Asterix – iscenesetter vår samtid i Antikkens univers

Intervju med Jean-Yves Ferri, manusforfatter til det nyeste Asterix-albumet Italia rundt på tvers.

Den franske manus­for­fat­teren Jean-Yves Fer­ri står – blant annet – bak den humoris­tiske teg­ne­se­rien “De Gaulle på stran­den” (Dar­gaud), der vi møter den franske pres­i­den­ten De Gaulle (le Général) som ser tilbake på sine bragder og poli­tiske merit­ter innimel­lom bedagelig stran­dliv og solbruning.

Nå har Fer­ri og teg­neren Didi­er Con­rad sign­ert sitt tred­je Aster­ix-album. Etter “Aster­ix og pik­terne” (2013) og “Cæsars papyrus” (2015), gir duoen ut “Italia rundt på tvers” (norsk over­set­telse ved Svein Erik Søland).

Albumet kom ut i Frankrike 19. okto­ber i et opplag på reko­rd­store to mil­lion­er eksem­plar­er (i fran­sk­tal­ende land til sam­men) og havnet raskt på best­sel­gerlis­ten i Frankrike. Totalt er det nå sol­gt fem mil­lion­er av den lille gallerens even­tyr, med over­set­telser til femten språk. I Norge kom album nr. 37 i den gal­liske sagaen ut 20. november.

For å få lite innblikk i suk­sessen til de bartk­led­de gallerne, bringer Vox Pub­li­ca her med et inter­vju med for­fat­ter Jean-Yves Fer­ri. Ved Teutates!

Vox Pub­li­ca: Hvor­dan ble idéen til det siste Aster­ix-albumet født?

Jean-Yves Fer­ri: – Vi val­gte «Italia rundt på tvers» blant to, tre andre mulige idéer som jeg hadde skrevet. Didi­er Con­rad fores­lo Italia og vi syntes begge at dette var et bra reisemål. For med unntak av Roma, har jo Aster­ix og Obelix aldri vært på besøk i Italia! Idéen om et ritt med hest og vogn bestemte vi oss for tidlig. Dette bød jo på muligheter til å reise rundt i Italia, et land sam­men­satt av flere bystater. Dermed kunne de tapre gallerne besøke Siena, Firen­ze, Venezia… Dette pas­set dessuten Didi­er veldig godt siden han hadde kjem­pelyst til å skape et mer action­fylt even­tyr! Tanken var også å vise en Obelix som øns­ket å stå på egne bein. I dette 37. albumet prøver han å bli mer selvs­tendig: Her er det han som hold­er i tømmene i løpet av rittet!

De tapre gallere klare til start. Illus­trasjon fra albumet Italia rundt på tvers. (Egmont Publishing).

I denne his­to­rien deltar alle folkesla­gene i hele det romerske riket i rit­tet rundt omkring i Italia. Har Brex­it og den økende nasjon­al­is­men i Europa hatt noe å si for dette scenariet? 

– For oss var hov­ed­tanken å vise Italia, så nyhetssak­er som Cat­alo­nias selvs­tendighet tok oss litt på sen­gen. Det var ikke noe vi hadde tenkt på. Rit­tet kan også sees som en sam­men­lign­ing og da selvføl­gelig til utviklin­gen av den europeiske unio­nen. Hold­er vi på å dolke hveran­dre i ryggen her i Europa? Er vi sol­i­dariske? Aster­ix men­er jo at «den virke­lige fien­den er den romerske vin­neren». Hvis René Goscin­ny hadde skrevet denne his­to­rien i sin tid, ville han utvil­somt gjort den noe min­dre preget av spen­ning enn det vi har.

Hvor­dan påvirk­er nyhets­bildet og det som skjer i ver­den his­to­riene deres mer generelt? 

Illus­trasjon: Egmont Pub­lish­ingcb

Aster­ix og Obelix — full fart Italia rundt.

– Aster­ix har helt fra starten av vært en teg­ne­serie som isce­ne­set­ter vår samtid i Antikkens univers. Jeg prøver så godt jeg kan å finne ele­menter som kan tilsvare hveran­dre. Goscin­ny og Uder­zo skapte et lite univers som kan brukes til å ta opp forskjel­lige tid­se­pok­er. Jeg fant for eksem­pel ut at jeg kunne side­s­tille Inter­nett og brevduer i det for­rige albumet, «Cæsars papyrus» (utgitt i 2015, norsk over­set­telse Svein Erik Søland, red.anm.).

