“Vi lever i et bildesamfunn”, hører man ofte i våre dager. Og det gjør vi. Men mennesket har alltid vært visuelt. Selv den 2000 år gamle verbale retorikken er visuell. Synet er den skarpeste sansen, skriver Cicero i sine verker. Sammen med andre antikke retorikere oppfordrer han taleren til å appellere til øyet: Du må tale slik at tilhørerne opplever at de selv står foran hendelsene du beretter om. De må føle at de ser det med egne øyne.
Dette er noe enklere i våre dager. Bilder, videoer, fjernsyn, internett og skjermer overalt gir oss muligheten for faktisk å plassere tilhørerne foran hendelsene. Det er jo fremdeles ikke hendelsene selv, men det bidrar unektelig en mye større fornemmelse av nærvær. Tenk for eksempel at jeg forteller deg om et kunstverk — en slags performance — med kvinne som ser deg uttryksløst i øynene, mens en arm vilkårlig gir henne ørefik. Kanskje du tenker at det er nå litt underlig med disse rare kunstnere, eller kanskje du tenker at det er en passende metafor for menns undertrykkelse av kvinner og samfunnets maskuline hegemoni — eller kanskje du tenker, det var nå ikke særlig pent gjort, sånn å slå på kvinner. Men uansett hva du tenker, så er det antagelig ikke helt det samme som å se det selv. Så prøv å stå foran hendelsen på kunstner Marit Følstads hjemmeside. Gå på menu/video, klikk på linken market av bildet med kvinnen (Følstad) som mottar en ørefik. Filmen er egentlig mye lengre, men jeg tipper den er lang nok til at den berør deg mer — og på en annen måte — enn den verbale beskrivelsen jeg nettopp gav.
Du kommer til hjemmesiden ved å klikke på bildet nedenfor:
