Annerledeslandet: Norge i utakt med Europas energifremtid

Norge er et annerledesland i energisammenheng. Gjør det noe med politikken -- og journalistikken?

Det er verd å reflek­te­re litt rundt Nor­ges sær­stil­ling i Euro­pa som vik­tig olje­land. Nor­ge er det enes­te lan­det i Euro­pa, sett bort fra Russ­land, som er energi­eks­por­tør av betyd­ning. Blant EU-lan­de­ne er rik­tig­nok Dan­mark også netto­eks­por­tør av ener­gi noen få år til, men ellers er våre euro­pe­is­ke nabo­land sto­re impor­tø­rer av ener­gi, først og fremst olje og gass, men også kull.

Gle­den som kom­mer til uttrykk gjen­nom nors­ke avis­over­skrif­ter når olje­pri­sen går i været og hver eks­tra dol­lar omset­tes til nye mil­li­ar­der på olje­fon­det, er speil­vendt i lan­de­ne som er avhen­gi­ge av å impor­te­re det­te smø­ren­de stof­fet. Der gir høye olje­pri­ser svek­ket han­dels­ba­lan­se, redu­sert vekst — og gjør det også vans­ke­li­ge­re å øke energi­skat­te­ne, slik kli­ma- og miljø­hen­syn til­si­er at er for­nuf­tig. En olje­pris på 60 dol­lar gjør det let­te­re å leg­ge på avgif­ter enn når pri­sen nær­mer seg 120 dol­lar. Med høy­ere pri­ser øker penge­strøm­men fra kon­su­ment­lan­de­ne til pro­du­sent­lan­de­ne — til Nor­ges, Sau­di-Ara­bias og Vene­zu­e­las gunst, mens de fles­te EU-lan­de­nes øko­no­mi­er vil­le hatt gle­de av et regi­me som kom­bi­ner­te lave­re olje­pri­ser med økte skat­ter.

Net­to import av ener­gi (import minus eks­port) i euro­pe­is­ke land i 2008, målt i tusen tonn olje­ekvi­va­len­ter. Klikk på bil­det for å se fle­re visu­ali­ser­te data om ener­gi i Euro­pa.

En smi­len­de Sig­bjørn John­sen som gle­der seg over økte inn­tek­ter til sta­ten, mer “peeng på bok”, er en av ste­reo­ty­pi­ene i den nors­ke ener­gi-jour­na­lis­tik­ken. Vi er gla­de for det, alle sam­men. Der­for blir spran­get til våre olje­im­por­te­ren­de nabo­land gans­ke stort når den poli­tis­ke språk­bru­ken utvik­les — og jour­na­lis­tik­ken refe­re­rer og ana­ly­se­rer jo selv­sagt i førs­te rek­ke den hjem­li­ge poli­tis­ke agen­da.

Mens den nors­ke regje­rin­gen er opp­tatt av å dyr­ke sam­ar­bei­det med Russ­land med sik­te på å ska­pe et fel­les petro­le­ums­even­tyr i Barents­ha­vet, utvik­ler for eksem­pel dans­ke og bri­tis­ke poli­ti­ke­re en tale­måte omkring energi­fel­tet som går i et annet tone­leie. Bri­te­nes kli­ma- og energi­mi­nis­ter Chris Huh­ne og hans dans­ke kol­le­ga, Lyk­ke Fri­is, avga i vin­ter en fel­les utta­lel­se som begyn­ner på den­ne måten:

Den­mark and the UK are in agreement that our futu­re prosperity depends on sti­mu­la­ting green growth, and get­ting off the oil hook.

Språk­bru­ken er rela­tivt sterk — det er vans­ke­lig å ten­ke seg at Nor­ges nye energi­mi­nis­ter skul­le ha skre­vet under på en til­sva­ren­de for­mu­le­ring sam­men med kol­le­ge­ne fra Dan­mark og Stor­bri­tan­nia, land som i lik­het med Nor­ge har nytt godt av Nord­sjø­ens sorte gull. «Fram­ti­den lig­ger i å bore og hen­te opp mer hydro­kar­bo­ner,» lød Ola Borten Moes «til­tre­del­ses­er­klæ­ring».

De gans­ke offen­si­ve for­mu­le­rin­ge­ne Huh­ne og Fri­is bru­ker, er ikke noe sær­syn i Euro­pa. Å snak­ke om over­gan­gen fra den fos­si­le til for­ny­ba­re tids­al­der med posi­ti­ve og opti­mis­tis­ke for­tegn, er tvert imot en del av det fas­te reper­toa­ret hos tys­ke, bri­tis­ke og dans­ke poli­ti­ke­re. Når bud­ska­pet gjen­tas, for­mes natur­lig­vis både opi­nio­nen og offent­lig­he­tens bil­de av vir­ke­lig­he­ten.

