Leif Ove Larsen og Torgeir Uberg Nærland fra Institutt for informasjons- og medievitenskap i Bergen har skrevet et debattinnlegg om NRK og sitatretten i Dagens Næringsliv 8. januar d.å.
Med utgangspunkt i den verserende rettssaken mellom skuespilleren Gørild Mauseth og NRK, kommenteres sitatretten, NRK og forvaltningen av vårt programarkiv. Innlegget avsluttes med følgende spørsmål “Hva blir neste trekk, NRK?”
Jeg vil besvare spørsmålet med å angi, ikke bare ett, men tre trekk.
- For det første vil vi prosedere vår sak for Høyesterett i mars måned — og ikke for mediene nå i januar. Likevel er det grunn til å kommentere Larsen og Nærlands postulater om sitatretten og NRKs forhold til denne.
I ingressen omtales NRK som “forkjemper for en mer liberal åndsverklov”. En mer liberal lov enn hva? Enn gjeldende rett? Formuleringen følges opp med ytterligere utsagn som bl.a. “Hvis også Høyesterett gir NRK medhold i saken, innebærer det en svekkelse av eneretten É”. En svekkelse i forhold til hva? Og videre; “NRK gjør seg til talsmann for en vid tolkning av sitatretten.” Vid?
Disse utsagnene kan alle gi inntrykk av at NRK både generelt og i den verserende rettssaken kjemper for en endring av rettstilstanden. Det er naturligvis ikke riktig. NRK forholder seg daglig til åndsverklovens regler om sitatrett, og vi mener vår fortolkning og praktisering av sitatretten er i samsvar med gjeldende rett. Dersom lagmannsrettens dom blir stående etter Høyesteretts behandling, er det således ikke som resultat av en mer liberal åndsverklov, en svekkelse av eneretten eller en vid tolkning. Det er kort og godt fordi loven og sitatretten er slik å forstå i norsk rett.
Nærland har for øvrig også selv uttalt at sitatretten åpner for bruk av utdrag i større grad enn det som praktiseres i enkelte produksjonsmiljøer. I bransjebladet Rushprint siteres han slik 23. oktober 2008: “Det har oppstått et misforhold mellom juss og praksis på feltet, og dagens praksis kommer i all hovedsak rettighetshaverne til gode på bekostning av dokumentarfilmskapere, sier Nærland, som legger til at økt kjennskap til Åndsverkloven hadde vært et gode for folk i dokumentarfilmfeltet.”
- Vårt andre trekk er å gjøre mest mulig av NRKs programarkiv tilgjengelig på våre nettsider. I tråd med vårt allmennkringkasteroppdrag og til beste for allmennheten. I disse dager forhandler vi derfor med rettighetshaverne for å kunne tilgjengeliggjøre NRKs radio- og fjernsynsprogrammer fra før 1. januar 1997. En slik samlet klarering vil være basert på avtalelisensbestemmelsen i åndsverkloven ¤ 32, og vil følgelig bare kunne omfatte NRKs egen bruk. Om andre aktører ønsker å bruke materialet, må det klareres særskilt. Vårt tilbud vil imidlertid lette deres tilgang til selv å gjøre seg kjent med store deler av arkivet.
- NRKs tredje trekk er ikke nytt, men innebærer en tydeliggjøring av vår holdning til tredjeparters bruk av vårt arkivmateriale. Tydeliggjøringen gjelder to punkter: Retten til å sitere fra NRKs materiale, og tilgangen til arkivmateriale på annet grunnlag.
Jeg er glad for at man siterer min kollega Jon Wessel-Aas’ uttalelse om at “resten av verden også har sitatrett overfor NRK”. Denne grunnholdning bekreftet jeg selv som vitne overfor lagmannsretten. Det er derfor ikke riktig når man uttaler at “NRKs liberale holdning til sitatrett strekker seg imidlertid ikke like langt når andre ønsker å sitere fra NRK-produsert materiale”, eller at dokumentarfilmskaperes “påberopelse av sitatretten, slik NRK selv har gjort med utdraget fra “Brent av Frost”, blir avvist”. Selvsagt gjelder de samme regler overfor NRKs materiale, som overfor andres åndsverk. NRK har da heller aldri rettslig forfulgt noen part som har sitert fra våre produksjoner.
Larsen og Nærland er særskilt opptatt av dokumentarfilmskaperne. Det er prisverdig. Men det kan synes som om de mener filmskaperne bør ha en utvidet adgang til bruk av NRKs arkiver — en rett ut over det som følger av sitatretten. Det er problematisk.
NRK er åpen for at arkivmaterialet skal kunne tjene som kildegrunnlag og brukes av andre aktører. Slik bruk vil imidlertid kreve særskilt avtale både i forhold til NRK og til eksterne rettighetshavere til programmene. I den utstrekning eksterne produsenter ønsker å bruke utdrag fra NRKs arkivmateriale i ny kommersiell sammenheng, tilbyr NRK dette til markedsmessige priser.
La meg her tilføye at inntektene fra NRKs kommersielle aktiviteter kanaliseres tilbake til ny programskaping — og til eksterne rettighetshavere, som skuespillere, komponister m.fl. For NRKs vedkommende blir de kommersielle inntektene hensyntatt ved fastsettelse av kringkastingsavgiften hvert år. Også på den måte kommer inntektene lisensbetalerne til gode.
Det uttales at kostnader til arkivmateriale oppfattes som urimelig høye av filmskaperne, og prisene på musikkrettigheter angis særskilt. For ordens skyld; rettighetene til musikkbruk fastsettes og avtales med helt andre aktører enn NRK. Men vilkårene for NRKs arkivklipp, fastsetter vi selv. Salg av arkivklipp til eksterne profesjonelle aktører er rettslig å anse som kommersiell aktivitet for NRK. Det følger så vel av statsstøttereglene som av konkurranseretten at NRKs kommersielle tilbud av varer og tjenester ikke skal underby prisene i markedet for øvrig. Lovmessige sitater er derimot vederlagsfrie.
Larsen og Nærland fremhever sitatrettens og ytringsfrihetens betydning. Vi gir vår fulle tilslutning til denne grunnholdningen. Imidlertid kan vi ikke se at holdningen er i strid med vår interesse som arkiv- og opphavsrettighetsinnehaver. Det er et trekk ved NRK vi ikke kjenner oss igjen i.
Artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv 8. januar 2010.