På programmet står blant andre Jimmy Wales, kjent som grunnlegger av Wikipedia. Dette er første gang et Wikipedia Academy arrangeres i Norge. Tilsvarende arrangementer er tidligere avholdt i blant annet Tyskland.
I tillegg til foredragsholdere og innledere hentet fra Wikipedias egne rekker, rommer også programmet foredrag av representanter fra akademia, presse og politikk — deriblant Jill Walker Rettberg fra Forskergruppe i digital kultur ved UiB, Helge Øgrim som er sjefredaktør for Journalisten og SV-politikeren Jørund Leknes (Leknes har siden trukket seg fra arrangementet, red.anm.).
Den primære hensikten med Wikipedia Academy er ifølge organisator og wikipedianer John Erling Blad å skape dialog mellom akademikere og wikipedianere. Da Vox Publica i fjor gjorde en intervjuserie med forskere om deres holdning til Wikipedia, var tendensen klar — forskere prioriterer andre formidlingskanaler enn Wikipedia, selv om de erkjenner at Wikipedia er en helt sentral formidlingskanal for kunnskap.
— Akademikere trenger å forstå hvordan nettsamfunn som Wikipedia fungerer. Wikipedia er i dag den viktigste kanalen for informasjonsformidling på nett, og har innenfor dette feltet utkonkurrert de andre aktørene, sier Blad.
Målet er ifølge Blad ikke å gi noen ABC i hvordan man skal skrive på Wikipedia, men å få akademikere til å forstå det grunnleggende konseptet bak Wikipedia.
Blad legger til at Wikipedia er suverene på kvantiteten av informasjon, men at det på kvalitet fortsatt er forbedringspotensial.
— Innenfor sine felt kan forskere særlig bidra til å heve kvaliteten, sier han.
Kvalitetssikring og politisering
Programmet på Wikipedia Academy er sentrert rundt fire ulike tema: politikk, presse, forskning og formidling. Det er invitert inn en rekke sentrale aktører innenfor hvert felt.
— Ved å tematisere disse ulike områdene ønsker vi å skape en diskusjon omkring sentrale problemstillinger i den fremtidige utviklingen av Wikipedia. Hvordan skal vi for eksempel håndtere spørsmål knyttet til kvalitetssikring? Hvordan skal vi forholde oss til politiseringen av informasjonen som blir presentert, spør Blad.
Stake ut kursen
Blad poengterer at det i denne sammenheng er ekstremt viktig med debatt og dialog.
— Slik det har forholdt seg frem til nå, har produksjonen av informasjon på Wikipedia bare ”fulgt strømmen”. Vi trenger å diskutere hvilken retning Wikipedia bør ha. Hvordan ser man for eksempel fremtidens Wikipedia for seg i pressen? Hva ser politikere og forskere for seg?
Samtidig understreker Blad at han håper at Wikipedia Academy, ved å skape innsikt blant akademikerne, også kan bidra til styrke omdømmet til nettleksikonet.
— Jeg tror det innebærer en betydelig positiv effekt at vi får formidlet hvordan vi faktisk arbeider.
Kulturforskjeller
Blad medgir at det er tilsynelatende markerte kulturforskjeller mellom akademikere og wikipedianere.
— Akademikere er i større grad opptatt av å gå i dybden og jobbe konsentrert og selvstendig. Akademikere har nok også et sterkt utviklet eiendomsforhold til arbeidene sine. Bidragsytere på Wikipedia jobber jo mer i samarbeid med andre og mindre i dybden, og de har på langt nær det samme eiendomsforholdet til informasjonen de presenterer.
Blad påpeker også at bidragsyterne på Wikipedia er langt mer vant til å formidle kunnskap på en tilgjengelig måte, mens akademikere er mer vant til å formidle mot sin egen spesialiserte fagkrets.
Da Blad jobbet med programmet til Wikipedia Academy, ble det tydelig at akademikere og wikipedianere på ett punkt ironisk nok er ganske like.
— Jeg hadde håpet at folk som selv bidrar til Wikipedia også ville bidra med foredrag under arrangementet, for i større grad å kunne gi innsikt i hvordan Wikipedia ser ut innenfra. Men det viste seg vanskelig å motivere dem. Wikipedianerne foretrekker nok først og fremst å jobbe med informasjonsformidling hjemme fremfor PC’en, og er ikke vant til mer utadrettet formidling. Her er det jo en tydelig parallell til forskerne, som kvier seg for å formidle på Wikipedia på bekostning av tradisjonelle formidlingskanaler.
Jeg skal både delta og snakke. Gleder meg til begge deler.