Nor­ge blir der­med også et anner­le­des­land i omta­len av de sto­re energi­re­la­ter­te spørs­mål i vår tid. Våre nabo­land byg­ger en for­tel­ling om at frem­ti­den lig­ger i det for­ny­ba­re og at frem­ti­dig vel­stand og leder­skap skal byg­ges langs vei­en ut av olje­al­de­ren. Også den ame­ri­kans­ke pre­si­den­ten, Barack Oba­ma, uttryk­ker seg i sli­ke baner når han omta­ler energi­spørs­mål. Her i lan­det er det kna­pt noen blant de leden­de poli­ti­ker­ne som for­mu­le­rer seg på en slik måte.

Å se nær­me­re på medie­dek­nin­gen av energi­spørs­mål i uli­ke land, ut fra lan­de­nes stå­sted og energi­sek­to­re­nes øko­no­mis­ke betyd­ning, bur­de være en inter­es­sant øvel­se både for medie­vi­te­re og and­re som stu­de­rer poli­tikk og opi­nions­dan­nel­se. Kjerne­kraft­mot­stan­den i Tysk­land ble påskyn­det av Fukus­hi­ma, mens fransk­men­ne­ne ser ut til å være immu­ne. I for­hold til omta­len av fos­sil­in­du­stri­enes betyd­ning og rol­le, kun­ne en kom­pa­ra­tiv ana­ly­se av Nor­ge målt mot de and­re Nord­sjø-lan­de­ne vært svært inter­es­sant. Inn­tryk­ke­ne man får ved å føl­ge medie­bil­det i uli­ke land gir en peke­pinn, men mer sys­te­ma­tis­ke stu­di­er vil helt sik­kert gi nyt­tig inn­sikt.

I klima­sam­men­heng leg­ger nors­ke poli­ti­ke­re svært stor vekt på FN-spo­ret. Det er en natur­lig føl­ge av norsk uten­riks­po­li­tisk tra­di­sjon. Klima­for­hand­lin­ge­ne i FN-regi dek­kes detal­jert og grun­dig i nors­ke medi­er. Gans­ke sto­re redak­sjo­nel­le res­sur­ser bru­kes på å føl­ge dis­se møte­ne, enten de fore­går i våre geo­gra­fis­ke nær­om­rå­der som i Køben­havn, eller på mer ekso­tis­ke desti­na­sjo­ner som i Can­cun, eller som til høs­ten, i Dur­ban. Den ster­ke vek­ten den nors­ke regje­rin­gen leg­ger på FN-for­hand­lin­ge­ne, gjen­spei­les i medie­dek­nin­gen. Nor­ge spil­ler en vik­ti­ge­re rol­le i den­ne set­tin­gen enn vårt folke­tall og alme­ne inn­fly­tel­se skul­le til­si, og det er rom for et aktivt diplo­ma­ti der stort sjekk­hef­te — som all­tid — er en for­del. Det­te ska­per grunn­lag for gode his­to­ri­er i medie­ne om sterk norsk inn­sats for gode løs­nin­ger, enten det hand­ler om regn­skog eller sys­te­mer for penge­over­fø­rin­ger fra nord til sør.

Når det står stil­le i FN-for­hand­lin­ge­ne, som det i prak­sis gjør for tiden, er det en tendens til å tro at energi­omstil­lin­gen står stil­le, den også. Men trått føre i FN-spo­ret betyr ikke at det er slutt på utvik­lin­gen av fos­sil­frie energi­bæ­re­re. Tvert imot vokser vind- og sol­ener­gi, med kine­ser­ne i fører­se­tet, med svært rask takt. Utvik­lin­gen av de for­ny­ba­re indu­stri­ene reflek­te­res imid­ler­tid i gans­ke liten grad i de tone­an­gi­ven­de nors­ke medie­ne — med finans­pres­sens dek­ning av REC-kur­sen som et unn­tak.

De sto­re struk­tu­rel­le spørs­mål, for eksem­pel om kon­kur­ran­sen mel­lom for­ny­bar og fos­sil ener­gi i det frem­ti­di­ge euro­pe­is­ke energi­land­ska­pet, vies lite opp­merk­som­het. Man ten­de­rer til å over­se at øns­ket om styr­ket energi­sik­ker­het og mind­re import­av­hen­gig­het er like ster­ke dri­ve­re for en omstil­ling av energi­for­sy­nin­gen som kli­ma­et.

