Marine Le Pen og Front nationals grenser

«Schen­gen? Jeg skal få slutt på Schen­gen. Den har gjort lan­det vårt til en ankom­sthall, har sendt mafia til lan­det vårt!» Marine Le Pen, i rød jakke og svarte bukser, går videre til faren Tyrkia rep­re­sen­ter­er og uttaler set­nin­gen hun skal spinne rundt hele kvelden: «Mitt første tiltak vil være å få tilbake Frankrikes grenser!» 

Klokken er litt over 21.30 på Zénith i La Vil­lette, nordøst i Paris 17. april. Denne mandagskvelden det ingen rock­ekon­sert her, men klokken 20.20 startet et hei­dun­drende møte med Front nation­als pres­i­dent. Salen er nesten fylt til ran­den. Nesten 6000 Marine Le Pen-sym­pa­tisør­er har kom­met hit for å beju­ble henne, poli­tik­eren som enkelte tilhen­gere betrak­ter som en «ny Jeanne d’Arc som ikke vet det selv». 

«Nasjon­al­isme er ikke aggres­siv, den vokser utover seg selv. Men man må ikke glemme at i 1939 var det Léon Blum som erk­lærte krig mot Tysk­land», sier Charles Dela­por­to rolig, en 80-åring som har vært Front nation­al-medlem siden 1988.

Ivrig flag­gvift­ing på Front nation­als val­gkamp­møte (foto: Simon Fontvieille).

På tri­bunene som er satt opp av røde plas­tikkstol­er, er det ikke bare snakk om blink­ende pins, ban­nere med «Marine som pres­i­dent» og franske flagg som svinges hver gang kan­di­dat­en set­ter inn et støt eller et ekstra engas­jerende utrop. Folke­massen stam­per, klap­per, tram­per i halvmør­ket. Mot en av veg­gene kaster en pros­jek­tor de lysende bok­stavene i Marine Le Pens kam­pan­je-slagord: «I folkets navn». Det visuelle rom­met er fylt av blått-hvitt-rødt. 

Det må sies at det franske flaggets farg­er er vesentlige for Front nation­als kan­di­dat ved pres­i­dent­val­get. For skal vi tro henne er det ved val­get i 2017 intet min­dre enn «sivil­isas­jo­nen som står på spill». 

«Våre mot­standere tror at Frankrikes tid er for­bi, at vi må gå videre til andre ting, selge alt på bil­ligsalg og velte oss i en gjørme av utem­met glob­alis­er­ing. Men så har du patri­otene som vet, eller snarere føler, at Frankrikes tid lig­ger foran oss, at det er ved å være seg selv at Frankrike best kan beskytte sine barn…» rop­er Marine Le Pen.

Anto­nio Dar­ris­seau (18), medlem av ung­dom­sor­gan­isas­jo­nen FNJ (Front Nation­al Jeunesse). (foto: Simon Fontvieille).

«Vi er hjemme hos oss selv! Vi er hjemme hos oss selv!» lyder tilhengernes tak­t­faste svar. 

Hva som skal til for at Frankrike skal være «seg selv», vet Marine Le Pen svaret på: Sett opp grensene.

«Med meg ville det ikke ha vært noen Mohamed Merah!»

Nasjon­al prefer­anse ved anset­telser, et fran­sk sam­funn «plaget» av skikker inn­ført av den uten­landske befolknin­gen og «ban­de­lovene» i forste­dene. For ikke å glemme de mange ankla­gene mot «sys­temet» bestående av elitene i poli­tikk og medi­er. «Gi oss Frankrike tilbake, for pokker!», utbry­ter FN-lederen.

Alle Front nation­als klas­sikere er med, men noen pre­sis­eringer må til­føyes. Marine Le Pen anser seg som den nasjonale uavhengighets eneste vok­ter, og hun erk­lær­er at hun med det samme hun får mak­ten vil «organ­is­ere et møte mel­lom stat­sled­erne (i EU-lan­dene, red.anm), men uten de europeiske institusjonene.”