Dette er det tred­je Aster­ix-albumet som du og Didi­er Con­rad står for. Har dere fun­net frem til deres egen måte å samar­bei­de på? 

– Du kan si at vi tar oss litt flere fri­heter. I Cæsars papyrus skapte vi Kar­nutenes skog der druidene sam­les og gav på den måte his­to­rien en noe mer magisk og fan­tasipreget dimen­sjon. Når det gjelder karak­terene, vis­er vi Cæsar i per­son­lig utvikling som blir stadig mer opp­tatt av sitt ansikt utad. Obelix øns­ket jeg å til­føre en litt mer filosofisk og føl­som side.

Hvor­dan for­løp over­takelsen fra Albert Uder­zo? For­t­alte han hvor­for han val­gte dere?

– Å nei­da, han bare lot oss styre alene fra første stund! Han dukker opp for å gi grønt lys og støtte fra tid til annen. Hans direk­te inngripen har helt enkelt vært moral­sk støtte, noe vi også set­ter utrolig stor pris på.

Når det gjelder sce­nario, heller dere mest mot Goscin­ny eller Uder­zo? Det siste albumet inklud­erte en hel rekke ordspill… 

Jean-Yves Fer­ri, manus­for­fat­ter til Aster­ix — Italia rundt på tvers. (foto: Anna Rosati)

– Å komme inn i den lille gallerens ver­den har ikke vært en enkel opp­gave. Jeg over­tok et univers som ikke var mitt og måtte spørre meg selv om jeg ville klare å gi liv til det. Jeg er ikke Goscin­ny. Imi­dler­tid inspir­eres jeg av stilen hans, hans «musikk”, vel vitende at hver gang må det skapes nye toner.

Hvor­dan er det å fylle skoene til slike giganter? 

– Vel, det er store sko og krev­er mye jobbing!

Aster­ix er pop­ulær i hele ver­den med unntak av USA og Japan… Hvor­dan fork­lar­er du en slik ver­denssuk­sess og sam­tidig den ute­blivende amerikanske og japanske interessen?

– Teg­ne­serier er generelt min­dre pop­ulært i USA enn i Frankrike. Det er ikke samme pub­likum, de amerikanske comics har ikke samme for­mat, oppsett, eller samme pris… Og hvor­dan skulle amerikanere kunne kjenne seg igjen i de ukuelige gallerne? Når det gjelder Japan, så skiller Aster­ix seg alt­for mye fra deres egen teg­ne­seri­e­s­tandard man­ga.

Så Aster­ix er både noe sære­gent fran­sk og veldig universelt? 

– Aster­ix står for human­is­tiske verdier som frem­mer tol­er­anse. Når Uder­zo og Goscin­ny moret seg med ulikheter mel­lom folk og kul­tur­er, var det i bunn og grunn for å få frem det de har til felles.

Tror du at Aster­ix og Obelix vil over­leve sine skapere? 

– De vil leve videre så lenge nye for­fat­tere har lyst til å gi liv til dem. Og selvføl­gelig så lenge even­tyrene deres gled­er nye lesere.

Hva skjer videre med serien? Er et nytt album i emning? 

Om inter­vjuet
Tek­sten er over­satt fra fran­sk av Camil­la Skogseth Clausen.

– Pro­mo­terin­gen som Didi­er og jeg gjør i forbindelse med hver utgivelse er en god anled­ning til å utvek­sle tanker og idéer om neste num­mer. Deretter må manus­for­fat­teren kokkelere litt på egen hånd, sy sam­men noen dialoger, og ut ifra dette må så teg­neren skape nye karak­ter­er, streke opp, farge­legge… Det er en veldig grad­vis pros­ess som får liv litt etter litt. Et nytt teg­ne­serieal­bum er hverken fer­dig eller gitt før aller siste rute. Så det er ikke bare Aster­ix og Obelix som lever dette even­tyret, men vi også!

TEMA

T

egneser
ie

2 ARTIKLER FRA VOX PUBLICA

FLERE KILDER - FAKTA - KONTEKST

1 KOMMENTAR

  1. […] entre­tien 100% fran­co-norvégien pub­lié le 20 novem­bre 2017 sur le site Vox Pub­li­ca. Illus­tra­tion de Havard Legreid et tra­duc­tion de Camil­la Skogseth […]

til toppen