Post- og teletilsynet presenterte for noen dager siden sin nye tjeneste kalt finnsenderen.no. Her er mobiltelefoni-master plottet inn på norgeskartet, og det er tilknyttet en strålingskalkulator man kan bruke for å finne ut om en er utsatt for farlig stråling.
Dette er en nyttig tjeneste, men den har også en veldig tydelig mangel: Dataene bak tjenesten er ikke publisert. Dermed stenges muligheten for andre aktører — utviklere, redaksjoner, aktivister — til å bruke dataene i andre sammenhenger. For eksempel kan det være veldig interessant å sammenstille mobilmast-dataene med andre miljødata som offentlige virksomheter publiserer. En åpenbar ide er å samle så mange kilder for lokale miljødata som mulig og presentere dem i sammenheng.
Rekkefølgen bør være den motsatte når offentlig sektor vurderer å gjøre data tilgjengelig: Publiser først dataene i “rått” format, helst med et API hvis det er relevant. Vurder deretter om det er nødvendig å bruke ressurser på å lage egne nett-tjenester for å presentere dataene. Kanskje informasjonsbehovet blir godt ivaretatt av mediene, organisasjoner og bedrifter?
Akkurat denne saken om mobilmaster og stråling har en spesiell forhistorie: NRK Brennpunkt kjempet lenge for å få utlevert listen over mobilmaster, og klarte det til slutt. Se NRKs kart. Dette arbeidet kunne redaksjonen altså vært spart for hvis Post- og teletilsynet hadde gjort dataene tilgjengelig tidligere — og folk kunne fått informasjonen om mastene før.
BIR (renovasjonsselskapet i Bergen) har begynt i “riktig” ende. De har ingen API eller noe kart, men de lister i alle fall ut alle(?) returpunktene hvor bergensere kan kaste glass/metall/miljøfarlig avfall osv på websiden sin. I dette tilfellet var det nok, BT tok jobben og lagde kart-versjonen:
http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/Her-kaster-du-bosset-1010706.html
Man vil kunne påstå at denne dataen er helt sentral for at BIR skal få samlet inn glass og metall, og dermed må deles på litt andre premisser enn annen helveis offentlig data, men det burde ikke hindre andre (f.eks. pressen) til å gjenbruke dataen.
I BTs artikkel sies de at BIR er i gang med arbeidet å lage en slik løsning selv. Det trenger de kanskje ikke, BT har jo gjort jobben for dem. En liten lenke til BT vill spare dem tid og penger. Om de er redd for reklamen/holdningene/… som BT måtte ha, så kan de også oppfordre miljøvernsorganisasjoner eller liknende til å bruke dataene, og lenke dem også.
Jeg mener du er inne på noe helt sentralt her, og at eksemplet med BT og BIR viser hvordan BIR kan (kunne?) spare arbeid på å kun dele dataen, mens BT nok også synes de kom greit ut av dette med en fin og enkel kartløsning som vil være nyttig for mange bergensere i lang tid framover.
Fokus på å dele data vi kan bruke, er implisitt mye viktigere for sluttbrukeren enn at BIR, post- og teletilsynet, hvem-som-helst får logoen sin på det samme google-maps-kartet.
Gjenbrukbare data er målet. De beste løsningene har vi ikke sett enda, men uten data forblir de uoppdagede.