E-boka: Evolusjonens vilkår

E-boka er kanskje det første nye «mediet» som har potensial for å ikke forenkle og fordumme, men å kommunisere berikende.

E-boka er ikke hva du tror! Ok, akku­rat nå er den kan­skje det. Men dens inners­te vesen — essen­sen — er noe mer, og mer nyska­pen­de. La oss se på «The Bra­ve New World» som e-boka på sitt bes­te fak­tisk repre­sen­te­rer.

De fles­te av oss har en tendens til å ten­ke på e-boka som en digital/elektronisk kopi av papir­boka. Og det er såvisst mye ved dagens e-bok som for­le­der oss til å gjø­re det. Den sis­te boka jeg les­te fer­dig, for noen dager siden, og som e-bok, var «Pandora´s Seed: The Unfore­se­en Cost of Civi­liza­tion» av Spen­cer Wells, for­fat­te­ren av boka og TV-seri­en «The Jour­ney of Man», som også har gått på nors­ke skjer­mer. Ikke lys­te­lig lesing, men la det lig­ge.

Det multi­me­dia­le og grense­spren­gen­de er essen­sen av e-bok-evo­lu­sjo­nen

Det som slo meg under lesin­gen var hvor tek­nisk dår­lig til­rette­lagt boka — som er av gans­ke ny dato (den kom ut i vår/sommer) — var for e-bok-medi­et. Les­bar­he­ten var grei nok, men blank­lin­jer mel­lom kapit­ler og avsnitt var feil­plas­sert, illust­ra­sjo­ner sto ikke på rik­tig plass, den inter­ne len­kin­gen var util­freds­stil­len­de (mang­let til­bake­kna­pps­funk­sjon) osv. I til­legg kun­ne minst et par av tabel­le­ne med for­del vært i inter­ak­tiv 2D, med mulig­het for å stu­de­re dem fra fle­re sider/dimensjoner.

I bunn og grunn er de enes­te tek­no­lo­gis­ke for­trin­ne­ne frem­for papir­boka at man kan mer­ke et ord, og få opp ord­bokde­fi­ni­sjo­nen, samt len­ker til Wiki­pe­dia og and­re opp­slags­verk.

Slik sett skil­ler den seg ikke ut fra gros­set av bøker solgt fra Amazon/Kindle. Natur­lig­vis ikke, etter­som den er utvik­let for et tek­no­lo­gisk gans­ke enkelt lese­brett med begren­se­de mulig­he­ter, og etter­som den er til­rette­lagt digi­talt for å hol­de kost­na­de­ne nede, slik at Ama­zon kan fort­set­te sin pris­kon­kur­ran­se i mar­ke­det.

Men sånn tren­ger det ikke være. E-boka har enor­me mulig­he­ter. En gjen­nom­snitt­lig (uten for­klei­nel­se) roman har ikke det sto­re poten­sia­let for å beri­ke teks­ten. Men la oss ta en av mine favo­ritt­barne­bø­ker, Zin­ken Hopps «Troll­krit­tet» med alle dens finur­li­ge gra­fis­ke snur­re­pip­pe­ri­er inte­grert i teks­ten: Hvor­dan kun­ne ikke den vært utnyt­tet som e-bok! Og det skul­le ikke for­und­re meg om Zin­ken Hopp selv, i den­ne digi­ta­le mulig­hets­ver­den, vil­le ha visu­ali­sert den som en inter­ak­tiv, sprelsk barne­bok uten at det på noe vis vil­le ha for­rådt teks­tens eller den lit­te­rære visjo­nens integri­tet.

Frem­ti­den for e-boka er tyde­ligst i kunn­skaps­lit­te­ra­tu­ren

Tid­lig på åtti­tal­let satt jeg på UiO og hjalp til med å over­set­te hule­spil­let «Dunge­ons & Dra­gons» til norsk — ikke som brett­spill, men som inter­ak­tivt, tekst­ba­sert data­spill. Noen år sene­re «fab­let» Jan Kjær­stad i en kro­nikk eller to i Dag­bla­det om mulig­he­te­ne for å skri­ve en roman etter hule­spill­prin­sip­pet. Ennå er det ikke gjort med noen lit­te­rær kre­di­bi­li­tet, men e-boka har flyt­tet mulig­he­ten for at det kan skje minst ett skritt nær­me­re.

Og alt det­te er bare de enk­les­te for­me­ne for nyskap­ning, uan­sett, på lin­je med de mulig­he­te­ne som lig­ger i å pre­sen­te­re lyrikk på en ny måte, eller inte­grer­te tekst/lyd-bøker med elekt­ro­nisk tale (som begyn­ner å bli av upå­kla­ge­lig kva­li­tet), eller bøker med et musi­kalsk lyd­spor (alt­så et sound­track), og så vide­re.

