Grunnlovsjubileet i 2014: Feiring med bismak?

Vi må diskutere om Norge i forholdet til EU har importert mye av den praksis Eidsvollsmennene ønsket å sikre seg mot i 1814. Tre kritiske merknader til grunnlovsjubileet.

Visjo­nen for Grunn­lovs­ju­bi­le­et 2014, som uttrykt i mål­do­ku­men­tet (pdf), er å: «Ska­pe en enga­sje­ren­de grunn­lovs­fei­ring som gir økt for­stå­el­se for folke­sty­rets utvik­ling gjen­nom 200 år, Grunn­lo­vens betyd­ning i dag og demo­kra­ti­ets fram­ti­di­ge utford­rin­ger i Nor­ge.»

For å vur­de­re hva vi skal fei­re, er det nyt­tig å ta utgangs­punkt i hvil­ket syn på Grunn­lo­ven som mål­do­ku­men­tet leg­ger til grunn. Mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at Grunn­lo­ven har vært sen­tral i utvik­lin­gen av Nor­ge som demo­kra­ti og Nor­ge som nasjo­nal­stat med en klart utvik­let nasjo­nal iden­ti­tet. Grunn­lo­ven frem­står som en ram­me for og en nød­ven­dig for­ut­set­ning for prin­sip­pet om folke­su­ve­re­ni­tet som opp­fat­tes å være for­ank­ret i Nor­ge som nasjo­nal­stat. På den­ne måten anses også prin­sip­pe­ne om folke­su­ve­re­ni­tet og stats­su­ve­re­ni­tet som gjen­si­dig for­ster­ken­de.

1. Det globale verdifellesskapet

Det er sær­lig tre for­hold jeg vil dis­ku­te­re med hen­syn til fei­ring. Mål­ko­mi­te­en har rett i at det er god grunn til å fei­re at vi har arvet en Grunn­lov som over tid har fått en tyde­li­ge­re for­ank­ring i grunn­lov­side­en. Den­ne ide­en beteg­ner et kon­sti­tu­sjo­nelt styre­sett basert på prin­sip­pet om demo­kra­tisk selv­sty­ring (inklu­si­ve de prin­sip­pe­ne vi også for­bin­der med den demo­kra­tis­ke retts­sta­ten). Det kan til­føyes at vi også har god grunn til å fei­re at man har vært i stand til å for­ank­re prin­sip­pe­ne i grunn­lov­side­en i et leve­dyk­tig fel­les­skap, pre­get av omfat­ten­de til­lit og soli­da­ri­tet.

Oscar Wergelands maleri "Eidsvold 1814" (kilde: eidsvoll1814.no)

Oscar Wer­ge­lands male­ri «Eids­vold 1814» (kil­de: eidsvoll1814.no)

Men selv om mål­do­ku­men­tet sier at jubi­le­et skal «bidra til økt bevisst­het om hvor­dan nasjo­nen Nor­ge og det moder­ne Nor­den voks­te fram innen­for en euro­pe­isk kon­tekst…», sier det ikke noe om at selve kjer­nen i Grunn­lo­ven, nem­lig grunn­lov­side­en, er basert i en intel­lek­tu­ell tra­di­sjon som under­stre­ker at grunn­lov­side­ens prin­sip­per er uni­ver­sel­le. Det­te til­si­er at vi også må fei­re at vi gjen­nom vår Grunn­lov er blitt et vik­tig med­lem i det glo­ba­le fel­les­skap som bekjen­ner seg til og søker å etter­leve dis­se sen­tra­le prin­sip­pe­ne. Fei­rin­gen må være inklu­de­ren­de i den for­stand at den tyde­lig mar­ke­rer hvor vik­tig det­te verdi­fel­les­ska­pet har vært i etab­le­rin­gen og utvik­lin­gen av vår Grunn­lov.

