Alexander Thorstvedt fra Stavanger katedralskole vant førsteprisen i årets utgave av Fritt Ords ungdomskonkurranse med arbeidet “Utviklingen og mangfoldet i Stavangers gatekunstscene”. Juryen begrunner valget slik:
Kandidaten tegner et historisk riss over gatekunst fra gamle Pompeii fram til 1970-tallets grafitti-scene i New York. Grafitti er tradisjonelt blitt sett på med stor skepsis av styresmaktene, som alltid har forsøkt å stanse det, men uten særlig hell. Slik var det også i Stavanger da fenomenet dukket opp i byen på 1980-tallet. Det er nettopp utviklingen av gatekunsten i Stavanger som er tema for denne oppgaven. Kandidaten har konsentrert seg om tre kunstverk for å illustrere utviklingen. Disse er analysert i forhold til opphav, teknikk og motiv, og kandidaten gir sin versjon av hvordan disse kunstverkene kan tolkes. Kandidaten trekker også inn i analysen at konteksten omkring gatekunsten har vært i endring og at den nå er blitt akseptert som kulturuttrykk. Da Stavanger ble europeisk kulturhovedstad i 2008, ble det avholdt en gatekunst-utstilling som en del av Stavanger sitt program. Alt i alt gir oppgaven god innsikt i sentrale utviklingstrekk ved denne kunstformen. Analysen av de tre verkene inneholder mange relevante elementer og gjør at arbeidet fremstår som et selvstendig arbeid som fortjener stor honnør. Oppgaven premieres med en 1. pris i årets ungdomskonkurranse “Fritt Ord.”
Andreprisen i 2012 gikk til Mehrangiz Bijanpoor fra Ås videregående skole for arbeidet “How did the Norwegian newspapers Aftenposten and Klassekampen cover the political situation in Iran in January 1979?”. Juryens begrunnelse:
Oppgaven er en analyse av hvordan Aftenposten og Klassekampen dekket de politiske urolighetene i Iran i januar 1979. Valg av aviser er begrunnet med at de tilhørte klart ulike politiske, redaksjonelle linjer, med bånd til henholdsvis Høyre og AKP-ml. Kandidaten finner flere sammenfallende trekk i dekningen av begivenheten, bl.a. i lys av supermaktsinteresser og den kalde krigen, den strategiske betydningen av Irans olje for Vesten, og Sjahens undertrykkelse av menneskerettighetene i landet. Aftenposten frykter for menneskerettighetene og et enda hardere diktatur i Iran dersom Khomeini innfører en islamsk republikk. Konklusjon: Kandidaten gir en god og samvittighetsfull skildring av Aftenposten og Klassekampens dekning av Iran-konflikten og trekker fram flere likheter og forskjeller. Arbeidet hadde vært tjent med en noe bredere drøfting av den politiske situasjonen i Iran ved inngangen av 1979i innledningen som grunnlag for analysene og konklusjonene som følger. En metodisk avklaring av materialet i forhold til kvantitet og avissjanger (kommentarstoff, nyhetsstoff) ville ha løftet oppgaven ytterligere. Oppgaven premieres med en 2. pris i ungdomskonkurransen “Fritt Ord.”
Kaja Drews fra International School of Stavanger vant tredjeprisen med arbeidet “Chin Up, Chest Up: How do cosmetic surgery advertisements in the woman’s magazine GLAMOUR entice people to seek physical changes?”. Juryens vurdering:
Kaja Drews har studert fire utgaver av det britiske bladet Glamour, mellom august 2009 og april 2011, og analysert alle annonsene i bladet som tilbyr kosmetiske inngrep. Bladet ble solgt i hele 500.000 eksemplarer i 2010. Kandidaten har fokusert på hvordan kombinasjonen av bilde og språklige virkemidler i annonsene kan påvirke kvinner til å foreta kosmetiske inngrep.
Kandidaten finner at også redaksjonelle artikler og artikler der bl.a. kvinnelige kjendiser sier at en kvinnes utseende har stor betydning for å være attraktiv i forhold til menn, er en del av stoffvalget. Hun hevder at Glamour står for en kjendiskultur, der et viktig element er ønsket om å imitere kjendisene, blant annet med hensyn på utseendet. Budskapet i det redaksjonelle stoffet synes å være at det er sosialt akseptert å forandre på utseendet sitt, om nødvendig med kosmetiske inngrep, fordi det kan føre til mer selvtillit og større attraktivitet. Det samme budskapet finner kandidaten også i sin analyse av ni annonser for kosmetiske inngrep. Det redaksjonelle stoffet har skapt et behov som annonsørene kan dekke. Kandidaten peker på hvordan en rekke visuelle virkemidler som skal appellere til potensielle kunder bevisst blir brukt, f. eks. positur, valg av bildeutsnitt «før og etter» inngrep, kameravinkel, smil, farger, etc. Videre analyseres faktorer som bruken av symboler og positivt ladede ord (love, confidence etc.), utsagn om lang erfaring ol. og valg av klær, som skal appellere til følelser og gi troverdighet til annonsørene. Juryen er av den oppfatning at arbeidet er lovende, og at graden av selvstendig arbeid fortjener spesielt honnør. Oppgaven premieres med en 3. pris i ungdomskonkurransen “Fritt Ord.”
Førsteprisen er på 10.000 kroner, 2. prisen 8.000 kroner, mens 3. prisvinneren får 5.000 kroner. I tillegg blir alle tre vinnere invitert på reise til Strasbourg med besøk ved Menneskerettighetsdomstolen.
Juryleder var forsker og doktor i medievitenskap Henrik Bastiansen. Juryen har også pekt ut prisvinnerne i de øvrige konkurransene for unge forskere.