Den vir­ke­li­ge frem­ti­den for e-boka er tyde­ligst i kunn­skaps­lit­te­ra­tu­ren, enten den er av all­ment slag og kal­les sak­pro­sa, eller mer fag­lig spe­si­fikk art. Hvor­for i all ver­den skal en his­to­rie om opp­tak­ten til førs­te ver­dens­krig som Bar­ba­ra Tuch­mans udø­de­li­ge tobinds­verk «The Proud Tow­er» og «The Guns of August» i frem­ti­den utsty­res med fla­te og som regel kje­de­li­ge foto­gra­fi­er og rudi­men­tæ­re strek-kart når den kan utsty­res med film­klipp, inter­ak­ti­ve kart over troppe­be­ve­gel­ser, inter­ak­ti­ve 2D-gra­fis­ke teg­nin­ger av de førs­te ubå­ter og tanks osv.? Eller len­ke­de kryss­re­fe­ran­ser til ori­gi­nal­kil­der (avis­si­der, brev­sam­lin­ger) eller sene­re forsk­ning.

E-bok i henge­køya (foto: Joan­na Penn. CC: by)


Jeg bru­ker det­te eksemp­let for­di Tuch­mans bøker ikke lar seg mani­pu­le­re. Hun er en av his­to­rie­lit­te­ra­tu­rens sto­re poe­ter og for­tel­le­re. Det vil nep­pe (måt­te muse­ne for­by det!) fal­le en moder­ne for­leg­ger inn å tuk­le med teks­ten hen­nes; den må leses. Men å beri­ke bøke­ne, ja, det kan gjø­res. På så man­ge for­skjel­li­ge måter.

Tenk da på hvil­ke mulig­he­ter som lig­ger i mer «moder­ne» utgi­vel­ser: I bøker hvor foto­gra­fi­er kan erstat­tes med inter­ak­ti­ve 2D-illust­ra­sjo­ner av krop­pen, hjer­tet, hjer­nen — eller Roma anno BC52, AD31, AD2011. Det­te — ikke en pdf-fil-lig­nen­de kopi av en papir­bok­side — er e-bokas frem­tid.

Det multi­me­dia­le og grense­spren­gen­de er essen­sen av e-bok-evo­lu­sjo­nen

.

Det hand­ler om dype­re kunn­skap. Ikke dyp kunn­skap erstat­tet av flas­hy ani­ma­sjo­ner. Ikke lang tekst erstat­tet med brok­ker av tekst. (Jeg har all­tid vært en svo­ren fien­de av Dor­ling-Kin­ders­ley-bøker.) Men beg­ge deler på sam­me tid, for det er det som er mulig­he­ten: Å beri­ke den lan­ge og kunn­skaps­rike og inn­sikts­ful­le teks­ten med noe mer, som gir den enda stør­re dyb­de. E-boka er kan­skje det førs­te nye «medi­et» som har poten­si­al for å ikke for­enk­le og for­dum­me, men å kom­mu­ni­se­re beri­ken­de.

Ta en vir­ke­lig beri­ket utga­ve av «Et dukke­hjem»: Ori­gi­nal­tekst + kom­men­tar­teks­ter + hånd­skrift­sam­lin­gens maga­si­ner + edi­sjons­fi­lo­lo­gis­ke beri­kel­ser + Fjern­syns­tea­te­rets og fil­me­nes til­skudd + hvem vet hva annet som fin­nes. Hvil­ken dyb­de fin­nes ikke mulig­he­ter for her?

Det tåpe­ligs­te vi kan gjø­re nå, er å set­te kuns­ti­ge gren­ser for e-bokas utvik­ling mot dens san­ne natur: Den multi­me­di­alt beri­ke­de teks­ten. Og det gjel­der enten de kuns­ti­ge gren­se­ne er et moms­re­gi­me som skal skil­le mel­lom «bøker» og «tje­nes­ter» (et rett og slett lat­ter­lig skil­le), eller at kom­mer­si­el­le aktø­rer skal sit­te på hver sin tue og hol­de på tran­ge ret­tig­hets­de­fi­ni­sjo­ner.

E-boka er en evo­lu­sjo­nær begi­ven­het

Det man da gjør, er i prak­sis å skil­le den kunn­skaps­fat­ti­ge fra den kunn­skaps­rike ver­sjo­nen av e-boka, der den kunn­skaps­fat­ti­ge skal for­dels­be­hand­les, mens den utvi­de­de, rike­re, mer intel­li­gen­te ver­sjo­nen skal begren­ses. Hvor blir det da av alle vyer om kunn­skaps­na­sjo­nen Nor­ge, om inno­va­sjon, om alle øns­ke­ne om at nors­ke skole­barn skal klat­re opp mot ver­dens­top­pen igjen? Opp­fyl­les de av å gjø­re vil­kå­re­ne pro­hi­bi­tivt tran­ge for frem­veks­ten av bed­re kunn­skap, dype­re og mer spen­nen­de kunn­skap?

E-boka er kna­pt nok kom­met, det har jeg sagt før og det sier jeg igjen, men den har stuk­ket en lille­tå inn i dør­åp­nin­gen, og det lig­ger bare såvidt ante mulig­he­ter i den: Ikke for for­flat­ning og vul­ga­ri­se­ring, men for et møte mel­lom de lan­ge, kom­pli­ser­te tanke­ba­ne­ne og all den beri­kel­sen de kan få av til­leggs­kunn­skap. E-boka er et para­dig­me i den for­stand at vi ikke len­ger tren­ger å vel­ge mel­lom det dype og det bre­de, men kan si, som Ole Brumm, at vi tak­ker ja til beg­ge deler.

