Skattelistenes journalistiske potensial

Nå er skattelistene for 2009 lagt ut, og Norges mest omtalte datasett vil nok generere en del klikk og snakk også denne gangen. Datatilsynet er skeptiske, journalistene positive og vi er alle nysgjerrige. Eller?

Debat­ten om i hvilken grad skat­telis­tene skal offentlig­gjøres eller ikke er jeg helt sikker på at noen andre tar, så jeg stiller meg spørsmålet: hvilket jour­nal­is­tisk poten­sial lig­ger i skattelistene?

En som har job­bet mye med dette spørsmålet er data­jour­nal­ist Espen Ander­sen. I 2003 skrev han en ypperlig semes­teropp­gave ved jour­nal­is­tut­dan­nin­gen ved Høgskolen i Oslo med tit­te­len Jour­nal­is­tikk eller dyneløft­ing? Skat­telis­tene som kilde for datastøt­tet jour­nal­is­tikk*. Denne opp­gaven vis­er at det ikke er til­feldig at net­topp Ander­sen er et av navnene bak tjen­ester som eien­doms­basen til Bud­stik­ka og mak­t­basen til NRK. Et raskt blikk på hva slags spørsmål Ander­sen besvarte med skattelistene: 

  • Er det stor forskjell på fat­tige og rike? 
  • Hvor mye eier de rikeste av den totale formuen? 
  • Hvor bor flest gam­le og unge? 
  • Har Asker og Bærum en friv­il­lig forgubbing? 
  • Hva er den van­lig­ste for­muen på Høvik? 

Uten å gå igjen­nom svarene Ander­sen fant, synes jeg det er tydelig at spørsmå­lene både må kunne ans­es som rel­e­vante, vik­tige og ikke minst ulike de vi er vant med å se. Selv om vi kan­skje har noen mis­tanker, for­dom­mer eller mage­følelser på svarene, så vil bruken av skat­telis­tene sannsyn­ligvis gi mer edru­elige og fak­tabaserte svar. Ander­sen beskriv­er dette som å fokusere på vesent­lighet i stedet for kun iden­ti­fikasjon, sen­sasjon og aktu­alitet som nyhetskriterium.

Denne typen analyser, og mange flere, lar seg enkelt gjøre. Og vi ser jo noen av dem også. De kan også tid­vis automa­tis­eres for større del­er av de tem­a­tiske områ­dene. I seg selv kan lis­tene fortelle oss en hel del om vårt Norge.

Penger, person og potensial

Skat­telis­tene har så langt hov­ed­sake­lig være brukt og pub­lis­ert som søk­bare data­bas­er. Vi kan søke på hveran­dres navn og se likn­ingstal­lene for gjeldende år. Litt kon­tekst har blitt lagt til, og det finnes top­plis­ter for mange ulike para­me­tre. Fra fød­sel­sår til nabo­lag, kjendis­er og poli­tikere. Det er alt­så som per­son­op­plysning lis­tene er et yndet datasett, men som Ander­sens spørsmål vis­er kan lis­tene besvare spørsmål uten fokus på enkelt­per­son. Lis­tene har et helt klart poten­sial for analyse av sam­fun­net helt uten per­son­op­plysninger. Det betyr ikke at det nød­vendigvis er forde­lak­tig å pub­lis­ere lis­tene i anonymis­ert form, men at analyser som ikke omhan­dler enkelt­per­son­er kan gjøres. Og der er det fremde­les upløyet land.

Etter en rask surfer­unde på et utvalg av dagens net­tavis­er finner jeg ingen tydelig innsats på å bryte tradis­jo­nen med top­plis­ter. Kan­skje med et unntak hos Aften­posten, som visu­alis­er­er gjen­nom­snitts inntekt og for­mue fordelt på fød­sel­sår, og kon­klud­er­er med at vi er “rik­est” mot slut­ten, og “fat­tigst” i midten av tyveårene. 

Ja, dette er strengt, men­er du å ha sett mer spen­nende bruk av årets lis­ter: legg gjerne igjen en lenke i kommentarfeltet. 

Mashups

Å kom­binere skat­telis­tene med andre datasett har poten­sial. Med hypote­sen “penger er makt” vil lis­tene med fordel kunne slås sam­men med andre lis­ter over men­nesker og bedrifter som for­val­ter resurs­er. Å gjøre analyser av bydel­er og område på forhånd vil kunne være til støtte i andre nyhetssak­er og analyser hvor Mat­teusprin­sip­pet er en rel­e­vant bak­tanke. Hvilke datasett som lar seg mikse med skat­telis­tene er et åpent spørsmål, men skat­telis­tene har både navn og adress­er, og disse to lar seg kom­binere med mye. Hva slags unike iden­ti­fika­tor­er og annen meta­da­ta Skat­tee­tat­en leg­ger ved, er meg ukjent. Hva slags infor­masjons-cock­tails som kan skapes er også et ubesvart spørsmål.

Apps og nattevåk

TV 2, VG og Apps AS har laget iPhone-apps av skat­telis­tene. “Alle” de store net­tavisene har søk­bare eller nav­iger­bare lis­ter. Da jeg skrud­de på radioen til frokost i dag inter­vjuet radio-reporteren i NRK en medar­bei­der i webredak­sjo­nen som kom på jobb kl 03.00 i natt. Da ble lis­tene slup­pet, og det har tydeligvis vært et jag i natt i lan­dets redak­sjon­er. Her har vi virke­lig et datasett som det brukes ressurs­er på. Hadde det vært en idé å bruke litt mer ener­gi på andre news­apps-pros­jek­ter også? 

4500kr og pressekort, takk

Skat­telis­tene koster penger, og kom­mer med en del kri­terier som må opp­nås. Du må før det første være en del av “pressen”. Pri­vat­per­son­er kan ikke bestille lis­tene. Videre er det noen krav til rap­por­ter­ing av feil, og opp­da­ter­ing av feil fun­net av Skat­tee­tat­en. Lis­ten koster 4.500 kr eks. mva, og skal du også ha skat­teliste for aksje­sel­skaper må du ut med enda 4.500. Dette er ikke noen bety­delige sum­mer, i alle fall ikke om lis­tene brukes opp mot det poten­sialet som lig­ger i dem, men er det ikke betenke­lig at de koster? Er ikke dette også “data som vi alt har betalt for”?

Og hvor offentlige er egentlig skat­telis­tene? De er godt kjent, og grundig lest, men frie er de ikke.

Så her er lenken hvor du ikke kan laste ned skat­telis­tene.

* Opp­gaven lå tilgjen­gelig på Ander­sens web­side tidligere. Da jeg ikke har snakket med Ander­sen, lar jeg være å legge ut tek­sten i sin hel­het. Den kan tilsynela­tende lånes fra bib­lioteket ved Høgskolen i Oslo.

TEMA

O

ffentli
ge data

116 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Offentlige data, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Nytt blog­ginn­legg: Skat­telistenes jour­nal­is­tiske poten­sial http://bit.ly/99LrfP […]

  2. […] Så ikke bare er jeg for pub­lis­er­ing, jeg er også for mer bruk av skat­telis­tene i jour­nal­is­tikken. Eirik Stavelin har et velfor­mulert inn­legg hos Vox Pub­li­ca hvor han argu­menter­er net­topp for skat­tel… Han tar for seg datastøt­tet jour­nal­is­tikk-guru Espen Ander­sens semes­teropp­gave som vis­er hovrdan […]

til toppen