Eit alternativ til Erling Dokk Holm sin digitale opportunisme

Framtidas mediestøtte: Sats på ein kombinasjon av konserverande støtte til papiraviser og etablerande støtte til mobile digitalmedier.

I inn­leg­get ”Gi avi­se­ne slutt­pak­ke” i E24 og Vox Pub­li­ca 15. april viser Erling Dokk Holm kor flink han er til å ta tren­den på pul­sen. Han skriv: ”Det er ingen dris­tig spå­dom å anta at en rek­ke papir­avi­ser i løpet av de nes­te 3 åre­ne vil måt­te gi opp papir­ut­ga­ven, og i løpet av 10 år er det nep­pe en enes­te papir­avis igjen i den vest­li­ge verden.”

Dokk Holm er ein ivrig apos­tel for mak­si­mal bruk av lese­brett, sosia­le medi­er, mobil­te­le­fon og alt anna som er digi­talt. Hans spå­dom pas­sar inn i den utvik­lings­lin­ja som vert pre­sen­tert av libe­ra­le press­grup­per, der Apple-entu­si­as­tar, medie- og tek­no­logi­kom­men­ta­to­rar og elekt­ro­nikk- og data­in­du­stri­en står sterkt. Ja, spå­dom­men om papir­avi­sas død pas­sar så godt inn i sam­ti­da at skule­ele­var skriv det same i sti­la­ne sine, og dei får pluss i mar­gen hvis dei som Dokk Holm legg til at kri­tisk jour­na­lis­tikk må bevarast. 

Ein spå­dom om sam­funns­ut­vik­lin­ga er ikkje nøy­tral, den er djupt politisk

Dokk Holm spår om fram­ti­da etter ein kjent meto­de. Det gjeld å fin­na eit domi­ne­ran­de utvik­lings­trekk i sam­ti­da, og så ten­kja seg at det­te blir dob­la eller tri­p­la etter­kvart som åra går. I nokon til­fel­le er det svært sann­syn­leg at du vil tref­fa blin­ken, slik som i spå­dom­mar om at det pri­va­te kon­su­met vil auka i takt med det aukan­de vel­stands­ni­vå­et, eller at kost­na­da­ne til helse­te­nes­ter vil auka så len­ge talet på eld­re men­nes­ke aukar. Sidan papir­avi­se­ne har hatt opp­lags­fall og inn­tekts­svikt i man­ge år, så går det fint an å ten­kja seg at det til slutt ikkje vil vera ei ein­as­te papir­avis igjen i den vest­le­ge verda.

Det kan sjå ut som Dokk Holm der­med pre­sen­te­rer ei inn­ly­san­de san­ning, og at alle som pro­te­ste­rer er bak­stre­vers­ke nos­tal­gi­ka­rar som ikkje er i pakt med si eiga tid. Men ein spå­dom om sam­funns­ut­vik­lin­ga er ikkje nøy­tral, den er djupt poli­tisk. Dokk Holm sin spå­dom føre­set at ingen vil kun­na ynskja ei anna utvik­ling enn den som er mest sann­syn­leg akku­rat no. Spå­dom­men hans er grunn­leg­gan­de pre­ga av at dei mark­nads­me­ka­nis­ma­ne som utvik­lar seg på lese­bret­tet og inter­net­tet er gode, og at dei må få råda fritt når dei ber­re har etab­lert seg ordent­leg. Han skriv at det bur­de vera moge­leg å akse­le­re­ra utvik­lin­ga i ret­ning av lese­brett­bruk. ”Gi alle avi­se­ne som i dag får den­ne sub­si­di­en en engangs­ut­be­ta­ling på tre års presse­støt­te. Slik vil de få et sterkt insi­ta­ment for å beve­ge seg raskt over i den nye til­væ­rel­sen”. Det­te er vak­re ord i øyre­ne til Ste­ve Jobs. 

Eg vil koma med ein spå­dom som ikkje tek for gitt at ”den nye til­væ­rel­sen” er lese­bret­tet. Og ista­den­for å snak­ka breitt og ansvars­frå­skri­van­de om alle medi­er, slik Dokk Holm gjer, vil eg snak­ka om loka­le medi­er. Kva bør gje­rast med presse­støt­ta der­som føre­må­let er å bevara livs­kraf­ti­ge jour­na­lis­tis­ke kom­mu­ni­ka­sjons­for­mer i bygde-Norge?

