Tidsskifte for den undersøkende journalistikken?

Mange gravejournalister i store medieorganisasjoner har mistet jobben de siste årene. Nå åpner ny teknologi og alternative finansieringsmåter nye rom for den undersøkende journalistikken.

I USA fly­t­ter stadig flere grave­jour­nal­is­ter fra de store redak­sjonene for å starte for seg selv med nye nettpros­jek­ter. Bare de siste fem årene er mer enn 30 vel­lykkete non-prof­it-sen­tre etablert. Blant dem er Voice of San Diego, Cal­i­for­nia Watch, Cen­ter for Pub­lic Integri­ty og ikke minst flag­gskipet Pro Pub­li­ca, som net­topp har vun­net Pulitzer-pris. En av de største suk­sessene, målt i trafikk, er The Texas Tri­bune. I løpet av sju måned­er opp­nådde dette nettst­edet mer enn sju mil­lion­er side­vis­ninger, fordelt på 1,6 mil­lion­er lesere. Texas Tri­bune satser nesten utelukkende på datastøt­tet jour­nal­is­tikk, en metode der store data­mengder kan hentes og analy­seres ved hjelp av ny teknologi.

Kan­skje ser vi her kon­turene av et tidsskifte for den under­søk­ende jour­nal­is­tikken, både i USA og ellers. Non-prof­it-sen­trene dukker opp dels som en kon­sekvens av struk­turell inflek­si­bilitet i store medieor­gan­isas­jon­er, dels som en reak­sjon mot busi­ness-tenknin­gen i mainstream-mediene.

Sterk egenmotivasjon

Et typisk trekk ved omstruk­turerin­gen i USA er at nyskapin­gene ini­tieres av spe­sielt dyk­tige og pågangsrike jour­nal­is­ter med mye erfar­ing og prestis­je­fylte kar­ri­er­er på CV-en. Grave­jour­nal­is­ter har typisk en sterk indre dri­vkraft; forskn­ing vis­er at de ikke motiveres av penger, men av ide­al­isme, ret­tfer­dighetssans og kom­pleks prob­lem­løs­ning. Her kan non-prof­it-mod­ellen virke frigjørende. Selv om grave­jour­nal­is­tikk ofte han­dler om big busi­ness, trenger ikke driftsmod­ellen være big business.

ProP­ub­li­ca, flag­gskip for den nye under­søk­ende journalistikken.

To hov­ed­mod­eller for reor­gan­is­er­ing har utpekt seg så langt: uavhengige sen­tre og uni­ver­sitets­baserte sen­tre. Forskjellen er egentlig ikke så stor som den kan høres ut som. De uavhengige sen­trene startes gjerne av en eller to erfarne reportere. De har fokus på jour­nal­is­tiske avs­løringer i lokalmiljøet eller regio­nen, eller spe­sielle tema som for eksem­pel helses­toff eller miljøsak­er. Sen­trene finan­sieres gjen­nom en kom­bi­nasjon av donasjon­er, medlem­skap og salg av stoff til andre medier.

Forde­len med uavhengige sen­tre er ube­grensete muligheter til pub­lis­er­ing og salg. Jour­nal­is­tene leg­ger ikke bare stof­fet ut på sine egne nettsider; uavhengige sen­tre som går godt, sel­ger gjerne stoff til et dusin andre nyhetsst­ed­er, og gjerne på tvers av plat­tformer. Den største ulem­pen, slik jour­nal­is­tene opplever det, er at de selv må ta ans­var for støt­te­funksjon­er som for eksem­pel teknisk utstyr, juristh­jelp og regnskap.

Universitetsbaserte sentre

Det amerikan­erne selv kaller ”uni­ver­sitets­baserte sen­tre”, er en videre­føring av den første mod­ellen. I USA er de uni­ver­sitets­baserte sen­trene sprunget ut av uavhengige sen­tre, og er også typisk ganske små i starten. De kan gjerne bestå av bare to-tre reportere som job­ber i flat struk­tur. Det som lig­ger i begrepet uni­ver­sitets­basert, er at slike sen­tre har inngått juridisk og prak­tisk part­ner­skap med et nærliggende uni­ver­sitet som har under­vis­ningstil­bud i journalistikk.

I prak­sis betyr dette at også disse sen­trene fun­ger­er som uavhengige, jour­nal­is­tiske enheter. De eies og dri­ves av selvs­tendi­ge jour­nal­is­ter, men det såkalte part­ner­skapet med et uni­ver­sitet gir reporterne flere fordel­er. For det første styrkes den jour­nal­is­tiske tro­verdigheten gjen­nom koblin­gen til merke­varen uni­ver­sitet. For det andre bidrar opplæringsans­var for stu­den­ter til økonomisk forut­sig­barhet. For det tred­je foren­kles selve driften gjen­nom til­gang på back-office-tjen­ester og verdi­fulle nettverk.

