På landskonferansen for skolebibliotekarer 2009 i regi av Biblioteksentralen var vi så heldige å få to forelesninger av en av de store internasjonale kapasitetene på skolebibliotek, Dr. Ross J. Todd fra Rutgers University, New Jersey. Han er også leder av CISSL – Center for International Scholarship in School Libraries. Et av mottoene hans lyder: ”Don’t water rocks!”
I en mindre gruppesamtale spurte Ross hva deltakerne ville ta med seg hjem til sine egne skoler, og da var det spontane svaret fra en av deltakerne nettopp: ”Don’t water rocks!” – ” ikke kast bort krefter på gold grunn”.
Skolebibliotekets utfordringer
Todd presenterte de viktigste ufordringene skolebiblioteket står overfor i dag slik:
- Fra informasjon til kunnskap: Uten elevenes utforskning, ingen begrunnelse for skolebiblioteket.
- ”Evidence-based practice”: Vi må dokumentere at vår praksis gir resultater, hvis ikke blir det bare påstander.
- Bygge team og partnerskap: Uten samarbeidspartnere er det begrensede muligheter for endringer.
- Bruke Web 2.0‑verktøy: Vi må kjenne disse verktøyene for å knytte læring til barnas virkelighet.
- Tenke helt nytt om skolebiblioteket: Vi må skape nye visjoner for morgendagens bibliotek.
Dette skiller seg ikke stort ut fra utfordringene slik vi møter dem i det daglige i den norske skolehverdagen, men vi har ingen forskningstradisjon for å løse problemer og forbedre våre tjenester.
Nedlasting og transport
Ross’ utgangspunkt var at forskningen viser at elevenes bruk av biblioteket og nettbaserte kilder i oppgaver og prosjekter ofte bidrar lite til læring og dannelse av ny kunnskap. Det vanlige er at læreren introduserer emnet med noen referanser i klasserommet, bibliotekaren følger opp med kilder i biblioteket og på nettet.
Elevene laster ned store mengder informasjon, klipper og limer og prøver å gjøre teksten til sin egen, og lærer seg forskjellige teknikker for å skrive om tekster slik at plagiering ofte ikke blir oppdaget. Evnene til kritisk tenkning og å utøve kildekritikk utvikles ikke.
Vi ser altså mye transport av informasjon, men ikke nødvendigvis transformering av informasjon til ny kunnskap. Fokus legges gjerne på produktet snarere enn å demonstrere grunnleggende forståelse. En viktig observasjon er at veiledningen ikke følges opp under hele prosessen, og at elevene ikke har de nødvendige ferdigheter til å gjennomføre prosjektene. Gruppearbeid fører gjerne til arbeidsdeling mellom elevene, men lite samarbeid utover det.
Fra informasjon til kunnskap
En undersøkende tilnærming til læring innebærer at elevene engasjeres i å utforske ulike og ofte mostridende kilder og ideer, for å bygge ny forståelse og utvikle egne synspunkter og perspektiver. Det handler altså om læring, læring for livet. (Ross bruker begrepet ”deep learning”.) Dette krever stimulerende møter med informasjon – møter som kan fange elevenes interesser og motivere og styre den pågående utforskningen.
Det teoretiske grunnlaget for et slikt paradigmeskifte i utviklingen av den internasjonale informasjons- og bibliotekvitenskapen er lagt av Carol Collier Kuhlthau i boka Seeking meaning; a process approach to library and information services. Første utgave kom i 1993, 2.utgave 2004. Hennes modell for informasjonssøkingsprosessen er basert på forskning gjennom flere år og omfatter en rekke feltstudier med bruk av ulike metoder; observasjon, intervjuer og kartlegginger ved spørreskjemaer til lærere, bibliotekarer og elever. Brukerperspektivet er sentralt og den pedagogiske tilnærmingen er konstruktivistisk. Læring er en prosess der individet aktivt søker å utvide sin forståelse av verden rundt seg.
