Nå flyttes skoletentamener og permisjoner innvilges for at fans, såkalte beliebere, skal få se superstjernen under hans tre konserter på Telenor Arena denne uken. Diskusjonen vekker mange følelser og viser de ulike synspunktene i det politiske landskapet. Foreldre har sviktet og skolene har fulgt etter. Hvilken presedens setter samfunnet for de unge når hverdagens plikter og gjøremål får vike for at barn skal få se sitt store idol?
Ungdomsskolene i Ålesund valgte å flytte norsktentamen etter en stor pågang av permisjonssøknader i de dagene Bieber skal ha konserter i Norge. Roar Aasen, rektor ved en av ungdomsskolene, forsvarer i debatten endringene i skoleplanen.
Han argumenterer for at demokrati og innflytelse fra elevene er viktig
Selv om argumentene i seg selv kan fremstå gode, er det årsaken til endringen som er det store problemet; nemlig en ung sanger fra Canada, skapt av sosiale medier. Om elevene mener dette er en seier for demokratiet, kan diskuteres. Men Aasen er nok den mest populære rektoren i landet akkurat nå.
Bieber-fans under konserten på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC:by-nc-sa)
Bieber ble oppdaget som trettenåring gjennom videotjenesten YouTube i 2007. Han har oppnådd stor suksess internasjonalt med tre studioalbum og diverse faneffekter. I dag er artisten den med mest følgere på Twitter, og bak ham står en horde av svært dedikerte fans. Hvordan han fremstår og den nære kontakten med fansen gjennom sosiale medier gjør artisten til et interessant kulturfenomen. Hans vei til stjernehimmelen, fra en helt vanlig trettenåring til superhelt, kan foruten musikken være en stor faktor for den ekstreme utbredelsen av den uhelbredelige Bieber-feberen.
Å være fanatisk eller oppslukt av en artist eller skuespiller er ikke noe nytt. Vi har alle drømt oss vekk i plakater av de store idolene på barnerommet. Men i denne saken handler det også om en form for massehysteri der Bieber-fansen oppfører seg uansvarlig og overemosjonelt. Pubertalt, med andre ord. Det store problemet blir når en artists fanskare forårsaker at skolen stopper opp, og dagdrømmene tar over hverdagen.
Dette gir feil signaler til andre deler av samfunnet.
Musikkulturen har alltid påvirket og tatt del i samfunnet ellers, men denne debatten handler ikke om hvordan Elvis sin hoftevrikking og flørtende blikk gjorde kvinner mo i knærne. Eller hvordan jenter besvimte av The Beatles. Det handler ene og alene om tenåringer sin rett til å gå på konsert og dermed få fri fra skolen. Og det er ikke som utøver, men som tilskuer. Hvordan skal samfunnet klare å sette grenser når det har gått så langt? Farene er store når samfunnet legger opp til at barn skal få gjøre hva de vil, for en artist som har trollbundet halve kongeriket.
Vi må heller ikke frikjenne foreldrene i denne sammenheng. Mange er nok med på å finansiere konsertbillett, kost og losji for at deres barn skal få delta i sirkuset.
Indirekte er de voksne med på å bidra til at skolen kommer lengre ned på prioriteringslisten
Selvsagt skal barn få oppleve sine idoler. Men en strek må settes og den går man langt over når billetter kjøpes for mangfoldige tusen kroner og skolehverdagen påvirkes.
Vi kan si mye om denne generasjonens barn og tenåringer, men det er på tide å innse at vi er i ferd med å skape en verden hvor de unge får det de ønsker, så lenge mange nok vil det. Hvis dette settes i sammenheng med demokrati må vi spørre oss selv om definisjonen av begrepet kanskje er strukket vel langt. Samfunnet vi er i ferd med å skape setter ikke bare press på foreldre som ikke har mulighet til å betale tusenvis av kroner for at deres barn skal få være en del av massehysteriet. Men hvem har spurt barna som ikke har fått billett om hvordan de føler det å være utelukket fra den hysteriske gleden og fellesskapet som oppstår ved å være en del av «gjengen»? Og hva med dem som ikke er interessert i Justin Bieber, som nedlatende blir omtalt som “haters”?
Justin Bieber på Telenor Arena 16. april 2013 (foto: NRK P3, CC: by-nc-sa)
Forfatter og komiker Are Kalvø kommenterte tidligere denne uken i Aftenposten «viktigheten» av tentamen. Det er klart at tentamen ikke er det man mimrer tilbake til når man blir voksen, men det er også en prøve som forbereder elevene til eksamen. Uviktig er den nødvendigvis ikke. I utgangspunktet er det i teorien uskyldig at barn får oppleve sine idoler, men vi har alle sett bildene og kaoset dette skapte da Bieber entret Oslo i fjor sommer. Om noen år vil kanskje Bieber-fansen le av dette hysteriet. Var det virkelig verdt å kjempe for Justin Bieber i 2013?