Det vil vera fram­tids­ret­ta å bru­ka presse­støt­ta til å sub­si­die­ra ei papir­avis i ein­kvar by, bygde­by og småstad

Fyrs­te del av spå­do­men min er kon­ser­ve­ran­de. Papir­avi­ser har ein kom­mu­ni­ka­tiv kva­li­tet i sin eigen rett, og den er knytt til fas­te dagar for utgje­ving, dis­tri­bu­sjon til kios­kar, butik­kar, sjuke­hus, eldre­sen­ter, etc. og til sjøl­ve lese­opp­le­vin­ga ved eit bord og på eit kne på rute­bil­sta­sjo­nen. Reint este­tisk har også papir­avi­se­ne kva­li­te­tar knytt til skrift­stor­leik, bile­te og lay­out på sida som fun­ge­rer godt til for­mid­ling av nyheits­sa­ker. Der­som presse­støt­ta vert inn­ret­ta på å beskyt­ta den­ne kom­mu­ni­ka­sjons­for­ma mot øko­no­misk fal­litt, vil den fram­leis ha ei vik­tig rol­le i loka­le offent­leg­hei­ter om ti år. Funk­sjo­nen som dags­or­dens­et­jar, iden­ti­tets­mar­kør og meir eller mind­re kon­tro­ver­si­ell aktør i kom­mune­po­li­tik­ken vil då tru­leg vera endå ster­ka­re enn no. I ein tids­al­der pre­ga av smart-tele­fonar, lap­top og lese­brett vil det vera fram­tids­ret­ta å bru­ka presse­støt­ta til å sub­si­die­ra ei papir­avis i ein­kvar by, bygde­by og små­stad. Det vil seia at presse­støt­ta på eit områ­de bør fun­ge­ra akku­rat som no.

And­re del av spå­do­men er etab­le­ran­de. Det trengst nye digi­ta­le aktø­r­ar i det loka­le medie­land­ska­pet, og presse­støt­ta kan inn­ret­tast på å sti­mu­le­ra tek­nis­ke og jour­na­lis­tis­ke tenes­ter laga for bær­ba­re data­ma­ski­ner, mobil­te­le­fonar og lese­brett. Til dømes er det mykje som tyder på at lokal­jour­na­lis­tikk med for­del kan lagast for bru­ka­rar med GPS-utrus­ta mobil­te­le­fon. Fors­kings­pro­sjek­tet ”Loka­nytt” ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen og Høg­sku­len i Vol­da har i flei­re år utfors­ka mulig­hei­ta­ne for slik lokal­jour­na­lis­tikk, og me har tes­ta den ut empi­risk i Ber­gen, Vol­da og Voss (sjå www.demostasjon.no).

Utvik­lin­ga av nye medie­løy­sin­gar må fore­gå i form av empi­ris­ke utprøvingar

Bru­ka­ren beve­ger seg gjen­nom lokal­mil­jø­et, og får ser­vert nyhei­ter som er direk­te rele­vant for den plas­sen ho er på til eik­var tid. Sake­ne er knytt for eksem­pel til eit gate­hjør­ne der eit over­fall skjed­de, ei bru der regu­le­rings­pla­nen enno er under dis­ku­sjon, eller eit jor­de der det føre­går arkeo­lo­gis­ke under­sø­kin­gar. Slik lokal­jour­na­lis­tikk vil gje­ra inn­byg­ga­ra­ne meir sen­si­ti­ve for sam­funns­re­le­van­te trekk ved sta­der dei beve­ger seg gjen­nom til kvar­dags, og infor­me­ra om ting som har skjedd eller skal skje akku­rat der dei fer­dast. Tra­di­sjo­nel­le nyheits­sa­ker kan også pre­sen­te­rast i det­te grensesnittet.