I for­len­gel­sen av det­te er det også rime­lig å fei­re at det i Euro­pa og glo­balt er etab­lert et eks­tra sik­ker­hets­nett av grunn­leg­gen­de ret­tig­he­ter som utgjør eks­ter­ne kon­troll­me­ka­nis­mer for demo­kra­ti­et, nett­opp for å sik­re at hver stat som bekjen­ner seg til demo­kra­tis­ke prin­sip­per fak­tisk også etter­le­ver dem. Dis­se er for­ank­ret i FNs men­neske­ret­tig­hets­er­klæ­ring, i Den euro­pe­is­ke men­neske­retts­kon­ven­sjo­nen og i EUs Char­ter of Fun­da­men­tal Rights. Bor­ger­ne har adgang til sli­ke ord­nin­ger som en slik eks­tra for­sik­ring. Det­te illust­re­rer igjen hvor­dan grunn­lo­vens sen­tra­le prin­sip­per utgjør en inte­grert del av et stør­re over­gri­pen­de demo­kra­tisk sik­ker­hets­nett. Demo­kra­ti sik­res gjen­nom gjen­si­dig demo­kra­tisk kon­troll på tvers av lande­gren­ser. Vår fei­ring må aner­kjen­ne vil­jen til å beskyt­te demo­kra­ti­et ikke bare gjen­nom inter­ne nasjo­na­le, men også gjen­nom eks­ter­ne inter­na­sjo­na­le og over­na­sjo­na­le orga­ner og virke­mid­ler.

2. Bidrag utenfra til fred og demokrati i Norge

Det and­re for­hol­det jeg vil ta opp, er at mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at «Jubi­le­et utvik­les som et inklu­de­rings­pro­sjekt med vekt på kunn­skap, verdi­be­visst­het, del­ta­gel­se og for­mid­ling. Jubi­le­et skal ha en tyde­lig fler­kul­tu­rell pro­fil.»

Det­te utsag­net peker utover det nasjo­na­le fel­les­ska­pet som ellers er mål­do­ku­men­tets refe­ranse­ram­me. Det bur­de etter mitt syn ha vært ster­ke­re betont at fei­rin­gen i stør­re grad må inklu­de­re enkelt­per­soner, orga­ni­sa­sjo­ner og sta­ter uten­for Nor­ge. Så man­ge uten­for lan­dets gren­ser, nære ven­ner og alli­er­te har gitt vik­ti­ge bidrag til å utvik­le demo­kra­ti­et, vel­stan­den og soli­da­ri­te­ten som pre­ger dagens Nor­ge. De har ikke bare med noen få vik­ti­ge unn­tak latt oss få lov til å utvik­le Nor­ge, men har i høy grad bidratt til at vi har kun­net rea­li­se­re det sam­fun­net vi har i dag. De har til­ført oss uvur­der­li­ge bidrag gjen­nom ide­er, ver­di­er, tek­no­lo­gi, kunn­skap og men­nes­ke­lig kapi­tal gjen­nom inn­vand­ring og sam­hand­ling. De har tatt imot våre emi­gran­ter og avlas­tet vårt sam­funn. De har sik­ret vår fred, og fred er et moralsk impe­ra­tiv. At vi kan leve i fred og for­dra­ge­lig­het, er verdt en fei­ring i seg selv.

Det er der­for vik­tig at jubi­le­et som inklu­de­rings­pro­sjekt inklu­de­rer alle de som er uten­for eller har kom­met uten­fra og har bidratt til dis­se ver­di­ene.

3. Forholdet til EU og folkestyrets framtid

Det tred­je for­hol­det jeg vil berø­re er at mål­do­ku­men­tet under­stre­ker at et av hoved­må­le­ne med fei­rin­gen er å: «Ska­pe debatt om folke­sty­rets fram­ti­di­ge hoved­ut­ford­rin­ger og sti­mu­le­re til reflek­sjon, enga­sje­ment og del­ta­gel­se i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser.»