For å stoppe den «enorme innvan­drin­gen», «som er drama­tisk for Frankrike», og som med­før­er, hvis man skal tro Marine Le Pen, en «tred­je-ver­den-gjøring» av lan­det, for­langer den blå rosens kan­di­dat «en øye­b­likke­lig utset­telse av den lovlige innvan­drin­gen, for å utrede situ­asjo­nen», og inn­føre en mer «drastisk» innvandringspolitikk.

Som et sikker­het­stil­tak vil Marine Le Pen, foruten de 15 000 still­in­gene hun vil skape i ordensstyrkene og de 40 000 fengsel­splassene, ta seg av de såkalte S‑merkede (per­son­er som sikker­het­st­jen­esten gir den hem­melige beteg­nelsen ‘klasse S’ som «trussel mot lan­dets sikker­het”) på sin egen måte: «Hvis en S‑merket er utlend­ing, blir ved­k­om­mende utvist til hjem­lan­det». Hvis han har dobbelt stats­borg­er­skap blir han «utvist fra lan­det», og hvis han er fran­sk blir han «fratatt sine rettigheter». 

Og man kan i det min­ste si at Marine Le Pen er over­be­vist om de gode føl­gene hennes tiltak vil få for Frankrike. Etter å ha hevdet at medi­ene og poli­tik­erne prøver å «få oss til å glemme navnene» på ofrene fra de siste ter­ro­ran­grepene og «gå videre til andre sak­er», fort­set­ter hun uten blygsel: «Med meg ville det ikke vært noen Mohamed Mer­ah (S‑merket fran­sk-algerier som sto bak angrepene i mars 2012. red.anm)». «Og draps­mennene på Bat­a­clan som spredte blod over Paris i novem­ber 2015, hadde ikke engang kom­met inn i lan­det vårt!»

Med min­dre Frankrike omringes av en her­metisk mur, er et slikt utsagn i det min­ste dristig. Men det er ikke så vik­tig, for Front nation­als medlem­mer og tilhen­gere jubler. «Islam ut av Frankrike!» rop­er noen bak­erst i salen. Marine Le Pen vet å spille på kollek­tive følelser og har tydeligvis bestemt seg for å gjøre tal­en sin enda litt mer radikal. Bare dager unna første runde lig­ger alle de fire tet-kan­di­datene på rundt 20 pros­ent opp­slut­ning på meningsmålin­gene. Man må skille seg ut.

Tilhengernes sang, molotov-cocktail og Femen

Uansett, hvis det er én grense som er her­metisk, er det grensen mel­lom Front nation­als medlem­mer og dem som reg­n­er seg som anti-fas­cis­ter. Allerede fra klokken 18.20 har rundt 60 av de sist­nevnte flokket seg rundt met­rostasjo­nen på Porte de Pan­tin. Poli­ti­folk og sikker­hetsstyrk­er med hjelmer og skjold sper­rer veien for dem ved Zénith de la Vil­lette. Åtte laste­bil­er står park­ert langs veien som led­er til Marine Le Pens møte. Ved siden av selve Zénith står det tret­ten til, sam­men med en anti-opprørsbil. 

Dagen før i Aubervil­li­er, under en antifascis­tisk demon­strasjon mot FN-led­erens ankomst, kastet et femti­talls per­son­er pros­jek­til­er mot poli­ti­et, som svarte med å skyte tåre­gass. «Hvis Marine Le Pen kom­mer for­bi utløs­er hun en tred­je ver­den­skrig!» sier Thi­a­go Alves Da Sil­va, medlem av Anony­mous’ pari­siske fel­lesskap, og vis­er fram en Guy Fawkes-maske. Litt lenger unna stem­mer en annen «antifa»-forkjemper, Kamel, i med le Chant de Par­ti­sans (Par­ti­san­er­san­gen, den franske mot­stands­beveg­elsens sang under andre ver­den­skrig, red. anm). 

