Asterix – iscenesetter vår samtid i Antikkens univers

Intervju med Jean-Yves Ferri, manusforfatter til det nyeste Asterix-albumet Italia rundt på tvers.

Den frans­ke manus­for­fat­te­ren Jean-Yves Fer­ri står – blant annet – bak den humo­ris­tis­ke tegne­se­ri­en «De Gaul­le på stran­den» (Dar­gaud), der vi møter den frans­ke pre­si­den­ten De Gaul­le (le Géné­ral) som ser til­ba­ke på sine brag­der og poli­tis­ke merit­ter inn­imel­lom beda­ge­lig strand­liv og sol­bru­ning.

Nå har Fer­ri og teg­ne­ren Didi­er Con­rad sig­nert sitt tred­je Aste­rix-album. Etter «Aste­rix og pik­ter­ne» (2013) og «Cæsars papy­rus» (2015), gir duo­en ut «Ita­lia rundt på tvers» (norsk over­set­tel­se ved Svein Erik Søland).

Albu­met kom ut i Frank­ri­ke 19. okto­ber i et opp­lag på rekord­sto­re to mil­lio­ner eksemp­la­rer (i fransk­ta­len­de land til sam­men) og hav­net raskt på best­sel­ger­lis­ten i Frank­ri­ke. Totalt er det nå solgt fem mil­lio­ner av den lil­le gal­le­rens even­tyr, med over­set­tel­ser til fem­ten språk. I Nor­ge kom album nr. 37 i den gal­lis­ke saga­en ut 20. novem­ber.

For å få lite inn­blikk i suk­ses­sen til de bart­kled­de gal­ler­ne, brin­ger Vox Pub­li­ca her med et inter­vju med for­fat­ter Jean-Yves Fer­ri. Ved Teu­ta­tes!

Vox Pub­li­ca: Hvor­dan ble idé­en til det sis­te Aste­rix-albu­met født?

Jean-Yves Fer­ri: – Vi valg­te «Ita­lia rundt på tvers» blant to, tre and­re muli­ge idé­er som jeg had­de skre­vet. Didi­er Con­rad fore­slo Ita­lia og vi syn­tes beg­ge at det­te var et bra reise­mål. For med unn­tak av Roma, har jo Aste­rix og Obe­lix ald­ri vært på besøk i Ita­lia! Idé­en om et ritt med hest og vogn bestem­te vi oss for tid­lig. Det­te bød jo på mulig­he­ter til å rei­se rundt i Ita­lia, et land sam­men­satt av fle­re bysta­ter. Der­med kun­ne de tap­re gal­ler­ne besø­ke Sie­na, Firen­ze, Vene­zia… Det­te pas­set dess­uten Didi­er vel­dig godt siden han had­de kjempe­lyst til å ska­pe et mer action­fylt even­tyr! Tan­ken var også å vise en Obe­lix som øns­ket å stå på egne bein. I det­te 37. albu­met prø­ver han å bli mer selv­sten­dig: Her er det han som hol­der i tøm­me­ne i løpet av rit­tet!

De tap­re gal­le­re kla­re til start. Illust­ra­sjon fra albu­met Ita­lia rundt på tvers. (Egmont Pub­lish­ing).

I den­ne his­to­ri­en del­tar alle folke­sla­ge­ne i hele det romers­ke riket i rit­tet rundt omkring i Ita­lia. Har Brexit og den øken­de nasjo­na­lis­men i Euro­pa hatt noe å si for det­te sce­na­ri­et?

– For oss var hoved­tan­ken å vise Ita­lia, så nyhets­sa­ker som Cata­lo­nias selv­sten­dig­het tok oss litt på sen­gen. Det var ikke noe vi had­de tenkt på. Rit­tet kan også sees som en sam­men­lig­ning og da selv­føl­ge­lig til utvik­lin­gen av den euro­pe­is­ke unio­nen. Hol­der vi på å dol­ke hver­and­re i ryg­gen her i Euro­pa? Er vi soli­da­ris­ke? Aste­rix mener jo at «den vir­ke­li­ge fien­den er den romers­ke vin­ne­ren». Hvis René Gos­cin­ny had­de skre­vet den­ne his­to­ri­en i sin tid, vil­le han utvil­somt gjort den noe mind­re pre­get av spen­ning enn det vi har.

Hvor­dan påvir­ker nyhets­bil­det og det som skjer i ver­den his­to­rie­ne deres mer gene­relt?

Illust­ra­sjon: Egmont Pub­lish­ingcb

Aste­rix og Obe­lix — full fart Ita­lia rundt.

– Aste­rix har helt fra star­ten av vært en tegne­se­rie som iscene­set­ter vår sam­tid i Antik­kens uni­vers. Jeg prø­ver så godt jeg kan å fin­ne ele­men­ter som kan til­sva­re hver­and­re. Gos­cin­ny og Uder­zo skap­te et lite uni­vers som kan bru­kes til å ta opp for­skjel­li­ge tids­epo­ker. Jeg fant for eksem­pel ut at jeg kun­ne side­stil­le Inter­nett og brev­duer i det for­ri­ge albu­met, «Cæsars papy­rus» (utgitt i 2015, norsk over­set­tel­se Svein Erik Søland, red.anm.).