Det­te er vik­tig, men det spørs om fei­rin­gen vil kun­ne bøte på et for­hold som ikke gir noen grunn til fei­ring, sna­re­re tvert imot. Man kan i dag beret­ti­get spør­re om vi viser oss til­li­ten ver­dig som for­val­te­re av vår demo­kra­tisk-kon­sti­tu­sjo­nel­le arv. Det er ingen grunn til å fei­re hvor­dan vi har tak­let de intel­lek­tu­el­le og poli­tis­ke utford­rin­ge­ne som vi som en inte­grert del av Euro­pa står over­for. Nor­ges for­hold til Euro­pa har i alt­for stor grad blitt dis­ku­tert i nasjo­na­le ter­mer med vekt på hva som er bra for Nor­ge (hva nå det skul­le være som ofte for­blir under­kom­mu­ni­sert). Et slikt nasjo­nalt fokus har tatt opp­merk­som­he­ten bort fra en grunn­leg­gen­de debatt om hva som utgjør de grunn­leg­gen­de for­ut­set­nin­ge­ne for vårt sam­funn og de ver­di­er vi gir vår til­slut­ning til i et Euro­pa som er blitt sta­dig mer inte­grert.

Det nors­ke para­doks
Tema­ene i den­ne artik­ke­len tas opp i stør­re bred­de i boken «Det nors­ke para­doks — om Nor­ges for­hold til Den euro­pe­is­ke union», redi­gert av John Erik Fos­sum og Erik Odd­var Erik­sen, Uni­ver­si­tets­for­la­get.

Mål­do­ku­men­tet tar ikke opp det sen­tra­le spørs­må­let vi står over­for i dag, nem­lig: Hva er de grunn­leg­gen­de for­ut­set­nin­ge­ne for å rea­li­se­re grunn­lov­side­en i dagens Euro­pa? I Nor­ge synes det som om det er et omvendt pro­por­sjo­nalt for­hold mel­lom hvor vik­tig et spørs­mål er for Grunn­lo­ven på den ene siden og den poli­tis­ke opp­merk­som­het og debatt som det poli­tis­ke sys­te­met er vil­lig til å bru­ke på det på den and­re. Det må i den­ne sam­men­heng også anses som uan­svar­lig når poli­tis­ke par­ti­er som Frp ikke en gang tar et stand­punkt i spørs­må­let om norsk EU-med­lem­skap, som vel er det vik­tigs­te kon­sti­tu­sjo­nel­le spørs­må­let vi står over­for i vår tid.

Man­ge­len på grunn­leg­gen­de poli­tisk debatt om hvil­ke prin­si­pi­el­le impli­ka­sjo­ner utvik­lin­gen i Euro­pa har for demo­kra­tisk kon­sti­tu­sjo­na­lis­me bidrar også til å opp­rett­hol­de et for­el­det syn på betin­gel­se­ne for folke­su­ve­re­ni­tet i dagens Euro­pa. Mens stats­su­ve­re­ni­tet tra­di­sjo­nelt har vært ansett som en for­ut­set­ning for folke­su­ve­re­ni­tet, slik vi også ser det reflek­tert i mål­do­ku­men­tet for grunn­lovs­ju­bi­le­et, er selve fore­stil­lin­gen om suve­re­ni­tet i Euro­pa i dag i end­ring gjen­nom en mye ster­ke­re beto­ning av med­be­stem­mel­se (for sta­ter og bor­ge­re). Poen­get er at i dagens Euro­pa er det i sta­dig øken­de grad slik at ram­me­ne for hver stats selv­sty­re bestem­mes i EU-orga­ner der sta­te­ne og bor­ger­ne har med­be­stem­mel­se. De sta­te­ne som Nor­ge som ikke er med­lem­mer og der­for ikke del­tar, men som like fullt inte­gre­res i det­te sys­te­met, er der­for i langt mind­re grad enn før i stand til å set­te ram­me­ne for sitt eget selv­sty­re.

Mange av lovene Europaparlamentet vedtar tas inn i norsk lov via EØS-avtalen (foto: Europaparlamentet. CC: by-nc-nd)

Man­ge av love­ne Euro­pa­par­la­men­tet ved­tar tas inn i norsk lov via EØS-avta­len.

