Hvem snakker om klima?

Klimaendringene er globale, journalistikken om dem fortsatt lokal -- men en ny verdensorden med nye ledere og "syndere" kan skimtes i dekningen, viser en studie av to klima-toppmøter.

For­vent­nin­ge­ne er skrudd langt ned når kli­ma­topp­mø­tet i mex­i­cans­ke Can­cun begyn­ner i dag. Medie­dek­nin­gen blir anta­ke­lig også langt mind­re omfat­ten­de enn ved topp­mø­te­ne på Bali (2007) og i Køben­havn (COP15, 2009). Men hvor­dan kan topp­møte­jour­na­lis­tik­ken fra dis­se to glo­ba­le begi­ven­he­te­ne karakteriseres?

MediaClimate, et nett­verk av fors­ke­re fra 19 land der jeg er en av koor­di­na­to­re­ne, tar for seg det­te spørs­må­let i en ny bok. Mate­ria­let som er stu­dert er dek­nin­gen av Bali og Køben­havn i to aviser i hvert land (noe fær­re fra Bali-møtet) — i noen land også en TV-kanal og bloggvirksomhet.

Stu­di­en viser hvor­dan en ny ver­dens­or­den vokser fram, med nye lede­re — og nye klima­syn­de­re. Den viser også at dek­nin­gen er manns- og poli­ti­ker­do­mi­nert, og fort­satt langt mind­re glo­balt ori­en­tert enn sitt tema.

Klima­dek­nin­gen i tre uker før, under og etter topp­mø­te­ne hand­ler ikke bare om det som skjer i og rundt for­hand­lings­lo­ka­le­ne. I en del til­fel­ler ser vi hvor­dan topp­mø­ter blir spo­rer til jour­na­lis­tisk sat­sing ved at redak­sjo­ne­ne prio­ri­te­rer artik­kel­se­ri­er om hvor­dan kli­ma­et opp­le­ves i uli­ke ver­dens­hjør­ner, eller skri­ver om hva som skjer på hjem­me­bane for å fore­byg­ge skadevirkninger. 

Nye syndere

I den delen av presse­ma­te­ria­let som omhand­ler topp­mø­te­ne ser vi et skif­te fra Bali til Køben­havn. USA fram­står frem­de­les som den størs­te klima­syn­de­ren i mye mate­ria­le fra Bali, ikke minst fra lan­de­ne i det ”glo­ba­le Sør”. Imid­ler­tid sei­ler de fram­vok­s­en­de stor­mak­te­ne Kina og India opp på siden av USA, om ikke for­bi, i Køben­havn-dek­nin­gen. Men stå­sted og kon­tekst er vik­tig: det­te skjer mer i aviser med hjem­stavn i ”Ves­ten” enn i res­ten av ver­den. Her er det til gjen­gjeld tyde­lig. Vide­re fram­stil­ler pres­sen i de fles­te land en ”ny ver­dens­or­den” der land som Kina, India, Bra­sil, Sør-Afri­ka og del­vis Russ­land er ster­ke makt­fak­to­rer som USA må ta hen­syn til, mens EU og utvik­lings­land flest ble mer oversett. 

Nasjo­na­le poli­tis­ke aktø­rer er grup­pen aktø­rer som opp­trer oftest i dek­nin­gen totalt sett (se figur). 38 pro­sent av sake­ne had­de med en kil­de fra den­ne grup­pen, mens det sivi­le sam­funn (fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ner, akti­vis­ter) var repre­sen­tert i 28 pro­sent av sake­ne (last ned tal­le­ne bak figu­ren, xls-for­mat).

Hovedgrupper aktører sitert i klimadekningen  fra Bali og København

Klikk for stør­re ver­sjon (ill: Håvard Legreid)

Volu­met i dek­nin­gen varie­rer bety­de­lig mel­lom nett­ver­kets del­ta­ker­land. De to rus­sis­ke avi­se­ne har svært liten dek­ning av beg­ge topp­mø­te­ne, mens en ser varia­sjo­ner and­re ste­der ut fra nivå­et på nasjo­na­le begi­ven­he­ter, som for eksem­pel at val­get i Chi­le fore­gikk paral­lelt med København-toppmøtet. 