Uni­ver­sitetene på sin side sikres bedre kvalitet på sine pro­fesjon­sut­dan­ninger i jour­nal­is­tikk, siden stu­den­tene får mulighet til reell prak­sis­læring i stu­di­ene. Et poeng som flere ledere av uni­ver­sitets­baserte sen­tre fremhev­er, er imi­dler­tid at den jour­nal­is­tiske integriteten må sikres på forhånd, gjen­nom klare, juridiske avtaler om jour­nal­is­tisk uavhengighet. Uansett drifts­form, under­strekes det at non-prof­it-sen­tre i under­søk­ende jour­nal­is­tikk må startes av jour­nal­is­ter. Og de må dri­ves av jour­nal­is­ter. Hvilket betyr at det er jour­nal­is­tene selv som har ans­varet også for å skaffe til veie penger til drift.

Joe Bergan­ti­no, en erfaren TV-reporter og med-grunn­leg­ger av et uni­ver­sitets­basert sen­ter i Boston, sier dette om tids­bruken i sin nye jobb: — Det å dri­ve non-prof­it betyr at 75 pros­ent av tiden går med til busi­ness og 25 pros­ent til jour­nal­is­tikk. Spe­sielt i start­fasen vil nettverks­byg­ging og kon­takt med poten­sielle givere ta mye tid, poengter­er han.

Høye kvalitetskrav

For oss i Norge vil begge mod­el­lene trolig være inter­es­sante. Ideen om uni­ver­sitets­baserte sen­tre ble lansert sist vin­ter av de prisvin­nende reporterne Per-Chris­t­ian Mag­nus og Robert Rein­lund, tidligere Doku­ment 2. De så for seg Bergen som base for et uni­ver­sitets­basert sen­ter. Men foreløpig lat­er lan­dets grave­jour­nal­is­ter både i Bergen og ellers til å ligge på været i forhold til denne modellen.

Der­i­mot er flere vari­anter av uavhengige sen­tre under opp­start på ulike sted­er i lan­det. Tre jour­nal­is­tikk-grün­dere med base i Sta­vanger har stiftet utgi­versel­skapet Dyb­de­for­laget as. Med en startkap­i­tal som nærmer seg tre mil­lion­er kro­ner vil de i april 2011 lansere et nytt, dyb­de­borende mag­a­sin på papir. Mag­a­sinet, som skal utkomme seks ganger i året, vil kom­binere under­søk­ende jour­nal­is­tiske metoder med en lit­terært anlagt repor­tas­je­jour­nal­is­tikk som i dag bare finnes spo­radisk i Norge. Bak pros­jek­tet står 17 aksjonær­er, og det støttes også av blant annet Fritt Ord. Trolig vil del­er av mag­a­sinet etter hvert legges ut på nett.

En annen nyskap­ing under lanser­ing høsten 2010 er gravemaskinen.no. Bak denne tjen­esten står teknologi­jour­nal­is­ten Anders Bren­na, som lenge har job­bet med å utvikle et redak­sjonelt IT-sys­tem som kan utvikle, forbedre og effek­tivis­ere grave­jour­nal­is­tikken. Sys­temet skal kunne bidra til å gi jour­nal­is­ter tips og hint med utgangspunkt i offentlige data.

Bren­nas grün­der­pros­jekt i datastøt­tet jour­nal­is­tikk befinner seg slik sett i rand­so­nen av det amerikan­erne kaller under­søk­ende sen­tre, siden det som kon­sulentsel­skap skal bidra med data­ma­te­ri­ale til videre jour­nal­is­tisk bear­bei­d­ing hos andre. Men pros­jek­tet er en spen­nende, uavhengig nyskap­ing som mange etablerte redak­sjon­er vil kunne dra store vek­sler på.

Kon­sulentsel­skaper som tilbyr ulike tjen­ester innen datastøt­tet jour­nal­is­tikk er tidligere etablert både i Norge og Dan­mark, og flere vil sikkert komme til. Om noen år vil kan­skje det norske land­skapet for under­søk­ende jour­nal­is­tikk se vesentlig annerledes ut enn i dag.

For dem som lykkes i det amerikanske markedet, er i alle fall gevin­sten stor. Flere non-prof­it-sen­tre rap­porter­er om høy etter­spørsel etter orig­i­nale kvalitet­sny­heter, og de ekspan­der­er der­for raskt. Nøkke­len er høye kvalitet­skrav og orig­i­nale sak­er i kom­bi­nasjon med avansert teknolo­gi og pengesterke givere.

Stiller med såkornkapital

Et særlig inter­es­sant aspekt ved de nye non-prof­it-mod­el­lene for jour­nal­is­tikk i USA, er net­topp betyd­nin­gen av såkalt såko­rnkap­i­tal (seed fund­ing). Både de uavhengige og de uni­ver­sitets­baserte sen­trene har i stor grad dukket opp som en følge av inter­esse fra visjonære donatorer.