E-boka er en evo­lu­sjo­nær begi­ven­het

på lin­je med den gen­etis­ke muta­sjo­nen som før­te oss fra gjel­ler til lun­ger. Vi tren­ger å til­rette­leg­ge for den, ikke leg­ge hind­rin­ger i vei­en.

Artik­ke­len ble først pub­li­sert i Bok og Biblio­tek nr. 6, 2010.

TEMA

L

itterat
ur

13 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

5 KOMMENTARER

  1. […] This post was men­tio­ned on Twit­ter by Vox Pub­li­ca, wpscan. wpscan said: Vox Pub­li­ca: E-boka: Evo­lu­sjo­nens vil­kår http://bit.ly/elajCK #wiki­pe­dia […]

  2. Bare til det­te aller sis­te: «E-boka er en evo­lu­sjo­nær begi­ven­het på lin­je med den gen­etis­ke muta­sjo­nen som før­te oss fra gjel­ler til lun­ger. Vi tren­ger å til­rette­leg­ge for den, ikke leg­ge hind­rin­ger i vei­en.»

    Der­som det vir­ke­lig er en evo­lu­sjo­nær begi­ven­het, som Mor­ten Har­ry hev­der, og det er det gans­ke sik­kert, i alle fall for semio­sfæ­ren, så skul­le det vel strengt tatt ikke spil­le noen rol­le om vi hind­rer eller til­rette­leg­ger? Jeg mener, en fis­le­te ebok­moms fra nors­ke såkal­te myn­dig­he­ter kan ikke stan­se det­te, eller stan­se evo­lu­sjo­nen som sådan. Det sier seg nær­mest selv. Life will find a way, som de sier i Juras­sic Park. Slik er det, slik må det være.

  3. Jeg har nett­opp skaf­fet meg en Kind­le, og føler at den får meg til å lese og kjø­pe fle­re bøker. Det er ett eller annet med den som er så gjen­nom­sik­tig og «kje­de­lig» at jeg kun leg­ger mer­ke til teks­ten — det er akku­rat som om det er mind­re mel­lom meg og tan­ke­ne og ide­ene til for­fat­te­ren når jeg leser på en Kind­le enn når jeg hol­der 100g med cel­lu­lo­se (som jeg MÅ hol­de for at den ikke skal klap­pe sam­men).

    Det er, slik jeg ser det, nett­opp det geni­a­le: Kind­le kan bare en ting — vise tekst på en prak­tisk måte. Jeg har ingen dis­trak­sjo­ner eller fris­tel­ser i form av epost, video, nyhe­ter, spill, inter­ak­ti­ve appli­ka­sjo­ner osv..

    Jeg har ingen tro på at vi MÅ inn­føre en ny type les­ning som omfat­ter inter­ak­ti­ve illust­ra­sjo­ner, spill og lig­nen­de «becau­se we can». Å lese tekst — bare tekst — er en unik form for kom­mu­ni­ka­sjon som ebo­ken leg­ger glim­ren­de til ret­te for, men den tren­ger ikke bli noe helt annet. Å påstå det er som å si at vi ikke tren­ger tea­ter for­di fil­men er opp­fun­net.

    For øvrig er det en tra­ge­die at nors­ke for­lag ikke kan få hodet ut av krop­pens hul­rom og til­by e-bøker til en for­nuf­tig pen­ge (mao. som Ama­zon), til alle plat­for­mer (inkl. Kind­le).

  4. Jo, og grun­nen til at jeg opp­da­get den­ne artik­ke­len var pga. refe­ran­sen til Bar­ba­ra Tuch­man, den bes­te popu­lær­his­to­ri­ke­ren noen­sin­ne.

  5. Avatar
    Morten H. Olsen says:

    Jeg regist­re­rer at evo­lu­sjo­nen tar sin tid i dis­se dager, selv om den både blir hind­ret og til­rette­lagt — men det er vel strengt tatt en del av evo­lu­sjo­nens ram­me­vil­kår? Pri­sen er en hind­ring i Nor­ge, uten tvil, og selv om den skyl­des fle­re aktø­rer enn for­la­ge­ne, må de bære en stor del av skyl­den. Jeg er sik­ker på at de kun­ne til­budt mye til lave­re pris, om de had­de øns­ket å spre e-boka som feno­men. Men det øns­ker de åpen­bart ikke.

    Jeg tror den nye typen multi­me­di­al og til og med inter­ak­tiv tekst kom­mer — men stort sett ikke som en erstat­ning for den lan­ge tekst­fla­ten, men i til­legg til den.

    Og hva Bar­ba­ra Tuch­man, er jeg så enig, så enig — kan­skje med unn­tak av Cat­h­e­ri­ne Drin­ker Bowen. Her er Ama­zon-len­ken til min favo­ritt: http://www.amazon.com/Miracle-Philadelphia-Constitutional-Convention-September/dp/0316103985.

til toppen