På den annen side er det også stor varia­sjon mel­lom volu­met i land som i dag er sår­ba­re for klima­end­rin­ger, eksem­pel­vis Bang­la­desh og Egypt. I Bang­la­desh er dek­nin­gen omfat­ten­de og vir­ker høyt prio­ri­tert, mens den i Egypt er liten. Her er medie­nes opp­merk­som­het mer kon­sen­trert om fat­tig­dom og and­re spørs­mål, mens Bang­la­desh (sam­men med små­sta­ter i Stille­ha­vet) er blitt et slags ikon for fram­ti­dens kli­ma­tis­ke skrekk­sce­na­ri­er: Hva om 30 mil­lio­ner ben­ga­le­re må flyk­te fra sti­gen­de hav?

Mannsdomene

At natur­vi­ten­ska­pe­lig forsk­ning — om kli­ma og and­re beslek­te­de spørs­mål — er manns­do­mi­nert, er gam­melt nytt. Men av regist­rer­te kil­der i de 38 avi­se­nes dek­ning av Køben­havn-topp­mø­tet, er bare 14 pro­sent av stem­me­ne fors­ke­re. Den lave ande­len fors­ke­re kan for­kla­res med at COP15 var poli­tis­ke for­hand­lin­ger. På den annen side var et meget høyt antall klima­fors­ke­re til ste­de og til­gjen­ge­li­ge i Køben­havn — men de ble alt­så i for­holds­vis liten grad brukt direk­te av jour­na­lis­te­ne. På tross av det­te rela­ti­ve fra­væ­ret, fin­ner vi at klima­end­rin­ger er menns områ­de: Bare 12 pro­sent av alle dem som får utta­le seg i vårt presse­ma­te­ria­le, er kvin­ner. Kvin­ner som må gå sta­dig leng­re for å hen­te vann, kvin­ner som skal hol­de hus­hold­nin­ge­ne sam­men i øken­de eks­trem­vær, og kvin­ne­li­ge akti­vis­ter og poli­tis­ke lede­re, ser ikke ut til å nå fram til jour­na­lis­te­ne i peri­oden som omslut­ter et toppmøte. 

Resul­ta­te­ne varie­rer mel­lom lan­de­ne; Fin­land er best med 29 pro­sent kvin­ner, mens Nor­ge lig­ger midt i laget med sine 19 prosent.

På den annen side gir de nor­dis­ke avi­se­ne (Dan­mark, Fin­land, Nor­ge og Sve­ri­ge) stør­re plass til stem­mer fra det sivi­le sam­funn (NGO-er og gras­rotak­ti­vis­ter) enn de fles­te and­re, med unn­tak av Bang­la­desh. Det kan hen­ge sam­men med den nor­dis­ke sosial­de­mo­kra­tis­ke tra­di­sjo­nen med mind­re ulik­he­ter mel­lom topp og bunn i sam­fun­net — og med den ster­ke rol­len de fri­vil­li­ge orga­ni­sa­sjo­ne­ne spil­ler i sam­fun­ne­ne våre. Men varia­sjo­nen kan også skyl­des til­gan­gen på jour­na­lis­tis­ke res­sur­ser; man­ge gras­rotak­ti­vis­ter reis­te til Køben­havn — og de som had­de få eller ingen jour­na­lis­ter til ste­de, prio­ri­ter­te dis­se mindre.

Et påfal­len­de trekk ved dek­nin­gen er den lave ande­len kil­der fra nærings­li­vet. Bare 5 pro­sent av alle stem­me­ne som blir sitert er fra den­ne sek­to­ren. En mulig for­kla­ring er at dis­se aktø­re­ne pro­fi­le­rer seg gjen­nom lobby­virk­som­het over­for poli­ti­ker­ne – og at dis­se så mål­bæ­rer i alle fall en del av deres interesser.

Nyheter fra nær og fjern

Para­dok­salt nok ser vi også hvor­dan avi­se­ne fra de såkal­te i-lan­de­ne har svært få stem­mer fra lan­de­ne i res­ten av ver­den, mens avi­se­ne fra den­ne ”res­ten” har en mer balan­sert kilde­bruk. Para­dok­salt for­di fær­re jour­na­lis­tis­ke res­sur­ser og stør­re avhen­gig­het av de inter­na­sjo­na­le byrå­enes topp­møte­dek­ning, gir en jev­ne­re for­de­ling av røs­ter fra ”Sør” og ”Nord” — selv om avi­se­ne fra ”Sør-lan­de­ne” natur­lig nok har en viss over­vekt av stem­mer fra utviklingsland. 