Sam­ti­dig må det være et av his­to­ri­ens sto­re para­dok­ser at den for­men for repre­sen­ta­sjon som Nor­ge i prak­sis står over­for i sitt for­hold til EU i dag i høy grad er den for­men som de ame­ri­kans­ke kolo­nia­lis­te­ne avvis­te i 1776 og som dan­net grunn­la­get for den ame­ri­kans­ke revo­lu­sjon. Grunn­lov­side­en som de ame­ri­kans­ke uav­hen­gig­hets­for­kjem­per­ne for­fek­tet var nett­opp tuf­tet på en avvis­ning av det som Edmund Bur­ke refe­rer­te til som vir­tu­ell repre­sen­ta­sjon.

Vir­tu­al repre­sen­ta­tion is that in which the­re is a com­mu­nion of inte­rests and a sym­pat­hy in feelings and desi­res betwe­en those who act in the name of any descrip­tion of peop­le and the peop­le in whose name they act, though the truste­es are not actual­ly cho­sen by them. This is vir­tu­al repre­sen­ta­tion. (Bur­ke 1792: 23)

Argu­men­tet var at de ame­ri­kans­ke kolo­nia­lis­te­nes inter­es­ser ble iva­re­tatt av det bri­tis­ke par­la­men­tet; de treng­te der­for ikke direk­te poli­tisk repre­sen­ta­sjon. Mye av argu­men­ta­sjo­nen til støt­te for EØS er nett­opp at nors­ke inter­es­ser er iva­re­tatt av EU, selv om vi ikke har noen folke­valgt repre­sen­ta­sjon der. Poen­get er at Nor­ge er knyt­tet opp til et euro­pe­isk sys­tem med poli­tisk valg­te repre­sen­tan­ter i EU som lager reg­le­ne som vi under­leg­ges. Selv om Stor­tin­get for­melt ved­tar love­ne, er det repre­sen­tan­ter i EU som i rea­li­te­ten fat­ter dis­se beslut­nin­ge­ne på veg­ne av nors­ke bor­ge­re. Det er nett­opp det­te som lig­ger i fore­stil­lin­gen om vir­tu­ell i ste­det for reell poli­tisk repre­sen­ta­sjon.

Der­for, når mål­do­ku­men­tet sier at fei­rin­gen må «Ska­pe debatt om folke­sty­rets fram­ti­di­ge hoved­ut­ford­rin­ger og sti­mu­le­re til reflek­sjon, enga­sje­ment og del­ta­gel­se i demo­kra­tis­ke pro­ses­ser», vil en slik debatt måt­te inklu­de­re reflek­sjo­ner om Nor­ge nå i for­hol­det til EU har impor­tert mye av den prak­sis som Eids­volls­men­ne­ne nett­opp øns­ket å avvik­le og sik­re seg mot gjen­nom Grunn­lo­ven.

TEMA

M

enneske
rettigh
eter

51 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. At John Erik Fos­sum nær­mest fram­set­ter EU som en men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjon synes jeg sier endel om den over­stå­en­de ana­ly­sen.

    EU er slett ikke en men­neske­ret­tig­hets­or­ga­ni­sa­sjon men tvert i mot en han­dels­union.
    At det i dis­se dager ropes høyt og usak­lig at nord­menn er rasis­ter leden­de aviser i Euro­pa opp­fat­ter jeg ikke som annet enn et vika­ri­e­ren­de argu­ment for at grå­di­ge Euro­pe­is­ke inves­to­rer skal få full til­gang til de nors­ke olje­res­sur­se­ne.

    Å benyt­te grunn­lo­ven som et argu­ment for å la seg inn­lem­me under mak­ten til euro­pe­is­ke tid­li­ge­re koloni­mak­ter er det sam­me som å argu­men­te­re for å gi fra seg råde­ret­ten over natur­res­sur­se­ne i Nor­ge, ja til å benyt­te grunn­lo­ven som argu­ment til nett­opp å avvik­le grunn­lo­ven, og til igjen å atter la oss bli et lyd­rike under ster­ke­re mak­ter.

