Visuell argumentasjon i digitale presentasjoner (del 1)

Bruken av digitale presentasjonsteknologier som PowerPoint og Keynote dominerer våre dagers taler, undervisning og presentasjoner. Det gir utfordringer og problemer -- men også nye muligheter.

Jeg har tidligere i tek­sten ”The Rhetoric of Pow­er­Point”, behan­dlet noen av de utfor­dringer slike teknolo­gi­er gir for talere. Lys­bilde etter lys­bilde, med lis­ter etter liste, som innehold­er punkt etter punkt, kan øde­legge enhver pre­sen­tasjon, for­van­dle taleren til en uselvs­tendig slave av teknolo­gien og få tilhør­erne til å falle i søvn.

Men dig­i­tale pre­sen­tasjon­ste­knolo­gi­er har også visse fordel­er — de kan til­by muligheter som talere ikke tidligere hadde til rådighet. En av disse muligheter er visuell argu­men­tasjon ved hjelp av bilder. Fordelt på tre blog­ginn­legg skal jeg med utgangspunkt i et fore­drag av Al Gore illus­trere slik visuell argu­men­tasjon og vise hvor­dan det virker.

I sine fore­drag har Al Gore med humoris­tisk selvi­roni ofte intro­dusert seg ved å si ”I am Al Gore, and I used to be the next pres­i­dent of the Unit­ed States of Amer­i­ca”. Etter han slut­tet som visepres­i­dent har han kjem­pet for miljøet med sitt berømte Keynote-fore­drag som det vik­tig­ste våpen. Fore­draget ble det sen­trale omdrein­ingspunkt i den Oscar-vin­nende fil­men ”An Incon­ve­nient Truth” (2006). Sam­men med organ­isas­jo­nen Inter­gov­ern­men­tal Pan­el on Cli­mate Change (IPCC), mot­tok Gore i 2007 Nobels fred­spris for sitt arbeid med å oppl­yse om miljøen­dringer og fores­lå løsninger.

Gjen­nom tre blog­ginn­legg skal jeg illus­trere hvor­dan Gore i et fore­drag for TED mars 2009 på effek­tiv vis benyt­ter grafikk og fotografiske billed­er til å argu­mentere. Vi skal se hvor­dan Gore benyt­ter sin Keynote-pre­sen­tasjon til å argu­mentere via visuelle frem­still­inger av analo­gi og kronologi.

Det er verdt å notere seg at Al Gore — som en dreven fore­dragsh­old­er og bruk­er av DPT — ikke beg­yn­ner med å vise lys­bilder, men i stedet innled­er med å holde seg til det talte ordet. Det bruk­er han til å skape velvil­je og inter­esse hos tilhør­erne ved å rose TED, tidligere fore­dragsh­oldere, og tilhør­erne. Han forteller om sin visjon og styrk­er sin ethos gjen­nom selvi­ro­niske bemerkninger. ”Jeg har forsøkt å fortelle om dette i mange år”, sier Gore. ”Det ble jeg min­net om for nylig, da en kvinne gikk for­bi mitt bord”. Hun var i 60-årene beretter han: ”hun så på meg og sa ”Vet du, hvis du far­get ditt hår mørkt, så ville du se ut pre­sis som Al Gore””. Først etter mer enn fem min­ut­ter vis­er han det første lysbilde.

Karak­ter­is­tisk ved Al Gores pre­sen­tasjon­er er at han benyt­ter bilder til å argu­mentere og føre bevis. Han bruk­er dia­gram­mer og grafikk, hvor tal­lene fun­ger­er som doku­men­tasjon for ver­dens til­stand, og han fremvis­er bilder som doku­menter­er at noe er til­fel­let. To strate­gi­er er typiske for hans pre­sen­tasjon­er og særlig veleg­net for dig­i­tale pre­sen­tasjon­er — de er man­i­fes­tasjon­er av de visuelle muligheter som dig­i­tale pre­sen­tasjonsverk­tøy­er tilbyr. Den første kaller jeg for visuell kro­nolo­gi. Her brukes bilder eller grafikk til å vise den kro­nol­o­giske utvikling av noe, i dette til­felle av eksem­pelvis Nord­polen som blir min­dre og min­dre. Den annen strate­gi er visuell analo­gi, hvor Gore for eksem­pel vis­er hvor mye is som fak­tisk har forsvun­net fra Nord­polen og anal­o­gisk illus­tr­erer hvor mye av USA som ville bli borte, hvis en tilsvarende del av den amerikanske land­masse forsvant.