Loka­nytt-proto­ty­pen har det same pro­ble­met som dei fles­te and­re digi­ta­le ini­tia­tiv: det er dyrt å pro­du­se­ra kva­li­tets­inn­hald, og inn­tekts­mu­lig­hei­ta­ne er små. Det trengst ein ordent­leg redak­sjon med vakt­sje­far, jour­na­lis­tar og foto­gra­far, sam­stun­des som pub­li­kum vil for­ven­ta at det hei­le er gra­tis til­gjen­ge­leg. Men Loka­nytt er i det mins­te eit kon­kret, inn­halds­ori­en­tert sce­na­rio som har poten­sia­le for vel­plas­ser­te annon­ser og even­tu­elt ei abon­ne­ments­ord­ning, der­som det vert for­søkt rea­li­sert. Dess­utan illust­re­rer det at utvik­lin­ga av nye medie­løy­sin­gar må fore­gå i form av empi­ris­ke utprø­vin­gar både på uni­ver­si­tet og høg­sku­lar og i pri­vat sektor.

Kort opp­sum­mert spår eg at nors­ke byg­der og små­byar fram­leis har ein livs­kraf­tig lokal medie­øko­lo­gi om ti år der­som Stor­tin­get ved­tek å sat­sa på ein kom­bi­na­sjon av kon­ser­ve­ran­de støt­te til papir­avi­ser og etab­le­ran­de støt­te til mobi­le, loka­sjons­ori­en­ter­te medi­er. Det ver­ste som kan skje er at Erling Dokk Holm får gjen­nom­slag for tan­ken om ein­si­dig støt­te til digi­ta­le løysingar. 

TEMA

P

ressest
øtte

34 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

KOMMENTÉR
  1. I sta­den for at Lars Nyre går laus på den mind­re infor­ma­ti­ve og over­lag lese­brett­fik­ser­te, nær sagt Apple-venn­le­ge (i løpet av veka er det nem­leg no blitt Face­bo­ok som i sta­den skal red­de avi­se­ne) kro­nik­ken hans Erling Dokk Holm, had­de det vore mykje meir gavn­leg å få sjå han kom­men­te­re spå­dom­ma­ne i den man­ge gon­gar lika­re fun­der­te artik­ke­len hans Sven Egil Omdal i Sam­ti­den nr. 1 2010, «Avis­dø­den».

  2. Erling Dokk holm says:

    Hei Lars Nyre
    det kan jo hen­de at jeg tar feil, at over­gan­gen til uli­ke digi­ta­le leser­me­di­er ikke går så raskt som jeg har spådd. Jeg liker per­son­lig papir vel­dig godt, mye bed­re enn skjerm, men hvis man leg­ger til grunn hvor­dan pene­tra­sjo­nen av and­re digi­ta­le tek­no­lo­gi­er har utvik­let seg de sis­te åre­ne, så blir det vans­ke­lig å ten­ke seg at det­te ikke også kan skje på avis­fron­ten. Det er her jeg mener at du og and­re må argu­men­te­re, hvis du kan over­be­vi­se meg om at tryk­king og dis­tri­bu­sjon av papir­avi­ser er en tek­no­lo­gi som kan fun­ge­re i et medie­mar­ked der digi­ta­le platt­for­mer eks­pan­de­rer, så lyt­ter jeg gjerne.
    Det kan gjer­ne hen­de at mitt for­slag om å gi avi­se­ne en stor sum nå – for eksem­pel tre års presse­støt­te i ett jafs – slik at de får puste­rom til å kom­me over i en ny medie­vir­ke­lig­het, er dår­lig. Kan­skje er det slik at papir vil fort­set­te å domi­ne­re. Ingen­ting had­de gle­det meg mer. Men da må man alt­så for­kla­re hvor­for og hvor­dan. Når du skri­ver at man ved å støt­te papir­avi­ser i hver by og bygd, akku­rat som i dag, så vil man sik­re at de fort­satt eksis­te­rer blir jeg mer usikker. 