    Jeg er svært skep­tisk til tro­en på at det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti vir­ke­lig fram­står som et folke­sty­re.
    Det ble demon­strert da Gro Har­lem Brunt­land i 1989 egen­mek­tig inn­lem­met Nor­ge i EØS-sam­ar­bei­det uten at fol­ket ble hørt og på tross av en tid­li­ge­re neg­a­tiv hold­ning i en folke­av­stem­ning over med­lem­skap i EU.

    I 2001 solg­te Stol­ten­berg ut 40 pro­sent av fol­kets (sta­tens) eier­an­de­ler i olje­in­du­stri­en uten at fol­ket ble spurt. Olje­pri­sen var da på lave 20 dol­lar pr. fat. Et tyve­ri fra fol­ket begått av noen grå­di­ge inves­to­rer, og et tap i for­tje­nes­te på over en bil­lion kro­ner i løpet av de åre­ne som har gått siden den gang.

    Det for­un­der­li­ge er at artik­kel­for­fat­te­ren benyt­ter grunn­lo­ven for å argu­men­te­re for en løs­ning som nett­opp skul­le for­hind­re av grunn­lo­ven, at våre under en pro­sent repre­sen­tan­ter i et tenkt med­lem­skap i et EU-med­lem­skap, igjen skal legi­ti­me­re at ster­ke­re mak­ter får råde­rett over nors­ke natur­res­sur­ser og at med­be­stem­mel­se over nors­ke for­hold i prak­sis for­svin­ner på lik lin­je med som var til­fel­le da Nor­ge var et lyd­rike under Dan­mark.

    Når grunn­lo­ven skal fei­res synes jeg det er på sin plass å set­te begre­pet demo­kra­ti under lupen, og spør­re i hvor stor grad repre­sen­te­rer det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti folke­sty­re når det bare er 169 repre­sen­tan­ter på Stor­tin­get. Kan det­te kal­les et repre­sen­ta­tivt utvalg for 5 mil­lio­ner men­nes­ker?

    Når det kom­mer til styk­ke vet alle at poli­ti­ke­re har en tendens til å igno­re­re stem­nin­gen i fol­ket der­som de får for seg at deres egne ide­er er over­leg­ne det som ellers er den van­li­ge opp­fat­nin­gen i en sak. I til­legg synes poli­ti­ker­ne i det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti å lyt­te til, og hel­ler la seg lede av lob­by­is­te­ne og deres følel­ser og øns­ker enn av fol­kets følel­ser og øns­ker. Jeg synes at man bør ha det i men­te når man nå skal hyl­le folke­sty­ret.

    • Enig i en god del av det Vidal skri­ver. Det kan sies mye bra om EU, men vi må være så ærlig å erkjen­ne at EU har lite med men­neske­ret­ter å gjø­re, selv om man har brukt utsikt til med­lem­skap som brekk­stang for å styr­ke demo­kra­ti og retts­sik­ker­het i de tid­li­ge­re Sov­jet-kon­trol­ler­te sta­te­ne. Men EU er alt­så i all hoved­sak en han­dels­blokk.

      Demo­kra­ti­et må nød­ven­dig­vis være fullt av kom­pro­mis­ser og balanse­gan­ger, og jeg tror slett ikke at det per­fek­te demo­kra­ti er et ufi­l­trert og direk­te folke­sty­re. En vik­tig opp­ga­ve for det repre­sen­ta­ti­ve demo­kra­ti samt makt­for­de­lin­gen er å igno­re­re stem­nings­bøl­ger i fol­ket og å ska­pe sta­bi­le ram­mer. De sis­te 199 har vi i Nor­ge fun­net en bruk­bar form, i lik­het med and­re soli­de demo­kra­ti­er som USA og Sve­ri­ge.

til toppen