Politikeren nøler et øyeblikk. Han skal til å si noe han egentlig ikke mener. Han sitter i NRKs radiostudio. Programmet heter Politisk Kvarter — og han prøver å huske sin spissformulerte soundbyte slik han øvde på den før han dro opp til Marienlyst. Og der blir det sagt. Journalister i andre redaksjoner plukker opp utsagnet. Sitatet sprer seg over nettavisene. Han er på sett og vis lettet. Nå må han bruke resten av dagen på å nyansere dette utsagnet — for å forsøke å få frem hva han egentlig mente. Hvis han er virkelig heldig, får han komme tilbake til Marienlyst klokken 18:00, og utdype det hele i Dagsnytt 18.
Velkommen til en blogg om politisk kommunikasjon.
Historien ovenfor er fiksjon. Men det er allikevel kanskje en strategi noen politikere kan kjenne seg litt igjen i. Politikere er avhengige av oppmerksomhet for å lykkes i sitt virke, og for å få oppmerksomhet i mediene, må man ofte innom journalister og redaksjoner. Da må man følge journalistiske spilleregler og mekanikker. Enkelte har kritisert disse forholdene. Da Ytringsfrihetskommisjonen i 1999 skulle behandle det mye omdiskuterte temaet politisk fjernsynsreklame, berørte den også denne problemstillingen:
Tidligere foregikk den politiske kommunikasjon i mye større grad enn idag som en direkte kommunikasjon mellom de opprinnelige ytrere og publikum. Idag er kommunikasjonssystemet i større grad etablert som et mediesystem med redaksjonelle mellommenn (…) Det kan hevdes å være et problem at denne direkte kommunikasjon er svekket. Kommunikasjonen filtreres idag gjennom medienes redaksjoner. Det innebærer at partiene må forholde seg strategisk til mediene for å få gjennom sine budskap. Klagene over at mediene “setter dagsordenen” synes i noen grad å være berettiget, og er klart en konsekvens av svekkelsen av den direkte kommunikasjon mellom partier og velgere.
Det er ennå ikke helt lov å sende politisk reklamefilm på fjernsyn i Norge, selv om man kan se noen filmer på Frikanalen — hvis man selv velger å skru den på. Men i en rekke andre kanaler har politikere lov til å ytre seg fritt, uten redaksjonell innblanding. Dette gjelder blant annet medier som aviser, radio, kino og internett. Fra debatten om politisk fjernsynsreklame kan en ane at det ligger et ønske hos politikerne selv om å få uttale seg friere til sine potensielle velgere.
Et mål for denne bloggen er å undersøke ulike politiske budskap, for å forsøke å si noe om hva politikere velger å kommunisere og hvordan de kommuniserer det — når de henvender seg direkte til oss. Dette gjelder både betalte budskap — som politisk reklame i aviser, kino og radio — så vel som ubetalte budskap: kronikker, leserbrev, og aktivitet i sosiale medier eller på partienes egne hjemmesider. I tiden fremover vil det komme betraktninger fra en rekke skribenter på denne bloggen.
Følg med!
Det er på tide noen tar å dekonstruerer hva politikerne sier og viser oss hvordan de prøver og manipulere folket. Jeg gleder meg til å høre mer.