ven­de end­rin­ger, for­di UiO måt­te end­re sitt preg av masse­uni­ver­si­tet. Det er også lite aktu­elt for­di det stri­der mot to grunn­leg­gen­de trekk ved norsk poli­tisk kul­tur — ega­li­tets­ide­o­lo­gi­en og den ster­ke — på godt og vondt — lands­dels- og dis­trikts­ori­en­te­rin­ga.

Han under­stre­ker imid­ler­tid at stra­te­gi­en for sent­re for frem­ra­gen­de forsk­ning ikke er upro­ble­ma­tisk.

— Slik den er utfor­met i dag er eks­tra­be­vilg­nin­ge­ne fra Forsk­nings­rå­det tids­av­gren­set. Etter utlø­pet av peri­oden må uni­ver­si­te­te­ne enten leg­ge dem ned eller omprio­ri­te­re res­sur­ser fra and­re områ­der. Det sis­te kan lett bety utar­ming på dis­se områ­de­ne.

Høyre + Frp = eliteuniversitet?

Hvem som i dag even­tu­elt ivrer for en elite­sats­ning i Nor­ge, til­sva­ren­de den i Tysk­land, er imid­ler­tid uklart. Iføl­ge Stjer­nø er til­hen­ger­ne av elite­uni­ver­si­tet lite syn­li­ge per dags dato.

— Det var nok noen som for noen år siden sys­let med sli­ke ide­er ved UiO. Men i dis­ku­sjo­nen der og i etter­kant av utval­gets inn­stil­ling valg­te den davæ­ren­de ledel­sen ikke å gå inn for ”elite­uni­ver­si­tet”, men hel­ler å styr­ke UiOs posi­sjon gjen­nom ster­ke­re intern prio­ri­te­ring. Jeg ser den­ne ide­en som død, i alle fall i den kom­men­de stor­tings­pe­rioden. Hva som even­tu­elt kan skje hvis det skul­le bli blå-blå regje­ring, med Høy­re og Frp, om fire år, er det ikke lett å spå om.

Ikke svekket konkurransedyktighet

Et av hoved­ar­gu­men­te­ne bak Tysk­lands sat­sing på elite­uni­ver­si­tet var å øke lan­dets posi­sjon i den inter­na­sjo­na­le forsk­nings­kon­kur­ran­sen – blant annet ved bed­re sin ran­ge­ring på den mye omdis­ku­ter­te Shang­hai-indek­sen.

At Nor­ge lar være å sat­se på elite­uni­ver­si­tet er iføl­ge Stjer­nø ikke en hind­ring for at Nor­ge skal kun­ne kon­kur­re­re inter­na­sjo­nalt.

— Det er vans­ke­lig å se hvor­for det skul­le gjø­re det. En sat­sing på frem­ra­gen­de eller gode fag­mil­jø­er uan­sett hvil­ke insti­tu­sjo­ner de er en del av vil kun­ne føre til at dis­se hev­der seg inter­na­sjo­nalt, og det er vik­ti­ge­re for lan­det enn at akku­rat ett enes­te uni­ver­si­tet gjør det. Igjen: pro­ble­met her er ikke elite­uni­ver­si­tet, men den util­strek­ke­li­ge sat­sin­gen på grunn­forsk­ning og moder­ne viten­ska­pe­lig utstyr.

TEMA

U

niversi
tet

4 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen