Fra Athens agora til et universitet nær deg

Retorikken vokser i Norge. Nå kan du ta en master i Oslo, og antagelig følger Bergen etter.

Hvor­for skal man ha et stu­di­um i reto­rikk? Slik er noen kan­skje fris­tet til å spør­re når de hører at stu­den­ter nå kan ta mas­ter i reto­rikk i Nor­ge. For det hand­ler jo ikke om noe? På engelsk lærer man språk. På his­to­rie får vi vite hva som er skjedd i tid­li­ge­re tider. Bio­log gir oss viten om leven­de orga­nis­mer. Men reto­rikk?

Iføl­ge Pla­tons Sokra­tes har reto­rikk ikke noe emne og er der­for slett ikke noe fag. Det er en slags aka­de­misk ver­sjon av det show som Jer­ry Sein­feld og Geor­ge Cos­tan­za en gang skap­te. Som Cos­tan­za begeist­ret utbrøt da han fikk ide­en som ingen had­de tenkt på tid­li­ge­re: ”Its a show about not­hing!”

Jeg er ikke sik­ker på om Aris­to­te­les vil­le ha for­stått Geor­ge Cos­tan­zas begeist­ring. For ingen­ting hand­ler om ingen­ting. Hel­ler ikke reto­rikk. Aris­to­te­les defi­ne­rer reto­rik­ken som evnen til i enhver sak å se hvil­ke mulig­he­ter vi har til å over­tale.

Opp­ga­ven for reto­ris­ke stu­di­er er å under­sø­ke det­te. Det er nem­lig mulig å ”stu­de­re årsa­ke­ne til at folk lyk­kes – noen av ruti­ne, and­re ved slum­pe­treff. Og alle vil vel si seg eni­ge i”, skri­ver Aris­to­te­les, ”at det­te er det et fag har til opp­ga­ve”. Når man ten­ker over det­te, for­står man hvor vik­tig det reto­ris­ke stu­di­et er.

Evnen til både å for­stå kom­mu­ni­ka­sjon og til selv å kom­mu­ni­se­re er sement og stein både når vi ska­per byg­nin­ger og men­nes­ke­li­ge rela­sjo­ner. At vi i det hele tatt har sam­funn og sam­ar­beid er en reto­risk over­vin­nel­se av til­stan­den etter babel.

Retorikk i fagplaner og utdanning

Det ser ut til at også poli­ti­ker­ne og utdan­nings­by­rå­kra­ter har for­stått det­te. Da jeg – for laa­ang tid siden – begyn­te å arbei­de på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen, var det ikke mye som tydet på at nors­ke skole­ele­ver ble tre­net i å ta ordet og hol­de det. Det kun­ne være en tær­krum­men­de opp­le­vel­se å høre på stu­dent­pre­sen­ta­sjo­ner – ja egent­lig på alle for­mer for pre­sen­ta­sjo­ner, fra alle for­mer for men­nes­ker.

Men nå er reto­rikk kom­met inn i sko­le­nes lære­pla­ner (se om det­te i tid­li­ge­re blogg­inn­legg). Inter­es­sen på uni­ver­si­te­ter og høg­sko­ler har vokst jevnt de senes­te 15–20 år. Og nå har vi både i Oslo og Ber­gen uni­ver­si­tets­ut­dan­nin­ger i reto­rikk. Oslo var først ut med en bachelor i Reto­rikk og språk­lig kom­mu­ni­ka­sjon i 2002. Året etter kom et bachel­or­pro­gram i reto­rikk på Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen. I øye­blik­ket arbei­der vi i Ber­gen på å utvi­de det­te pro­gram­met til en full fem­årig utdan­ning med MA.

Det har Oslo alle­re­de fått til. Det er en stor bedrift å etab­le­re et slikt tverr­vi­ten­ska­pe­lig fag og det vil bli til gagn og gle­de for Uni­ver­si­te­tet i Oslo, for reto­rikk­mil­jø­et i Nor­ge og ikke minst – tør jeg si – for den nors­ke offent­lig­he­ten. For reto­rikk­stu­die­ne i Oslo og Ber­gen vil bidra til å gi lan­det er mer viten om hvor­dan vi påvir­ker hver­and­re, og vil hjel­pe oss til fle­re inter­es­san­te, opp­ly­sen­de og effek­ti­ve taler og teks­ter.

Etisk praksis, praktisk retorikk

Fak­tisk tror jeg også at vi vil få mer etis­ke reto­rer og mer moralsk etter­ret­te­li­ge taler. Ja, jeg vet godt at alt det­te høres både pom­pøst og naivt ut. Men det er ingen tvil om at reto­rikk­stu­di­et gjør noe med stu­den­te­ne. Det har jeg selv erfart, både som stu­dent på insti­tutt for reto­rikk i Køben­havn og som leder av Reto­rikk­pro­gram­met i Ber­gen.

Fle­re av stu­den­te­ne begyn­ner med en vag fore­stil­ling om at de blir i stand til å over­be­vi­se alle om alt og all­tid få vil­jen sin. Men de lærer fort at reto­rikk både er en kunst og en viten­skap. Det fin­nes viten­ska­pe­li­ge ret­nings­lin­jer for påvirk­ning. Men det fin­nes enda fler unn­tak. Man kan ikke lage opp­skrif­ter for over­ta­lel­se. Enhver situa­sjon, tale og men­nes­ke er unik og må vur­de­res på nytt. Jo mer stu­den­te­ne lærer om reto­rikk, desto mer vet de om men­nes­kets essens — og om seg selv. For den reto­ris­ke evnen til å for­stå og for­mid­le er et vesen­strekk ved oss alle.

Reto­rikk­ut­dan­nin­ge­ne i Skan­di­na­via verd­set­ter erfa­rings­ba­sert kunn­skap. Vi søker å befruk­te teori med prak­sis og prak­sis med teori. Det gjel­der Køben­havn, Öre­bro, Söder­törn i Stock­holm. Og det gjel­der Oslo og Ber­gen. Stu­den­te­ne skal ikke bare stu­de­re taler. De skal også skri­ve og hol­de dem.

I det hele tatt så skjer det noe med reto­rik­ken i Nor­ge og Skan­di­na­via. Vi som fors­ker på reto­rikk har len­ge vendt blik­ket mot USA — lan­det som har domi­nert forsk­nin­gen i mer enn et halvt århund­re. Men nå rei­ser ame­ri­ka­ner­ne til Skan­di­na­via – til Ber­gen og til Oslo. Og selv om Dan­mark og Sve­ri­ge kan­skje ennå er litt stør­re på reto­risk forsk­ning er det anta­ge­lig ikke noen plass i ver­den hvor reto­rik­ken er i stør­re vekst enn her i Nor­ge.

At vi arbei­der på å lage en mas­ter i reto­rikk i Ber­gen og at det alle­re­de er etab­lert en slik i Oslo er gode eksemp­ler på det­te.

TEMA

R

etorikk

102 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

Kommentarfeltet til denne artikkelen er nå stengt. Ta kontakt med redaksjonen dersom du har synspunkter på artikkelen.

til toppen