Justin Bieber vs. tentamen

I Debatten på NRK forrige uke fikk vi se hvordan tenåringsfenomenet Justin Bieber har blitt skolepolitikk.

Nå flyt­tes skole­ten­ta­me­ner og perm­i­sjo­ner inn­vil­ges for at fans, såkal­te belie­be­re, skal få se super­stjer­nen under hans tre kon­ser­ter på Tele­nor Are­na den­ne uken. Dis­ku­sjo­nen vek­ker man­ge følel­ser og viser de uli­ke syns­punk­te­ne i det poli­tis­ke land­ska­pet. For­eld­re har svik­tet og sko­le­ne har fulgt etter. Hvil­ken pre­se­dens set­ter sam­fun­net for de unge når hver­da­gens plik­ter og gjøre­mål får vike for at barn skal få se sitt sto­re idol?

Ung­doms­sko­le­ne i Åle­sund valg­te å flyt­te norsk­ten­ta­men etter en stor pågang av perm­i­sjons­søk­na­der i de dage­ne Bie­ber skal ha kon­ser­ter i Nor­ge. Roar Aasen, rek­tor ved en av ung­doms­sko­le­ne, for­sva­rer i debat­ten end­rin­ge­ne i skoleplanen.

Han argu­men­te­rer for at demo­kra­ti og inn­fly­tel­se fra ele­ve­ne er viktig

Selv om argu­men­te­ne i seg selv kan frem­stå gode, er det årsa­ken til end­rin­gen som er det sto­re pro­ble­met; nem­lig en ung san­ger fra Cana­da, skapt av sosia­le medi­er. Om ele­ve­ne mener det­te er en sei­er for demo­kra­ti­et, kan dis­ku­te­res. Men Aasen er nok den mest popu­læ­re rek­to­ren i lan­det akku­rat nå.

Bieber-fans under konserten på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)

Bie­ber-fans under kon­ser­ten på Tele­nor Are­na 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)

Bie­ber ble opp­da­get som tret­ten­åring gjen­nom video­tje­nes­ten YouT­ube i 2007. Han har opp­nådd stor suk­sess inter­na­sjo­nalt med tre stu­dio­al­bum og diver­se fan­ef­fek­ter. I dag er artis­ten den med mest føl­ge­re på Twit­ter, og bak ham står en hor­de av svært dedi­ker­te fans. Hvor­dan han frem­står og den nære kon­tak­ten med fan­sen gjen­nom sosia­le medi­er gjør artis­ten til et inter­es­sant kul­tur­fe­no­men. Hans vei til stjerne­him­me­len, fra en helt van­lig tret­ten­åring til super­helt, kan for­uten musik­ken være en stor fak­tor for den eks­tre­me utbre­del­sen av den uhel­bre­de­li­ge Bieber-feberen.

Å være fana­tisk eller opp­slukt av en artist eller skue­spil­ler er ikke noe nytt. Vi har alle drømt oss vekk i pla­ka­ter av de sto­re ido­le­ne på barne­rom­met. Men i den­ne saken hand­ler det også om en form for masse­hys­te­ri der Bie­ber-fan­sen opp­fø­rer seg uan­svar­lig og over­emo­sjo­nelt. Puber­talt, med and­re ord. Det sto­re pro­ble­met blir når en artists fan­ska­re for­år­sa­ker at sko­len stop­per opp, og dag­drøm­me­ne tar over hverdagen.

Det­te gir feil sig­na­ler til and­re deler av samfunnet.

Musikkul­tu­ren har all­tid påvir­ket og tatt del i sam­fun­net ellers, men den­ne debat­ten hand­ler ikke om hvor­dan Elvis sin hofte­vrik­king og flør­ten­de blikk gjor­de kvin­ner mo i knær­ne. Eller hvor­dan jen­ter besvim­te av The Beatles. Det hand­ler ene og ale­ne om ten­årin­ger sin rett til å gå på kon­sert og der­med få fri fra sko­len. Og det er ikke som utøver, men som til­skuer. Hvor­dan skal sam­fun­net kla­re å set­te gren­ser når det har gått så langt? Fare­ne er sto­re når sam­fun­net leg­ger opp til at barn skal få gjø­re hva de vil, for en artist som har troll­bun­det halve kongeriket.

Vi må hel­ler ikke fri­kjen­ne for­eld­re­ne i den­ne sam­men­heng. Man­ge er nok med på å finan­siere kon­sert­bil­lett, kost og losji for at deres barn skal få del­ta i sirkuset.

Indi­rek­te er de voks­ne med på å bidra til at sko­len kom­mer leng­re ned på prioriteringslisten

Selv­sagt skal barn få opp­le­ve sine ido­ler. Men en strek må set­tes og den går man langt over når bil­let­ter kjø­pes for mang­fol­di­ge tusen kro­ner og skole­hver­da­gen påvirkes.

Vi kan si mye om den­ne gene­ra­sjo­nens barn og ten­årin­ger, men det er på tide å inn­se at vi er i ferd med å ska­pe en ver­den hvor de unge får det de øns­ker, så len­ge man­ge nok vil det. Hvis det­te set­tes i sam­men­heng med demo­kra­ti må vi spør­re oss selv om defi­ni­sjo­nen av begre­pet kan­skje er struk­ket vel langt. Sam­fun­net vi er i ferd med å ska­pe set­ter ikke bare press på for­eld­re som ikke har mulig­het til å beta­le tusen­vis av kro­ner for at deres barn skal få være en del av masse­hys­te­ri­et. Men hvem har spurt bar­na som ikke har fått bil­lett om hvor­dan de føler det å være ute­luk­ket fra den hys­te­ris­ke gle­den og fel­les­ska­pet som opp­står ved å være en del av «gjen­gen»? Og hva med dem som ikke er inter­es­sert i Jus­tin Bie­ber, som ned­la­ten­de blir omtalt som «haters»?

Justin Bieber på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)

Jus­tin Bie­ber på Tele­nor Are­na 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)

For­fat­ter og komi­ker Are Kalvø kom­men­ter­te tid­li­ge­re den­ne uken i Aften­pos­ten «vik­tig­he­ten» av ten­ta­men. Det er klart at ten­ta­men ikke er det man mim­rer til­ba­ke til når man blir vok­sen, men det er også en prø­ve som for­be­re­der ele­ve­ne til eksa­men. Uvik­tig er den nød­ven­dig­vis ikke. I utgangs­punk­tet er det i teori­en uskyl­dig at barn får opp­le­ve sine ido­ler, men vi har alle sett bil­de­ne og kao­set det­te skap­te da Bie­ber entret Oslo i fjor som­mer. Om noen år vil kan­skje Bie­ber-fan­sen le av det­te hys­te­ri­et. Var det vir­ke­lig verdt å kjem­pe for Jus­tin Bie­ber i 2013?

TEMA

M

usikk

7 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Comments are closed.

til toppen