Det­te er det tred­je Aste­rix-albu­met som du og Didi­er Con­rad står for. Har dere fun­net frem til deres egen måte å sam­ar­bei­de på?

– Du kan si at vi tar oss litt fle­re fri­he­ter. I Cæsars papy­rus skap­te vi Karn­u­te­nes skog der drui­de­ne sam­les og gav på den måte his­to­ri­en en noe mer magisk og fan­tasi­pre­get dimen­sjon. Når det gjel­der karak­te­re­ne, viser vi Cæsar i per­son­lig utvik­ling som blir sta­dig mer opp­tatt av sitt ansikt utad. Obe­lix øns­ket jeg å til­fø­re en litt mer filo­so­fisk og føl­som side.

Hvor­dan for­løp over­ta­kel­sen fra Albert Uder­zo? For­tal­te han hvor­for han valg­te dere?

– Å nei­da, han bare lot oss sty­re ale­ne fra førs­te stund! Han duk­ker opp for å gi grønt lys og støt­te fra tid til annen. Hans direk­te inn­gri­pen har helt enkelt vært moralsk støt­te, noe vi også set­ter utro­lig stor pris på.

Når det gjel­der sce­na­rio, hel­ler dere mest mot Gos­cin­ny eller Uder­zo? Det sis­te albu­met inklu­der­te en hel rek­ke ord­spill…

Jean-Yves Fer­ri, manus­for­fat­ter til Aste­rix — Ita­lia rundt på tvers. (foto: Anna Rosa­ti)

– Å kom­me inn i den lil­le gal­le­rens ver­den har ikke vært en enkel opp­ga­ve. Jeg over­tok et uni­vers som ikke var mitt og måt­te spør­re meg selv om jeg vil­le kla­re å gi liv til det. Jeg er ikke Gos­cin­ny. Imid­ler­tid inspi­re­res jeg av sti­len hans, hans «musikk», vel viten­de at hver gang må det ska­pes nye toner.

Hvor­dan er det å fyl­le sko­ene til sli­ke gigan­ter?

– Vel, det er sto­re sko og kre­ver mye job­bing!

Aste­rix er popu­lær i hele ver­den med unn­tak av USA og Japan… Hvor­dan for­kla­rer du en slik ver­dens­suk­sess og sam­ti­dig den ute­bli­ven­de ame­ri­kans­ke og japans­ke inter­es­sen?

– Tegne­se­ri­er er gene­relt mind­re popu­lært i USA enn i Frank­ri­ke. Det er ikke sam­me pub­li­kum, de ame­ri­kans­ke comics har ikke sam­me for­mat, opp­sett, eller sam­me pris… Og hvor­dan skul­le ame­ri­ka­ne­re kun­ne kjen­ne seg igjen i de ukue­li­ge gal­ler­ne? Når det gjel­der Japan, så skil­ler Aste­rix seg alt­for mye fra deres egen tegne­se­rie­stan­dard man­ga.

Så Aste­rix er både noe sær­egent fransk og vel­dig uni­ver­selt?

– Aste­rix står for huma­nis­tis­ke ver­di­er som frem­mer tole­ran­se. Når Uder­zo og Gos­cin­ny moret seg med ulik­he­ter mel­lom folk og kul­tu­rer, var det i bunn og grunn for å få frem det de har til fel­les.

Tror du at Aste­rix og Obe­lix vil over­le­ve sine ska­pe­re?

– De vil leve vide­re så len­ge nye for­fat­te­re har lyst til å gi liv til dem. Og selv­føl­ge­lig så len­ge even­ty­re­ne deres gle­der nye lese­re.

Hva skjer vide­re med seri­en? Er et nytt album i emning?

Om inter­vju­et
Teks­ten er over­satt fra fransk av Camil­la Skog­seth Clau­sen.

– Pro­mo­te­rin­gen som Didi­er og jeg gjør i for­bin­del­se med hver utgi­vel­se er en god anled­ning til å utveks­le tan­ker og idé­er om nes­te num­mer. Der­et­ter må manus­for­fat­te­ren kok­ke­le­re litt på egen hånd, sy sam­men noen dia­lo­ger, og ut ifra det­te må så teg­ne­ren ska­pe nye karak­te­rer, stre­ke opp, farge­leg­ge… Det er en vel­dig grad­vis pro­sess som får liv litt etter litt. Et nytt tegne­se­rie­al­bum er hver­ken fer­dig eller gitt før aller sis­te rute. Så det er ikke bare Aste­rix og Obe­lix som lever det­te even­ty­ret, men vi også!

TEMA

T

egneser
ie

2 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

INGEN KOMMENTARER

KOMMENTÉR

Skriv en kommentar

Bidra til god debatt - skriv under fullt navn. Se våre kommentarregler.

Abonner på kommentarer
til toppen