Gi avisene sluttpakke

Pressestøtten er en støtte til medier med lite kommersielt potensial som trykkes på papir. Teknologien gjør at papiret nå forsvinner, hva bør da politikerne gjøre?

Pro­duk­sjons­støt­ten til papir­avi­ser, som den for­melt heter, er på kna­ppe 270 mil­lio­ner kro­ner for inne­væ­ren­de år, og det er to typer aviser som får den­ne støt­ten. Det er de såkal­te num­mer 2-avi­se­ne. For eksem­pel Ber­gens­avi­sen som lever i skyg­gen av den sto­re domi­ne­ren­de avi­sen i regio­nen, som i Ber­gen er Ber­gens Tiden­de.

Svært man­ge av dis­se avi­se­ne er i seg selv gans­ke dår­li­ge, men eksis­ten­sen av dem bidrar til at num­mer 1-avi­se­ne ikke for­fal­ler full­sten­dig. Kon­kur­ran­sen vir­ker skjer­pen­de. De and­re type­ne aviser som får presse­støt­te er såkal­te menings­bæ­ren­de aviser, en beteg­nel­se som viser til aviser som Vårt Land og Klasse­kam­pen. Det er to aviser som er inter­es­san­te, på vis­se områ­der lan­dets bes­te og som viser frem vir­ke­lig­he­ter som ingen and­re aviser vier noen opp­merk­som­het.

Okke som. De over­le­ver ikke de nes­te fem åre­ne som papir­avi­ser, selv om dagens støt­te skul­le bli videre­ført. Noe har skjedd. Den digi­ta­le tek­no­lo­gi­en har skapt sta­dig nye utford­rin­ger for papir­avi­se­ne. Apples sis­te pro­dukt — iPad — er den førs­te gene­ra­sjo­nen av ambi­siø­se lese­brett og multi­me­di­a­sta­sjo­ner. I løpet av året vil det ha kom­met fle­re kon­kur­ren­ter på mar­ke­det, og de vil gjø­re noe med måten aviser dis­tri­bu­eres og leses på.

Papir­avi­se­ne er til­skue­re til sin egen under­gang

Det er gans­ke umu­lig å ten­ke seg at mor­gen­da­gens aviser lig­ner spe­si­elt mye på dem vi leser i dag. Det medi­et som i dag kal­ler seg avis er i mor­gen kan­skje noe helt annet, og det medi­et som i dag kal­ler seg radio kan vise seg å inne­hol­de mye tekst og man­ge leven­de bil­der. Lese­bret­te­ne dyt­ter utvik­lin­gen i den­ne ret­nin­gen. Avi­se­ne vil bli mye mer multi­me­dia­le, VG og Dag­bla­det viser vei. Ikke minst VG som nå både viser fot­ball­kam­per og har laget en egen TV-serie (den mildt sagt infan­ti­le Rikin­gen).

Lese­bret­te­ne vil radi­ka­li­se­re utvik­lin­gen. Lese­bret­te­ne gjør at aviser gans­ke raskt kom­mer på nye for­ma­ter som egner seg for dis­se nye tek­no­lo­gi­ene, sam­ti­dig som lese­bret­te­ne også gjør at kon­ven­sjo­nell inter­nett-lesing får ytter­li­ge­re en platt­form. I USA har fle­re sto­re aviser, der­iblant New York Times, inn­gått avta­ler med Apple om dis­tri­bu­sjon på iPad. Det­te blir en beta­lings­tje­nes­te og det er ikke merk­ver­dig at avi­se­ne kas­ter seg over mulig­he­ten.

De har i snart ti år sett at papir­opp­la­get fal­ler sam­ti­dig som inter­nett­bru­ken øker, uten at de har klart å få annonse­inn­tek­ter over net­tet som på noen som helst måte har gitt sam­me lønn­som­het som papi­ret en gang had­de. Papir­avi­se­ne er med and­re ord til­skue­re til sin egen under­gang, og for­sø­ker despe­rat å fin­ne nye for­ret­nings­mo­del­ler som kan ska­pe nye inn­tek­ter.