Gas­sens rol­le i det frem­ti­di­ge euro­pe­is­ke energi­sys­te­met illust­re­rer kjer­nen i det­te. Det er ikke plass til mye uren­set gass­kraft i Tysk­land eller Stor­bri­tan­nias kraft­sys­tem et par tiår frem i tid — der­som klima­må­le­ne skal nås. Det hjel­per ikke om Nor­ge — som sel­ger — synes gass er et utmer­ket alter­na­tiv til kull, der­som kjø­per­ne viser seg å si nei takk til beg­ge deler. Det er i den ret­nin­gen poli­tik­ken både i Lon­don og Ber­lin peker. Risi­ko­en for Nor­ge er natur­lig­vis at man sat­ser for mye — og for len­ge — på det fos­si­le, mens man luk­ker øyne­ne for dimen­sjo­ne­ne som end­rin­ge­ne i det euro­pe­is­ke energi­fel­tet repre­sen­te­rer.

Stat­oil har skjønt hva som står på spill. I vin­ter har sel­ska­pet kjørt en omfat­ten­de mar­keds­fø­rings­kam­pan­je for natur­gass i vik­ti­ge inter­na­sjo­na­le medi­er. Sto­re annonse­bud­sjet­ter er brukt for å frem­me gas­sens rol­le i et frem­ti­dig energi­land­skap. Kam­pan­jen har ikke hatt direk­te brodd mot for­ny­ba­re og fos­sil­frie energi­kil­der, men går man til rap­por­ten som dan­ner fakta­grunn­la­get bak mar­keds­fø­rings­kam­pan­jen, er det et inter­es­sant bil­de som avteg­ner seg: Jo mer EU-lan­de­ne inves­te­rer i for­ny­bar ener­gi i tiåre­ne frem­over, jo mind­re gass og and­re fos­si­le energi­bæ­re­re vil det tren­ges.

Stat­oil pusher gass på kon­ti­nen­tet, her annon­se i Die Zeits nett­ut­ga­ve.

Annonse­kam­pan­jen inn­går i et omfat­ten­de lobby­ar­beid fra Stat­oils side. Sel­ska­pet for­sø­ker også å påvir­ke myn­dig­he­te­ne i Brus­sel, Lon­don og Ber­lin til å sat­se på gass. Det hand­ler om svært sto­re pen­ger.

En inter­es­sant sak å se nær­me­re på for både sam­funns­vi­te­re og jour­na­lis­ter?

TEMA

J

ournali
stikk

129 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

4 KOMMENTARER

  1. Det kan jo ten­kes at det har gått opp for de fles­te, både leg og lærd, at «FN-spo­ret» er et feil­spor og at «klima­må­let» er et poli­tisk ved­tak, uten effekt på kli­ma­et over­ho­det. For­di det er poli­tikk det hand­ler om, bl.annet SV’s vei til en «ny ver­dens­or­den ledet av FN». Og, de sam­me fleste,innser også at hver­ken vind- sol- eller annen alter­na­tiv ener­gi noen­gang vil bli lønn­somt i Nor­ge, sann­syne­lig­vis ingen and­re ste­der hel­ler.
    Uten­lands­ke media har det sis­te året flom­met over av stoff om hvor­dan
    FNs klima­pa­nel rak­ner, kli­ma-poli­ti­ke­re blir ned­stemt og utal­li­ge artik­ler og avhand­lin­ger om den ufar­li­ge og livs­vik­ti­ge gas­sen CO2 som IKKE dri­ver kli­ma­et. Men ikke i Nor­ge, her bru­kes det «sto­re redak­sjo­nel­le res­sur­ser» på «FN spo­ret» og å for­tie hva som egent­lig skjer i klima­sa­ken. Hvor­for det? Jo, for­di «for­ny­bar» er big busi­ness for de som ser «den nye ver­dens­or­den» som sitt uto­pia og med­føl­gen­de busi­ness­mu­lig­he­ter. http://www.climatechangebusiness.com/ccbj