Kuhlthau deler prosessen inn i seks faser. De seks hovedfasene kan ved første blikk minne mye om modeller vi kjenner fra norsk skole for prosjektarbeid eller problembasert læring. Det nye er at her trekkes hele mennesket inn i prosessen: Det handler både om følelser, tanker og handlinger, og disse sidene påvirker prosessen på forskjellige måter gjennom de ulike fasene. ”Guided inquiry” er den praktiske metoden utformet med utgangspunkt i denne modellen. (Jeg etterlyser en god betegnelse for ”Guided inquiry” på norsk. Veiledet utforsking er det nærmeste jeg kommer. Innholdet er imidlertid klart; det handler om skolebiblioteket som en arena for læring, og om veiledning knyttet til bibliotek og kildebruk gjennom hele informasjonssøkeprosessen)
Et hovedpoeng er at elevene ikke overlates til seg sjøl i utforskningsprosessen. Modellen forutsetter tett oppfølging av elevene av lærer(e) og bibliotekar(er) som samarbeider om å lede elevene gjennom arbeidet slik at dybdekunnskap og forståelse kan utvikles.
Vekk med martyrrollen!
Jeg begynte med ett av Ross Todds råd til oss – Don’t water rocks! — og slutter med et annet: — Don’t play the victim! Skal vi følge hans strategier må vi i mye større grad fokusere på det som er bra, ikke bare ved å peke på skolebibliotekets potensial, men ved å vise hva vi faktisk får til.
Jeg mener vi har mye god praksis i Norge, og det er gjennom praksis at vi har fått mange skolebibliotek av høy standard, ikke minst i de videregående skolene. Slike bibliotek er aldri enkeltpersoners verk, selv om en ildsjel av en bibliotekar ofte er en viktig innsatsfaktor. Støtte fra ledelse og samarbeidende lærere er nødvendig for at skolebiblioteket skal bli en viktig ressurs for å realisere skolenes pedagogiske målsettinger. Aktive skolebyråkrater og interesserte skolepolitikere i kommuner og fylker er heller ikke å forakte. Det er gjennom slikt samarbeid og slik alliansebygging vi har fått de mange gode skolebibliotekene vi har.
School libraries work! heter en liten publikasjon fra Research Foundation med data fra 19 amerikanske stater og én kanadisk provins (last ned i pdf-format, ). Her dokumenteres at gode skolebibliotekopplegg med kvalifisert personale, dvs. med personale som har både bibliotekfaglig og pedagogisk kompetanse, har betydning for elevenes læringsutbytte. Det planlegges å utvide denne undersøkelsen til et internasjonalt prosjekt, og Ross etterlyste norske bidrag og oppfordret oss til å samle data for dokumentere egne resultater.
Oppfølging, nullkonferanse og deling
Konferansen samlet ca 125 deltakere på Olavsgård hotell 26.–27. mars 2009. Nesten halvparten kom fra bibliotek i grunnskolen, mens de øvrige deltakerne fordelte seg på videregående skoler, folke- og fylkesbibliotek, høyere utdanningsinstitusjoner, samt kommunale og fylkeskommunale organer med pedagogiske funksjoner.
Alle foredragene og presentasjonene ligger tilgjengelig på skolebibliotek.ning.com. Dette omfatter PowerPoint-presentasjoner med lydopptak (SlideCast) og tre videoopptak med Ross Todd og Ellen Sundt, foredrag fra parallellsesjonene og referater fra Nullkonferansenes debatter. Det skjedde altså mye annet spennende på konferansen, men jeg har valgt å fokusere på Todds bidrag.
Nullkonferansene (Unconference) var en ny erfaring for mange. Temaene var basert på ønsker fra deltakeren, gruppeledere blei utpekt og hver gruppe valgte to referenter. Det hele fungerte veldig bra. Gjennom den grundige dokumentasjonen av hele konferansen kan mange flere enn de som deltok få glede av foredragene, og mulighet til å delta i de videre diskusjonene om aktuelle skolebibliotekspørsmål. Det handler om deling av kunnskap og erfaringer, og det er en utfordring til oss alle om å følge opp.
Kilder
Kuhlthau, Carol Collier (2004) Seeking meaning: a process approach to library and information services. 2. ed. Westport, CT.
Kuhlthau, Carol Collier (2006) Guided inquiry: learning in the 21st century Westport, CT.
School libraries work! Research Foundation
Todd, Ross James (2009) School libraries and learning – What are the challenges?
Landskonferanse for skolebibliotek 2009.
Todd, Ross James (2009) Guided inquiry: learning in the school library
Landskonferanse for skolebibliotek 2009.
Om artikkelen
Artikkelen ble først publisert i Bok og Bibliotek nr. 3, 2009. Lenker er lagt til av redaksjonen.
[…] This post was mentioned on Twitter by Ida Aalens linker. Ida Aalens linker said: Fra klipp og lim til dyp kunnskap http://bit.ly/dCWyi6 […]