Der­for vil lese­bret­te­ne raskt nå et stort volum. De er øns­ket, ikke bare av kun­de­ne, men også av pro­du­sen­te­ne. Det er ingen dris­tig spå­dom å anta at en rek­ke papir­avi­ser i løpet av de nes­te 3 åre­ne vil måt­te gi opp papir­ut­ga­ven, og i løpet av 10 år er det nep­pe en enes­te papir­avis igjen i den vest­li­ge ver­den. Ras­kest vil den­ne tek­no­lo­gi­en pene­tre­re de mel­lom 15 og 50 med høy inn­tekt og mye utdan­nel­se, det er møns­te­ret som har kjenne­teg­net man­ge and­re tek­no­lo­gis­ke revo­lu­sjo­ner de sis­te 20 åre­ne, slik som bruk av inter­nett og smart­pho­nes.

Presse­støt­ten slik vi kjen­ner den i dag er med and­re ord på vei til å bli full­sten­dig antik­va­risk. Sett i lys av de tek­no­lo­gis­ke end­rin­ge­ne vir­ker det uri­me­lig at sta­ten skal sub­si­di­ere en type medi­er frem­for en annen type, når den­ne typen medi­er — aviser — snart ikke eksis­te­rer i den for­men de had­de da presse­støt­ten ble utfor­met.

Gi alle avi­se­ne som i dag får den­ne sub­si­di­en en engangs­ut­be­ta­ling på tre års presse­støt­te

Det er imid­ler­tid ikke menings­løst at sta­ten bru­ker pen­ger på å støt­te kri­tisk jour­na­lis­tikk. Enten den er høy­re- eller venstre­ori­en­tert, så repre­sen­te­rer kri­tisk jour­na­lis­tikk et vik­tig bidrag til demo­kra­ti­et. Det kom­mer­si­el­le grunn­la­get for den­ne typen jour­na­lis­tikk er dess­ver­re ikke så stort, og der­for er det en god ide at sta­ten bru­ker litt pen­ger på slik virk­som­het. Også lokal­avi­ser har en sterk sti­mu­le­ren­de effekt på lokal­de­mo­kra­ti­et og repre­sen­ter en type demo­kra­tisk infra­struk­tur som er helt nød­ven­dig for det­te sam­fun­net. Fra USA fin­nes det gode indi­ka­sjo­ner på at bort­fall av lokal­avi­ser gir seg utslag i mind­re del­ta­gel­se i og opp­slut­ning om lokal­po­li­tik­ken.

Presse­støt­ten i dagens ver­sjon bør ned­leg­ges, men hva bør erstat­te den? Hvil­ke reg­ler som gjel­der i den nye digi­ta­le medie­vir­ke­lig­he­ten er det ingen som vet. Hvor­dan sta­ten even­tu­elt — hvis det viser seg nød­ven­dig — skal støt­te pro­duk­sjo­nen av kri­tisk og demo­krati­styr­ken­de pres­se må avgjø­res på et sene­re tids­punkt.

Men det som er mulig er å akse­le­re­re utvik­lin­gen:

Gi alle avi­se­ne som i dag får den­ne sub­si­di­en en engangs­ut­be­ta­ling på tre års presse­støt­te

. Slik vil de få et sterkt insi­ta­ment for å beve­ge seg raskt over i den nye til­væ­rel­sen. Det essen­si­el­le er at medie­ne kla­rer å fin­ne frem til for­ret­nings­mo­del­ler som gjør det lønn­somt å pro­du­se­re intel­li­gent inn­hold. Hvis sta­ten kan hjel­pe til med den­ne omstil­lin­gen er det mye vik­ti­ge­re enn å hol­de liv i noe som like­vel skal for­stum­me.

Artik­ke­len er også pub­li­sert i E24.

TEMA

M

edier

99 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Olav A. Øvre­bø. Olav A. Øvre­bø said: Nytt for­slag i medie­støt­te-debat­ten: Gi avi­se­ne tre års presse­støt­te til omstil­ling, der­et­ter slutt: http://bit.ly/9b73Yp […]

til toppen