Reportere uten grenser støtter journalister og bloggere som undertrykkes og trues, undersøker hvordan det står til med presse- og ytringsfrihet verden over og lager håndbøker og andre ressurser for journalister og borgerjournalister. De siste årene har organisasjonen fått mer oppmerksomhet internasjonalt, og denne uken fikk aktivistene en kraftig økonomisk dytt i ryggen. Tyske Roland Bergers pris for menneskeverd for 2009 er tildelt Reportere uten grenser, og prisbeløpet er ikke snauere enn 900.000 euro (ca. 8 millioner kroner).
Vox Publica var til stede da prisen ble gjort kjent i Berlin onsdag. — Beløpet tilsvarer over en fjerdedel av Reportere uten grensers årlige budsjett, sa organisasjonens nestleder Hervé Deguine. Reportere uten grenser har hovedkontor i Paris og nasjonale foreninger i ni land.
Pengene kommer godt med. Roland Berger Stiftung, som deler ut prisen, har sammenstilt tilgjengelig materiale om presse- og ytringsfrihetens kår i verden i dag (se sammendrag i pdf). Det er ikke lystig lesning. Ifølge organisasjonen Freedom House mangler over 80 prosent av verdens befolkning tilgang til frie medier. Drap på, arrestasjoner av og trusler mot journalister har økt kraftig det siste tiåret, selv om den forbedrede situasjonen i Irak bidro til at antall drap i 2008 falt for første gang på mange år.
Statistikk over drepte journalister det siste tiåret. Ulike kriterier gir noe ulike tall (kilde: Roland Berger Stiftung)
– Beløpet er så stort at man virkelig kan utrette noe — dette er ikke bare en utmerkelse. Til sammen håper vi at dette sender et signal som de som er truet også får med seg, slik at de ser at de har økt mulighet for å få støtte, sa Tysklands tidligere utenriksminister Joschka Fischer. Han er et av medlemmene i komiteen som valgte ut prisvinneren, sammen med blant andre fredsprisvinnerne Kofi Annan og Mohammed Yunus.
Sensur via nettkommentarer
Nettsensur er et av områdene Reportere uten grenser er særlig opptatt av, og de publiserte for kort tid siden sin årlige oversikt over “internetts fiender”. Nettsensuren tiltar massivt, og man har merket seg en ny trend med “deltakende sensur” i autoritære stater, sa Astrid Frohloff, leder for organisasjonens tyske forening.
– Myndighetene bruker blant annet innleide journalister til å påvirke opinionen ved deltakelse i fora på nettet. Det foregår de reneste kommentarslag. Det åpner nye muligheter for å utøve sensur, sa Frohloff.
Nettets betydning for pressefriheten kan også illustreres på andre måter. Av journalister som satt fengslet i 2008 kom den største andelen, 45 prosent, fra nettmedier. 42 prosent arbeidet i trykte medier. Ifølge Reportere uten grenser stengte myndigheter i 2008 for første gang flere blogger og nettmedier enn tradisjonelle medier.
Undersøkelser og direkte støtte
Reportere uten grenser vil bruke prispengene på ulike prosjekter. Arbeidet med research om lokale forhold skal styrkes. Eksempelvis har organisasjonen gjort undersøkelser i områder preget av væpnet konflikt i Den demokratiske republikken Kongo. Den tyske foreningen har nå planer om å undersøke forholdene i de russiske provinsene grundigere.
Et annet hovedområde er direkte økonomisk og annen støtte til truede journalister og deres familier. Her kan støtten for eksempel gis i form av dekning av advokatutgifter, tilstedeværelse ved rettsmøter, støtte til medisinsk behandling og hjelp til etterlatte. Reportere uten grenser er involvert i støttearbeidet for den afghanske journalisten Sayed Kambakhsh, sammen med blant annet flere norske organisasjoner. Representanter for Reportere uten grenser møtte Kambakhsh i januar:
– Vi vil også bruke noe av midlene til økt støtte til journalister som må flykte. Dette er ofte journalister som arbeider i borgerkrigslignende situasjoner der de fort risikerer å bli hatobjekter, sa Frohloff.
Et annet initiativ er oppstart av en eritreisk radiostasjon som skal sende fra Paris. Eritrea er et av landene i verden med minst ytringsfrihet, ifølge Reportere uten grensers egen årlige indeks. Vox Publica har tidligere skrevet om den svenske journalisten Dawit Isaak, som fremdeles sitter fengslet i Eritrea.
Autoritære tendenser i Vesten?
Reportere uten grenser konsentrerer sitt arbeid om forholdene i autoritære stater eller lovløse områder. De senere årene er det tatt flere kontroversielle politiske initiativer for sterkere kontroll av nettytringer og straff for nettbrukere også i Europa. Vox Publica spurte Deguine om han er bekymret for om de vestlige demokratiene er i ferd med å lære av autoritære stater.
– Det er stadig en stor forskjell på demokratiske land og undertrykkende land. Men internett er et felt hvor reglene ikke er fastsatt ennå, svarte han. Deguine viste til at Reportere uten grenser deltar i et arbeid for å få internasjonale aktører som Yahoo til å respektere grunnleggende rettigheter i land som Kina, men uten at de må stenge sin virksomhet der.
Roland Berger-prisen er på totalt 1 million euro. Prisen for 2009 deler Reportere uten grenser med den iranske menneskerettighetsaktivisten Shirin Ebadi, som ble tildelt 100.000 euro. Næringslivsmannen Berger har donert kapitalen til stiftelsen, 50 millioner euro, fra sin egen personlige formue.