Men den nasjo­na­le pres­sen utnyt­ter bare i svært varie­ren­de grad topp­mø­te­ne til å bli mer trans­na­sjo­nalt ori­en­tert. Dek­nin­gen er i varie­ren­de grad dome­sti­sert, det vil si at de nasjo­na­le stem­me­ne blir nok­så domi­ne­ren­de i det enkel­te lan­dets aviser i de uke­ne topp­mø­te­ne varer. 

Pres­sen, som har til­gang til kil­der fra 192 land, vel­ger oftest å foku­se­re mye på egne poli­ti­ke­re og akti­vis­ter. I den nors­ke dek­nin­gen — Aften­pos­ten og VG — er det­te tyde­lig. Bali-dek­nin­gen had­de Nor­ge på topp i andel nasjo­na­le stem­mer, mens lan­det kom høyt (4. plass) også under København-toppmøtet. 

De såkal­te klima­skep­ti­ker­ne — såkal­te for­di skep­sis er en orga­nisk del av enhver forsk­ning — fikk svært liten plass i dek­nin­gen av Bali-topp­mø­tet. To år sei­ne­re ble stem­me­ne deres til en viss grad hørt, ikke minst grun­net ”Climategate”-avsløringen. Men det ser ut som de plas­se­rer seg mest i menings­sjang­re­ne: leser­brev og kro­nik­ker — og i mind­re grad blir opp­søkt av journalistene.

Pessimisme

Topp­møte­jour­na­lis­tikk vil natur­lig­vis være mye kon­sen­trert om det poli­tis­ke spil­let i møte­rom­me­ne, og i varie­ren­de grad om akti­vis­men rundt. På den annen side ser vi at dek­nin­gen før og rundt topp­mø­tet for­tel­ler and­re mer gene­rel­le his­to­ri­er, ikke minst i feature­sjan­ge­ren. Eksemp­ler fra en rek­ke land viser at her blir jour­na­lis­tik­ken mer grense­over­skri­den­de når den skal beskri­ve klima­kon­se­kven­se­ne for van­li­ge men­nes­ker på klo­den vår. Et eksem­pel er A-maga­si­nets ”Vær­syk klo­de” fra 4. desem­ber 2009.

Leder- og/eller kom­men­tar­ar­tik­ler fra medie­ne i de 19 lan­de­ne opp­sum­me­rer i stor grad topp­mø­tet i Køben­havn med neg­a­tivt for­tegn, og en del av skyl­den ble lagt på det dans­ke vert­ska­pet og på FNs sva­ke leder­rol­le. Unn­tak er spe­si­elt avi­se­ne i Kina og USA, der dis­se lan­de­nes leder­skap får æren for at det ble et slags mini­mum av enighet.

Alt i alt kan vi si at dek­nin­gen av møte­ne spei­ler verdi­kam­per i det jour­na­lis­tis­ke fel­tet, mel­lom res­surs­kre­ven­de og kri­tisk-under­sø­ken­de ret­nin­ger på den ene siden og mer kom­mer­si­elt drev­ne ret­nin­ger. Den førs­te ser vi for eksem­pel repre­sen­tert via avslø­rin­ger av nasjo­nal dob­belt­mo­ral (fin tale, dår­lig prak­sis), den and­re via kjen­di­s­er (her kom­mer Arnold Schwarzen­eg­ger!) eller lett­vint, ukri­tisk dek­ning av egne politikere. 

Om fors­ker­nett­ver­ket
MediaClimate-nett­ver­ket dek­ker føl­gen­de land: Aust­ra­lia, Bang­la­desh, Bra­sil, Cana­da, Chi­le, Dan­mark, Egypt, El Sal­va­dor, Fin­land, Tysk­land, Indo­ne­sia, Israel, Kina, Nor­ge, Pakis­tan, Russ­land, Sve­ri­ge, Sør-Afri­ka og USA. Nes­ten alle fors­ker­ne under­sø­ker dek­nin­gen i sine egne land.

Koor­di­na­to­rer for nett­ver­ket er Risto Kune­li­us fra Uni­ver­si­te­tet i Tam­pe­re og Eli­sa­beth Eide, Høg­sko­len i Oslo/Universitetet i Bergen.

Bak­grunns­ma­te­ria­le

TEMA

J

ournali
stikk

117 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

KOMMENTÉR
  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Mar­tin Moland, Vox Pub­li­ca. Vox Pub­li­ca said: Ny artik­kel: Hvem snak­ker om kli­ma? http://bit.ly/fLRl3j […]

til toppen