Insen­tivet til non-prof­it-sen­tre er alt­så kom­met uten­fra. En rekke dona­tor­er erk­lær­er på sine nettsider at de er klare med midler til nyskapende jour­nal­is­tikk-pros­jek­ter som virk­er å kunne bli bærekraftige. I fjor avsat­te for eksem­pel Knight Foun­da­tion nærmere 100 mil­lion­er kro­ner til utvikling av nye økonomiske mod­eller for under­søk­ende jour­nal­is­tikk på dig­i­tale plat­tformer. Av dette ble hele 30 mil­lion­er kro­ner øre­mer­ket til videreutvikling av driftsmod­eller for 12 uni­ver­sitets­baserte graveprosjekter.

Noe å tenke på for Mediestøtteutvalget?

En kor­tere ver­sjon av artikke­len er tidligere pub­lis­ert i Dagens Næringsliv.

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

3 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Anders Bren­na, Thor Bjarne Bore, Yngve W. Bergheim, geir stene, geir stene and oth­ers. geir stene said: RT @abrenna: Grave­mask­i­nen er nevnt her: @voxpubl: Ny artikkel: Tidsskifte for den under­søk­ende jour­nal­is­tikken? http://bit.ly/buurjm […]

  2. André Verløy says:

    Jeg er egentlig forun­dret over at dette ikke har kom­met på dag­sor­den tidligere her til lands. Det har vært et par sem­i­nar­er på SKUP for tre-fire år siden med uten­landske fore­le­sere. I til­legg så var det konkrete plan­er om å tenke stort på SKUPs årsmøte i 2005. Prob­lemet da var vel at man tenk­te litt for stort for de eksis­terende presse­or­gan­isas­jonene. Det er rik­tig at det er blitt mange slike sen­tre de siste fem årene men dette er ikke så nytt som man tror. Cen­ter for Inves­tiga­tive Report­ing (det er her nevnte Cal­i­for­nia Watch hold­er til) ble grunnlagt i 1977 mens min tidligere arbei­d­splass Cen­ter for Pub­lic Integri­ty ble oppret­tet i 1989. Lig­nende organ­isas­jon­er har blitt etablert ver­den rundt siden tidlig 90-tal­let. Med tanke på hvor mye de amerikanske og andre inter­nasjonale sen­tre baser­er seg på inntek­ter fra foun­da­tions så er nok det å koble seg på en jour­nal­is­tut­dan­ning det mest aktuelle i Norge. Som en tidligere sjef sa: I’ll have to lis­ten to all the bull­shit in those long-ass fac­ul­ty meet­ings, but I do not have to wor­ry about rent, com­put­ers, fundrais­ing and so on.

  3. Sven Egil Omdal says:

    En liten opp­da­ter­ing fra USA til Astrid Gyn­nilds utmer­kete over­sik­t­sar­tikkel. Som­meren ’09 dan­net en rekke av både de uavhengige og de uni­ver­sitets­baserte sen­trene for grave­jour­nal­is­tikk en ny organ­isas­jon, Inves­tiga­tive News Net­work, INN. Organ­isas­jo­nen har 51 medlem­mer, og ytterligere 10 har søkt om medlem­skap. 63 pros­ent av disse 61 sen­trene er oppret­tet etter 2006. Etab­lerin­gene har som oftest vært begrun­net med svekkelsen av kvalitet­sjour­nal­is­tikken i de eksis­terende mediene.
    Det er anslått at det totale bud­sjet­tet for disse organ­isas­jonene er ca. en halv mil­liard kro­ner. Det er ikke så mye i amerikan­sk sam­men­heng, men dette nye jour­nal­is­tiske økosys­temet er raskt vok­sende, i en tid hvor de redak­sjonelle bud­sjet­tene i tradis­jonelle medi­er fremde­les kuttes. Siden 2001 er de totale redak­sjons­bud­sjet­tene, og den jour­nal­is­tiske staben, i amerikanske avis­er redusert med en tredjedel.
    Av de 61 sen­trene som enten er, eller er i ferd med å bli, medlem­mer av INN, er 14 knyt­tet til uni­ver­siteter. Åtte av disse er en inte­gr­ert del av uni­ver­sitetet, mens de seks øvrige er lokalis­ert på et uni­ver­sitet, men er organ­is­ert som frittstående enheter. Alle de 61 sen­trene oper­erer som non-prof­it sel­skap etter amerikan­sk skat­telov­givn­ing, og blant dem er tradis­jonelle pub­likasjon­er som The Chris­t­ian Sci­ence Mon­i­tor (som nå bare pub­lis­er­er på nett og som et ukema­gasin på papir) og Moth­er Jones.

til toppen