Etter sin intro­duk­sjon vis­er Gore et bilde av jor­den sett fra rom­met, men som et sig­nal om hva som vil komme, man­gler isen på Nord­polen. Så går han tilbake i tid: ”28 years ago, this is what the polar ice cap — the North Polar ice cap — looked like at the end of the sum­mer at the fall equinox.” Lys­bildet vis­er jor­den i 1980 med is over hele Nordpolen.

Nord­polen, 1980.

Gore forteller at han sist høst tok til ”Snow and Ice Data Cen­ter in Boul­der, Col­orado” og har talt med forskere i Mon­terey på ”Naval Post­grad­u­ate Lab­o­ra­to­ry”, hvoret­ter han slår fast: ”This is what’s hap­pened in the last 28 years.” Deretter vis­er han et bilde av Nord­polen fra 2007. Det er tydelig at en mengde is nå er forsvunnet.

Nord­polen 2007.

Bildene frem­står som doku­men­tasjon for to kjens­g­jerninger som sam­men dan­ner en visuell kro­nolo­gi, det vil si en kro­nol­o­gisk utvikling vi kan obser­vere: Isen forsvin­ner. For­di Gore ikke bare påstår dette, men fak­tisk vis­er det, frem­står bildene som ugjen­driv­elig bevis for en utvikling. Sam­tidig gir de en god fornem­melse av stør­relsen av denne utviklin­gen. Etter at dette er ”doku­mentert” med pseu­do-doku­men­tariske bilder av isen, styrk­er Gore eksis­tensen av utviklin­gen ved hjelp av en grafisk rep­re­sen­tasjon (”North­ern Hemi­sphere Sea Ice Extent”). Med tall og kurv­er slår den visuelt fast at isens omfang for hvert år blir min­dre og min­dre, og at formin­sknin­gen fikk en særlig drastisk utvikling bare et år tidligere (alt­så i 2008). Sam­spillet mel­lom ord, bilder og grafikk skaper tung argu­men­tasjon for at isen fak­tisk forsvin­ner og at det går fortere og fortere.

Forsvin­nende is? Gores grafiske argumentasjon.

For å gi en enda tydeligere fornem­melse av hvor mye is som er forsvun­net, frem­stiller Gore nå en visuell analo­gi som sam­men­likn­er området med USA. Iskalot­ten på Nord­polen, forteller han, er geografisk på samme stør­relse som USA, hvis man trekker stat­en Ari­zona fra. Og den mengde som forsvant i 2005 tilsvar­er alt øst for Mis­sis­sip­pi og etter 2005 er enda mer forsvun­net. På lys­bildet kan vi se at det fak­tisk er til­fel­let. En blå farge dekker mer og mer av hen­holdsvis iskalot­ten og USA og illus­tr­erer derved hvor stor mengde is som forsvin­ner. Det lille som er tilbake, sier Gore, kan være vekk allerede om fem år. Og tilhør­erne forstår at det ville svare til at USA var vekk i løpet av bare fem år.

Gore går komparativt.

Så langt, så godt. I et kom­mende blog­gin­legg om visuell argu­men­tasjon i dig­i­tale pre­sen­tasjon­er, vil jeg gå videre med Al Gore, for tydeligere å vise hvor­dan visuell kro­nolo­gi kan bidra til å skape argu­men­ta­tive nar­ra­tiv­er — fortellinger som overbeviser.

TEMA

R

etorikk

104 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] This post was men­tioned on Twit­ter by Pål Hivand and Jens E. Kjeld­sen, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Retorikkbloggen: Visuell argu­men­tasjon i dig­i­tale pre­sen­tasjon­er (del 1) http://bit.ly/co1ep8 […]

til toppen