Politikk uten filter

Hva sier politikere til sine velgere - når de får snakke rett til oss, uten journalistisk innblanding?

Poli­tik­eren nøler et øye­b­likk. Han skal til å si noe han egentlig ikke men­er. Han sit­ter i NRKs radios­tu­dio. Pro­gram­met het­er Poli­tisk Kvarter — og han prøver å huske sin spiss­for­mulerte sound­byte slik han øvde på den før han dro opp til Marienlyst. Og der blir det sagt. Jour­nal­is­ter i andre redak­sjon­er plukker opp utsag­net. Sitatet sprer seg over net­tavisene. Han er på sett og vis let­tet. Nå må han bruke resten av dagen på å nyansere dette utsag­net — for å forsøke å få frem hva han egentlig mente. Hvis han er virke­lig heldig, får han komme tilbake til Marienlyst klokken 18:00, og utdype det hele i Dagsnytt 18.

Velkom­men til en blogg om poli­tisk kommunikasjon.

His­to­rien oven­for er fik­sjon. Men det er allikev­el kan­skje en strate­gi noen poli­tikere kan kjenne seg litt igjen i. Poli­tikere er avhengige av opp­merk­somhet for å lykkes i sitt virke, og for å få opp­merk­somhet i medi­ene, må man ofte innom jour­nal­is­ter og redak­sjon­er. Da må man følge jour­nal­is­tiske spillere­gler og mekanikker. Enkelte har kri­tis­ert disse forhold­ene. Da Ytrings­fri­het­skom­misjo­nen i 1999 skulle behan­dle det mye omdiskuterte temaet poli­tisk fjern­syn­sreklame, berørte den også denne problemstillingen:

Tidligere foregikk den poli­tiske kom­mu­nikasjon i mye større grad enn idag som en direk­te kom­mu­nikasjon mel­lom de opprin­nelige ytrere og pub­likum. Idag er kom­mu­nikasjon­ssys­temet i større grad etablert som et mediesys­tem med redak­sjonelle mel­lom­menn (…) Det kan hevdes å være et prob­lem at denne direk­te kom­mu­nikasjon er svekket. Kom­mu­nikasjo­nen fil­tr­eres idag gjen­nom medi­enes redak­sjon­er. Det innebær­er at par­tiene må forholde seg strate­gisk til medi­ene for å få gjen­nom sine bud­skap. Kla­gene over at medi­ene “set­ter dag­sor­de­nen” synes i noen grad å være berettiget, og er klart en kon­sekvens av svekkelsen av den direk­te kom­mu­nikasjon mel­lom parti­er og velgere.

Det er ennå ikke helt lov å sende poli­tisk reklame­film på fjern­syn i Norge, selv om man kan se noen filmer på Frikanalen — hvis man selv vel­ger å skru den på. Men i en rekke andre kanaler har poli­tikere lov til å ytre seg fritt, uten redak­sjonell innbland­ing. Dette gjelder blant annet medi­er som avis­er, radio, kino og inter­nett. Fra debat­ten om poli­tisk fjern­syn­sreklame kan en ane at det lig­ger et ønske hos poli­tik­erne selv om å få uttale seg friere til sine poten­sielle velgere.

Et mål for denne bloggen er å under­søke ulike poli­tiske bud­skap, for å forsøke å si noe om hva poli­tikere vel­ger å kom­mu­nis­ere og hvor­dan de kom­mu­nis­er­er det — når de hen­ven­der seg direk­te til oss. Dette gjelder både betalte bud­skap — som poli­tisk reklame i avis­er, kino og radio — så vel som ube­talte bud­skap: kro­nikker, leser­brev, og aktivitet i sosiale medi­er eller på par­tienes egne hjemmesider. I tiden fre­mover vil det komme betrak­t­ninger fra en rekke skriben­ter på denne bloggen.

Følg med!

TEMA

J

ournali
stikk

136 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

2 KOMMENTARER

  1. Roger Feilstad says:

    Det er på tide noen tar å dekon­struer­er hva poli­tik­erne sier og vis­er oss hvor­dan de prøver og manip­ulere folket. Jeg gled­er meg til å høre mer.

  2. […] “Et mål for denne blog­gen er å under­søke ulike poli­tiske bud­skap, for å for­søke å si noe om hva poli­ti­kere vel­ger å kom­mu­ni­sere og hvor­dan de kom­mu­ni­se­rer det — når de hen­ven­der seg direk­te til oss. Dette gjel­der både betalte bud­skap — som poli­tisk reklame i avis­er, kino og radio — så vel som ube­talte bud­skap: kro­nik­ker, leser­brev, og akti­vi­tet i sosiale medi­er eller på par­ti­enes egne hjemme­si­der.” Les hele “Poli­tikk uten fil­ter” om bloggen Poli­tisk PR. […]

til toppen