«Det er hyggelig, når man har med slike vichy­is­ter å gjøre (tilhen­gere av Vichy-regimet, red.anm)», sier den unge man­nen i en fortrolig tone, han snakker om Front nation­als medlemmer.

Par­la­mentsmedlem­met Gilbert Col­lard esko­rteres av poli­ti­et til Front nation­als val­gmøte mens fornærmelsene hagler fra mot­demon­stran­ter. (foto: Simon Fontvieille).

I 19-tiden kom­mer Gilbert Col­lard, par­la­mentsmedlem for Gard og FN-tilknyt­tet, for å delta på møtet. En molo­tov-cock­tail kom­mer susende og knuser i en gul flamme ikke langt fra par­la­mentsmedlem­met. Fornærmelsene hagler idet poli­ti­et går imel­lom: «Stikk! Pell deg vekk! Dust, fascist!» 

«Pøh, det er de som er fas­cis­tene, dette er knebling av ytrings­fri­heten!» sier rep­re­sen­tan­ten til Vox Pub­li­ca idet poli­ti­et og FNs ordensvak­ter esko­rter­er ham inn til møtet.

Hvis sam­men­støtene mel­lom poli­ti­et og mil­i­tante antifas­cis­ter fort­set­ter frem til klokken 20.30, vil ingen klare å bryte bar­ri­eren som ordensstyrkene har satt opp. Bort­sett fra tre medlem­mer av den fem­i­nis­tiske beveg­elsen Femen, faste uroele­menter på FNs sam­linger, som klar­er å komme seg helt fram til Zénith. Den første av dem fanges og bringes ut av vak­tene klokken 19.15. Rundt 20.35, akku­rat idet Marine Le Pen sier alt ondt hun kan komme på om mus­limske slør, klar­er en annen å komme seg opp på sce­nen i et brøkdelssekund, før hun slenges i bakken og føres ut av sikker­hetsvak­tene. «Der ser man hvor­dan de forstyrrer møtet til den eneste kvin­nen som forsvar­er kvin­ner!» sier Front nation­als pres­i­dent hån­lig. En halv­time senere blir en tred­je Femen-aktivist plukket opp i nærheten av flokken av TV-kam­er­aer. «Hurpe! For­bannede hore!», rop­er en ung tilhenger med briller.

Klokken 22.30, etter en siste opp­for­dring til å «slåss for seier», beg­yn­ner tilhenger­skaren å for­late Zènith de la Vil­lette. For Hervé, en 42 år gam­mel høyere funksjonær fra Paris og tjueårig medlem av FN, var møtet «prikkfritt, Marine var i kjempeslag.» 

Avs­lut­nin­gen av Front nation­als val­gkam­parrange­ment: Tilhen­gere flokker seg om Marine Le Pen (i rødt i midten). (foto: Simon Fontvieille).

Men ikke kom her og si at forsla­gene Front nation­al frem­mer tilhør­er det ekstreme høyre. «Jeg men­er at det er det egentlige høyre», svar­er Aude, en stu­dent på 22 år. 

Uten­for sel­ger noen ung­dom­mer eksem­plar­er av l’Action fran­caise for 4,50 euro. TV-kanalen La Une har hengt seg opp i ordet «Frex­it». På Porte de Pan­tin har et togsett på metroens lin­je fem slup­pet ut en skokk med tilhen­gere på vei hjem fra møtet. En utelig­ger med flekkete bukser, led­saget av en forkom­men hund, tig­ger blant de reisende. Ett av FNs frem­ste argu­menter for ikke å ta imot innvan­drere er at man må pri­or­itere å hjelpe Frankrikes egne hjem­løse. Men i lin­je 5s togsett er det ingen som gir så mye som en mynt til den ulykke­lige. Kan­skje Marine Le Pens tro­faste tilhen­gere har en grense rundt hjertet?