Norske redaktører har fått øynene opp for potensialet i datajournalistikk, viser Redaksjonsundersøkelsen 2011. I samarbeid med Norsk Redaktørforening har Vox Publica stilt redaktørene et knippe spørsmål om datajournalistikk og offentlige data, og 138 redaksjoner svarte (se alle data fra undersøkelsen).
Redaktørene nøler imidlertid med å satse (se egen artikkel). De jeg har bedt kommentere undersøkelsen, peker på at datajournalistikk er ressurskrevende og at andre satsinger prioriteres nå. Men et annet hinder står også i veien: Datajournalistikk er et nytt felt, og få redaksjoner har kompetansen som trengs. Den er sammensatt — den klassiske journalistiske tilnærmingen må fusjoneres med programmering, presentasjon og visualisering og forståelse for statistikk og metode.
Uten kunnskap om statistikk vil det fort gå galt når data skal presenteres. Her gir undersøkelsen grunn til ettertanke og selvransaking, for på dette punktet er journalister flest temmelig blanke, mener redaktørene. 53 prosent er helt enig i en påstand om at journalister er for dårlig skolert i statistikk og metode til å få mening ut av og formidle komplekse data. 35 prosent sa seg litt enig i påstanden.
De jeg intervjuet om undersøkelsen, som redaktør for VG Nett Espen Egil Hansen, har gjort seg tilsvarende erfaringer.
— Men vi redaktører må ta på oss et visst ansvar her. Det handler om hvem vi henter inn og hva vi vektlegger. Men at det blir stadig større behov for denne typen kompetanse, er riktig. Det gjelder ikke bare den nye datajournalistikken, men hele journalistikken, sier Hansen.
Han trekker fram økonomisk journalistikk som eksempel: Feltet begynner å bli svært komplisert, og uten dypere kunnskap er det vanskelig for journalister å gjøre en god jobb.
Pål Nedregotten, leder for produktutvikling i A‑pressen Digitale Medier, tror også at statistikk- og metodekompetanse er mangelvare blant journalister flest.
— Det er ikke mattehodene som tiltrekkes av journalistikken, sier han.
Fire fasetter av datajournalistikk
Evne til analyse av data er sentralt, men altså ikke den eneste typen kompetanse datajournalistikken trenger.
— Det krever å sette sammen mange forskjellige typer kompetanse. På design, statistikk, programmering og journalistikk, fire områder som går inn i det å utvikle gode løsninger. Jeg tror nok at det finnes anslag til kompetanse rundt om, men jeg tror ikke det er så veldig utbredt. Hvis det hadde vært det, så hadde vi hatt flere gode eksempler, sier Jostein Ryssevik, daglig leder for analyseselskapet ideas2evidence.
Ryssevik har selv samarbeidet med medier og undervist journalister i statistikk og datavisualisering. Han mener redaksjoner som mangler kunnskap om statistikk og metode går glipp av noe viktig.
— Det er muligheten til å utnytte hva som kan ligge av interessante observasjoner i statistiske data. Jeg tror avisene overser mulighetene av mer grunnleggende artikler og featurestoff som kan bygge på statistisk materiale. Stort sett er min erfaring med aviser og det å formidle denne stofftypen at hvis det ikke har en nyhetsverdi på sekundet, så gjør de ingenting ut av det. Det handler litt om hvilken kunnskap de har om kvantitativ informasjon, sier han.
Datajournalister under utklekking
Både Hansen og Nedregotten konstaterer at det er et fåtall hoder i journalist-Norge som i dag kan skilte med den sammensatte kompetansen på datajournalistikk.
— Det er ikke mange som jobber med denne typen journalistikk. Selv om det er lett for redaktører å se potensialet, er det ikke så lett å se arbeidsmengden som skal til. Vedkommende vet kanskje ikke hvor han skal lete etter folk som kan gjøre jobben, sier Nedregotten.
Redaktørene må se etter folk som beveger seg i grenselandet mellom teknikk og journalistikk, mener Hansen i VG Nett. I hans egen redaksjon har de nå en nyhetsdesigner som jobber i team med en programmerer. Sammen kombinerer de graving i datamateriale med presentasjon.
— Det begynner å komme programmerere og nyhetsdesignere med genuin interesse for journalistikk, folk som kommer fra den tekniske siden. Men jeg tror ikke det finnes mange der ute ennå. Det er ingen skole i dag som utdanner slike, sier Hansen.
Vil helst gjøre det selv
Hvordan har så redaktørene tenkt å bygge opp kompetansen som trengs for å kunne produsere mer god datajournalistikk, prosjekter som kan havne på listen over nyhetsapplikasjoner? Av undersøkelsen går det fram at de fleste ønsker å ha denne kompetansen i eget hus, eller i det minste i samarbeid med andre redaksjoner.
Samtidig synes det å åpne seg et visst marked for eksterne leverandører. Noen selskaper som spesialiserer seg på dataanalyse og ‑journalistikk finnes allerede. En av ti redaktører vil basere seg kun på eksterne, mens 27 prosent vil kjøpe inn eksterne tjenester i tillegg til egen kunnskapsoppbygging.
Uansett virker det som en rimelig tolkning at redaksjoner vil måtte benytte seg av både kurstilbud, rekruttering og eksterne leverandører for å bygge datajournalistisk kompetanse.
Datamateriale
- Se alle data fra undersøkelsen og last ned i ulike formater (csv, xls).
- Datakilder.no: Materialet er også registrert på datakildeportalen datakilder.no. Alle kan registrere datasett på dette nettstedet.
[…] Et eksempel: resultatene av spørsmål om datajournalistikk besvart av redaktører i vinter (se tilhørende artikkel). Det tok riktignok noe tid å bearbeide materialet før publisering, men dette arbeidet kan lett […]