    Kinas sta­sing på vind­kraft er der­med ikke et «klima­til­tak», men en mulig­het for clima­te­change­bu­si­ness, gjer­ne sub­si­di­ert fra Nor­ge.
    Da hjel­per det godt at Nor­ge har fetest skjekk­hef­te og vil være «flin­kest i klas­sen» både med penge­flyt­ting og regn­skog­fond. Nå viser det seg at med mes­te blir borte i kor­rup­sjon, men skitt au, det er mer der det kom­mer fra.
    Den poli­tis­ke kor­rekt­he­ten i Nor­ge går foran fakta­ba­sert folke­opp­lys­ning og bur­de få noen bjel­ler til å rin­ge, både hos jour­na­lis­ter og sam­funns­vi­te­re, men er de avhen­gig av å opp­tre poli­tisk kor­rekt?
    Sam­ti­dig som, det sam­me SV’s, Erik Sol­heim fei­rer nei til olje­bo­ring i Lofo­ten, rei­ser han til Gha­na for å hjel­pe de med lønn­som olje­ut­vin­ning. Det er til­latt å løs­ne litt på slip­set, også for jour­na­lis­ter i Nor­ge.
    Olje­im­por­te­ren­de land er despe­ra­te etter bil­li­ge­re ener­gi-alter­na­ti­ver og nye for­ret­nings-mulig­he­ter og Nor­ge spil­ler dob­belt­mo­ra­lis­ter for åpen sce­ne.
    Fak­ta er at ver­den er avhen­gig av olje og gass i hundre­vis av år til og
    at fos­si­le brenn­stoff fører til «kli­ma­kri­se» er en hypo­te­se møy­som­me­lig byg­get opp gjen­nom ti-år og med bil­li­ar­der av kro­ner. Mot­stand mot den­ne hypo­te­sen er effek­tivt kneb­let, men sek­ken er iferd med å sprek­ke og ytrings­fri­he­ten respek­te­res mer og mer.
    Hva som skjer da vil være inter­es­sant, noe å fors­ke på for «Norsk kli­ma-stif­tel­se?» Men da må du ta av de poli­tis­ke sky­lap­pe­ne og hørs­elv­er­net og møte vir­ke­lig­he­ten med et åpent sinn.

    • Bra og sak­lig argu­men­te­ring om Nor­ges dob­belt­mo­ral og inter­na­sjo­nal penge­grisk­het. Money makes the world go around. De fem sto­re i FNs sik­ker­hets­råd er også de fem øvers­te på nasjo­ner som sel­ger mest våpen. Dob­belt­mo­ralsk? Ja. Umo­ralsk? Ja, Øko­no­misk pro­fi­ta­belt? JA. Geld regi­ert die Welt, sier tys­ker­ne. Olje er sort gull og det blir det pen­ger av. La oss inn­se hva vi er. Kjøp­menn og ikke moralsk, natur­venn­li­ge og snil­le men­nes­ker i et para­dis­ak­tig Nor­ge.

  2. Anders Bjartnes says:

    Til Jon Kin­de,

    Jeg er uenig i at ver­den er avhen­gig av olje og gass i «hundre­vis av år til». Jeg tror tvert i mot at over­gan­gen til for­ny­ba­re energi­sys­tem kom­mer til å skje gans­ke raskt. Det har både å gjø­re med klima­trus­se­len, sti­gen­de res­surs­kna­pp­het — og en svært rask utvik­ling av de for­ny­ba­re energi­tek­no­lo­gi­ene.

    Til Chris­ti­an Store­sund,

    Jeg tror Nor­ge står over­for et pro­blem som kom­mer til å bli tyde­li­ge­re frem­over: Stats­fi­nan­se­ne — og øko­no­mi­en for­øv­rig — er sterkt knyt­tet til at fos­sil ener­gi er godt betalt, mens våre poli­ti­ke­re hel­dig­vis er tyde­li­ge på at klima­trus­se­len er reell og må bekjem­pes. Å fin­ne en god balan­se i det­te land­ska­pet kom­mer til å bli mer og mer kre­ven­de.

    mvh

    Anders Bjart­nes

  3. «Klima­trus­se­len» er en poli­tisk tran­sition til «den nye ver­dens­or­den», sustai­nab­le design.. Eller bære­kraf­tig design. Det har ingen­ting med klima­på­virk­ning å gjø­re, de som tror det er dess­ver­re og hel­dig­vis klima­po­li­ti­ker­nes nyt­ti­ge idio­ter. At kli­ma­et end­rer seg er noe alle for­står og som det kan både skrem­mes med og avgifts­be­leg­ges. Nes­te steg er å end­re adferds­mønst­re, ska­pe nye tek­no­lo­gi­er og nye for­ret­nings­mu­lig­he­ter for det bære­kraf­ti­ge sam­funn.
    At kli­ma­et skal end­res til det bed­re er et poli­tisk verk­tøy, ikke noe annet.
    Så får man være uenig i eller enig i om det er den ret­te vei­en å gå. Når det gjel­der olje og gass er det ingen­ting som tyder på at det blir tomt de nes­te to men­neske­ald­re, om vi skal benyt­te oss av det er annen dis­ku­sjon.

til toppen