    Jeg synes du har gode argu­men­ter for at papir­avi­sa er et godt medi­um – dens regel­mes­sig­het, dens este­tikk og evne til å være iden­ti­tets­byg­gen­de. Men jeg er ikke sik­ker på om den vil kun­ne over­le­ve selv om den får støt­te til å kom­me ut, (ok, kan­skje hvis støt­ten ble så stor at den ikke treng­te inn­tek­ter), så len­ge man­ge lese­re vil fore­trek­ke digi­ta­le medi­er. Hvis du og jeg i løpet av få år har fått ett eller annet leser­brett – hva skjer da? Vil vi fort­satt øns­ke å abon­ne­re på en papir­avis. Hvor man­ge under 40 år jar ikke sagt opp fast­te­le­fo­nen etter at de fikk mobil­te­le­fon? Din and­re påstand er jo gans­ke iden­tisk med min: ” Det trengst nye digi­ta­le aktø­r­ar i det loka­le medie­land­ska­pet, og presse­støt­ta kan inn­ret­tast på å sti­mu­le­ra tek­nis­ke og jour­na­lis­tis­ke tenes­ter laga for bær­ba­re data­ma­ski­ner, mobil­te­le­fonar og lese­brett.” Så da skjøn­ner jeg ikke hvor­for du skri­ver så ned­set­ten­de om mine meninger.
    Omdals gode artik­kel i Sam­ti­den, har også noen hul­ler. At Dag­bla­det og VG fal­ler mest nå, er nep­pe en god for­sik­ring mot at abon­ne­ments­avi­se­ne i frem­ti­den vil fal­le like mye eller mer. Det fin­nes en under­lig­gen­de dyna­mikk i leser­mar­ke­det som dess­ver­re vil slå dår­lig ut for man­ge and­re aktø­rer og det er at unge men­nes­ker i liten grad ser ut til å bli abon­ne­men­ter i sam­me grad som deres for­eld­re ble på sam­me tidspunkt.
    Hvis man tror at ny tek­no­lo­gi som også pre­sen­te­rer tekst på en god måte ikke utgjør en sterk utford­ring for de eksis­te­ren­de medie­ne som papir­avi­se­ne, så må man gjer­ne gjø­re det. Mitt anlig­gen­de med den­ne artik­ke­len har vært å påpe­ke at digi­ta­le medi­er end­rer mye gans­ke raskt, og at presse­støt­te er et vesent­lig gode i et demo­kra­tisk sam­funn. Jeg vet ikke hvil­ken form den bør ha om fem år, men jeg tror at det er vik­tig at vi ten­ker på den­ne støt­ten som en flek­si­bel insti­tu­sjon som kan omfor­mes slik at den til en hver tid gir mest mulig god jour­na­lis­tikk. Å bin­de den opp i en type medi­er vir­ker på meg som en gans­ke upro­duk­tiv tilnærming.

    Og helt til slutt. Når jeg tror at uli­ke ver­sjo­ner av leser­brett vil føre til at papir­avi­se­ne dør, så kan du gjer­ne avfeie det med at det­te er et poli­tisk utsagn som Ste­ve Jobs liker å høre. Det å stemp­le meg som en poli­tisk libe­ra­list og ellers for­tol­ke meg som om jeg var en repre­sen­tant for Apple må du gjer­ne gjø­re. Men det blir litt vans­ke­lig å dis­ku­te­re når man hele tiden til­leg­ges menin­ger og morals­ke egen­ska­per som er av den­ne simp­le art. Det jeg vil er å dis­ku­te­re medi­er, ikke person.

  3. Hei les­te ditt inn­legg i maga­si­net om folke­sto­len Stress­less orgi­nal och Royal,der du skri­ver at det ikce har värt noen desig­ner bak for­men på dis­se sto­le­ne, det stem­mer icke Möre desig­team tog frem stress­less orgi­nal och Jan Erik Lind­gren tok ensam frem stress­less Royal i 1989–80 da han var ansatt som enes­te desaig­ne­ren på Ekor­nes fab, Möre design team och Jan Erik Lind­gren har är utdan­net form­gi­ve­re fra K.T.H Hvor­dan du får stress­less sto­len til och lig­ne på Char­les Eams lounge Chair er meg en gåte.Dette er jo en stund siden du skrev men jeg bor i Sve­ri­ge och föl­ger icke så mye med hva som skri­ves i Nors­ke aviser. Det­te har jo ingen­ting med lese­brett å gjö­re men jeg mått bare ret­te på det du har skre­vet . Astrid

til toppen