Visste du at du kan finne ut hvilket postnummer en gateadresse har hos Postens Elektroniske Postadressebok? At du på vinteren kan laste ned isvarsel for hele landet hos Kystverket? At du kan laste ned værvarsel fra Meteorologisk institutt hos Yr.no? Eller at du kan se hvor mye penger de ulike politiske partiene har fått i støtte på partifinansiering.no? Dette er gode eksempler på informasjon det offentlige gjør tilgjengelig for innbyggerne, og det kommer til å komme langt flere slike eksempler i årene som kommer.
Derfor har jeg begynt arbeidet med å lage et nettsted som kan samle informasjon om offentlige data. Dette nettstedet skal ha adressen data.norge.no! Når både USA, England, Spania, Danmark, New Zealand og Australia har gjort det, er det på tide at vi også gjør det! Målsetningen er at dette nettstedet skal være en møteplass for alle som arbeider med viderebruk av offentlige data. At offentlige data kan brukes av andre enn de etatene og kommunene som har samlet dem inn har nemlig et stort verdiskapingspotensial. Kanskje noen kan lage en tjeneste som sender vær- og isvarsel til deg på mobiltelefonen når du tenker på å dra ut med båten? En tjeneste som peker ut veien til det nærmeste bysykkelstativet? Eller kanskje en tjeneste som varsler deg hvis det er veiarbeider langs den veien du pleier å gå, sykle eller kjøre til jobb, slik at du kan ta en annen vei og unngå kø?
Dette temaet har blitt diskutert flittig det siste året, og mange gode og konstruktive innspill har dukket opp gjennom debatter både på NRKbeta, på Origo-bloggen og på nettmagasinet Vox Publica sin blogg Fakta først. Det har også vært inspirerende å se det arbeidet Sondre Bjellås har lagt ned i wikien datakilder.no, og det dugnadsbaserte kartleggingsarbeidet til Olav Anders Øvrebø og Vox Publica der de har samlet inn datakilder i et regneark som er redigerbart for alle på nettet og nå nylig no.ckan.net.
Jeg trenger deres hjelp til å utvikle nettstedet data.norge.no som en god oversikt over de offentlige datakildene som er tilgjengelige for viderebruk. Hva synes dere er viktig? Hva bør vi ta hensyn til? Hva slags informasjon bør det være på nettstedet? Hvilke typer datasett er viktigst? Hva er det viktig å vite om dataene for å kunne gjenbruke dem i praksis?
Si deres mening her — eller via andre kanaler, som Twitter eller e‑post. Vi er åpne for innspill for å lage et godt nettsted på data.norge.no, og gjøre offentlige data tilgjengelige på en god og hensiktsmessig måte.
OPPDATERING FRA REDAKSJONEN: Se Aasruds innlegg på Teknologirådets seminar.
Du kan også se mange kommentarer til frokostmøtet og offentlige data via Twitter-stikkordet #offdata.
Se blogginnlegg fra Svein Ølnes om temaet.
Publisering av offentlige data på nett er flott, men det krever omtanke knyttet til personvern og privatliv for personer og foretak. Jeg har ikke funnet noen risikovurdering i Teknologirådets rapport “Fra Altinn til alt ut?”.
Reglement for økonomistyring i staten § 4 inneholder krav om at all styring, oppfølging, kontroll og forvaltning i staten skal tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet. Risikostyring skal gi større sikkerhet for at vesentlige mål nås på ulike nivåer ved å avdekke svakheter i forutsetningene for at målene kan nås, og legge til rette for nødvendige tiltak.
Så vidt jeg kan forstå, bør et slikt nettsted jevnlig gjennomføre en sollid risikovurdering. Det er ikke lett, men desto viktigere for det er mange interessenter som kan oppleve uønskete konsekvenser. Selv om hvert enkelt informasjonselement som legges ut ikke er sensitivt, så vet vi nå mye mer om muligheter for å kople og analysere også anonymiserte data. Derfor vil denne portalen kreve god opplæring i informasjonssikkerhet i alle virksomhetene som skal legge ut data.