Debatten om i hvilken grad skattelistene skal offentliggjøres eller ikke er jeg helt sikker på at noen andre tar, så jeg stiller meg spørsmålet: hvilket journalistisk potensial ligger i skattelistene?
En som har jobbet mye med dette spørsmålet er datajournalist Espen Andersen. I 2003 skrev han en ypperlig semesteroppgave ved journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo med tittelen Journalistikk eller dyneløfting? Skattelistene som kilde for datastøttet journalistikk*. Denne oppgaven viser at det ikke er tilfeldig at nettopp Andersen er et av navnene bak tjenester som eiendomsbasen til Budstikka og maktbasen til NRK. Et raskt blikk på hva slags spørsmål Andersen besvarte med skattelistene:
- Er det stor forskjell på fattige og rike?
- Hvor mye eier de rikeste av den totale formuen?
- Hvor bor flest gamle og unge?
- Har Asker og Bærum en frivillig forgubbing?
- Hva er den vanligste formuen på Høvik?
Uten å gå igjennom svarene Andersen fant, synes jeg det er tydelig at spørsmålene både må kunne anses som relevante, viktige og ikke minst ulike de vi er vant med å se. Selv om vi kanskje har noen mistanker, fordommer eller magefølelser på svarene, så vil bruken av skattelistene sannsynligvis gi mer edruelige og faktabaserte svar. Andersen beskriver dette som å fokusere på vesentlighet i stedet for kun identifikasjon, sensasjon og aktualitet som nyhetskriterium.
Denne typen analyser, og mange flere, lar seg enkelt gjøre. Og vi ser jo noen av dem også. De kan også tidvis automatiseres for større deler av de tematiske områdene. I seg selv kan listene fortelle oss en hel del om vårt Norge.
Penger, person og potensial
Skattelistene har så langt hovedsakelig være brukt og publisert som søkbare databaser. Vi kan søke på hverandres navn og se likningstallene for gjeldende år. Litt kontekst har blitt lagt til, og det finnes topplister for mange ulike parametre. Fra fødselsår til nabolag, kjendiser og politikere. Det er altså som personopplysning listene er et yndet datasett, men som Andersens spørsmål viser kan listene besvare spørsmål uten fokus på enkeltperson. Listene har et helt klart potensial for analyse av samfunnet helt uten personopplysninger. Det betyr ikke at det nødvendigvis er fordelaktig å publisere listene i anonymisert form, men at analyser som ikke omhandler enkeltpersoner kan gjøres. Og der er det fremdeles upløyet land.
Etter en rask surferunde på et utvalg av dagens nettaviser finner jeg ingen tydelig innsats på å bryte tradisjonen med topplister. Kanskje med et unntak hos Aftenposten, som visualiserer gjennomsnitts inntekt og formue fordelt på fødselsår, og konkluderer med at vi er “rikest” mot slutten, og “fattigst” i midten av tyveårene.
Ja, dette er strengt, mener du å ha sett mer spennende bruk av årets lister: legg gjerne igjen en lenke i kommentarfeltet.
Mashups
Å kombinere skattelistene med andre datasett har potensial. Med hypotesen “penger er makt” vil listene med fordel kunne slås sammen med andre lister over mennesker og bedrifter som forvalter resurser. Å gjøre analyser av bydeler og område på forhånd vil kunne være til støtte i andre nyhetssaker og analyser hvor Matteusprinsippet er en relevant baktanke. Hvilke datasett som lar seg mikse med skattelistene er et åpent spørsmål, men skattelistene har både navn og adresser, og disse to lar seg kombinere med mye. Hva slags unike identifikatorer og annen metadata Skatteetaten legger ved, er meg ukjent. Hva slags informasjons-cocktails som kan skapes er også et ubesvart spørsmål.
Apps og nattevåk
TV 2, VG og Apps AS har laget iPhone-apps av skattelistene. “Alle” de store nettavisene har søkbare eller navigerbare lister. Da jeg skrudde på radioen til frokost i dag intervjuet radio-reporteren i NRK en medarbeider i webredaksjonen som kom på jobb kl 03.00 i natt. Da ble listene sluppet, og det har tydeligvis vært et jag i natt i landets redaksjoner. Her har vi virkelig et datasett som det brukes ressurser på. Hadde det vært en idé å bruke litt mer energi på andre newsapps-prosjekter også?
4500kr og pressekort, takk
Skattelistene koster penger, og kommer med en del kriterier som må oppnås. Du må før det første være en del av “pressen”. Privatpersoner kan ikke bestille listene. Videre er det noen krav til rapportering av feil, og oppdatering av feil funnet av Skatteetaten. Listen koster 4.500 kr eks. mva, og skal du også ha skatteliste for aksjeselskaper må du ut med enda 4.500. Dette er ikke noen betydelige summer, i alle fall ikke om listene brukes opp mot det potensialet som ligger i dem, men er det ikke betenkelig at de koster? Er ikke dette også “data som vi alt har betalt for”?
Og hvor offentlige er egentlig skattelistene? De er godt kjent, og grundig lest, men frie er de ikke.
Så her er lenken hvor du ikke kan laste ned skattelistene.
* Oppgaven lå tilgjengelig på Andersens webside tidligere. Da jeg ikke har snakket med Andersen, lar jeg være å legge ut teksten i sin helhet. Den kan tilsynelatende lånes fra biblioteket ved Høgskolen i Oslo.
[…] This post was mentioned on Twitter by Offentlige data, Vox Publica. Vox Publica said: Nytt blogginnlegg: Skattelistenes journalistiske potensial http://bit.ly/99LrfP […]